Sheffra Dzamara (t.v.) sammen med en venn under en markering på tre-årsdagen for bortføringen av mannen fra et forstad i Harare. Foto: Jeffrey Moyo

Krever svar om regimets overgrep i Zimbabwe

For tre år siden forsvant demokrati-aktivisten Itai Dzamara i Zimbabwe. Dette er et av mange brudd på menneskerettigheter som den nye regjerningen, som ledes av menn fra militæret, blir konfrontert med.

Av Jeffrey Moyo /Harare og Jan Speed Sist oppdatert: 16.03.2018 11.44.25

– Menneskerettigheter og tidligere overgrep er et ømt punkt for president Emmerson Mnangagwa, sier rettighetsforkjemper og professor Brian Raftopolous til Bistandsaktuelt.

Det var i november i fjor at de militæret gjennomførte et kupp for å tvinge Robert Mugabe til å gå av. Mnangagwa ble satt inn som en nye president. Han påstår nå at han støtter demokrati og en liberalisering av økonomien. Men han og flere andre av soldatene som sitter i regjeringen spilte en sentral rolle i massakre som skjedde sør i landet i 1980-årene. De var også sentrale i arbeidet med å true og undergrave opposisjonen i forbindelse med valgene på 2000-tallet.

 

Fortidens brudd på menneskerettigheter

Det er også en rekke enkeltsaker som opptar sivilsamfunnet i Zimbabwe. Journalist og politisk aktivist Itai Dzamara  var populær i Zimbabwe for sin «Occupy Africa Unity Square»-kampanje mot tidligere president Robert Mugabe. Dzamara ble kjent da han leverte et brev direkte til Mugabe om å trekke seg som president i 2014.

Om morgenen 9. mars 2015 ble Dzamara bortført av ukjente menn mens han var hos en frisør i forstaden Glenview i Harare.

– Helt siden mannen min ble bortført, har jeg følt meg trist fordi vi vet ikke hvor han er. Politiet gjør ikke noe i det hele tatt. De er helt tause. Jeg ber den nye regjeringen om å hjelpe oss med å finne Itai. Si noe om ham, vi trenger ham – død eller levende, sier Dzamaras kone Sheffra til Bistandsaktuelt.

– Vi krever svar fra regjeringen om hva som har skjedd med Itai. Regjeringen gjør ingenting med forsvinningen. Den såkalte etterforskningen var bare overfladisk, og det er veldig beklagelig. Jeg har prøvd å kontakte den såkalte nye regjeringen, men ingenting har skjedd. Det viser at det ikke er noen ny åpenhet i det hele tatt, sier Patson Dzamara, Itais bror.  

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International er også bekymret for den savnede aktivisten.

– Vi ber Zimbabwes regjering om å følge opp sin forpliktelse når det gjelder menneskerettigheter ved å sikre at det blir en full etterforskning av Dzamaras forsvinning. I FNs menneskerettighetsråd i Genève i 2016 lovet regjeringen å forsterke søket etter Dzamara, og vi vil se at det faktisk skjer, sier Cousin Zilala, direktør i Amnesty International i Zimbabwe.

– Det vi egentlig ønsker, er at den nye regjeringen viser at det er en annerledes regjering enn den forrige: at de prioriterer menneskerettigheter, at de sikrer at alle innbyggere har sivile og politiske rettigheter, og at det blir en forbedring når det gjelder økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i Zimbabwe, legger Zilala til.

 

Rettsoppgjør et valgkamp-sak

Professor Raftopolous mener opposisjonen og sivilsamfunnet har nå et ansvar og mulighet til å belyse overgrep som regjeringspartiet  ZANU-PF og sikkerhetsstyrkene tidligere har stått bak. De har kartlagt brudd på menneskerettigheter helt siden 80-tallet.

– Dzamaras forsvinning var ikke den første. En person ble bortført i min organisasjon. Det er grupper innen staten som handler uten å bli stilt til ansvar. Nå sier sivilsamfunnet til Mnangagwe: Om du mener alvor om at du ønsker dialog og demokrati, fortell oss hva som har skjedd med Dzamara. Og dersom han er blitt drept, gi oss hans levninger, sier Raftopolous. Nylig var han i Bergen som gjest hos Christian Michelsen Institutt.

Rettighetsorganisasjoner vil ha åpenhet om volden som ble brukt av hæren i Matabeleland-provinsen på 80-tallet og om de brutale angrepene mot opposisjonstilhengere i forbindelse med valgene på 2000-tallet, spesielt i 2008.

-– Presidenten har blod på hendene. Han liker ikke å blir spurt om dette. Han sier at landet må se framover. Dette er hans svake punkt, sier Raftopolous. Han mener hele landet og spesielt ofrenes familier har krav og behov for at sannheten diskuteres offentlig.

– Det er mange som venter på svar.

– Selv om det var stor begeistring og en omfavnelse av de militæret da de styrtet Mugabe, sitter likevel de vonde minne dypt i folk, sier Raftopolous.

Publisert: 16.03.2018 11.44.24 Sist oppdatert: 16.03.2018 11.44.25