Stadig flere jenter går på skole. Dette eleven er fra Karachi i Pakistan. 

Foto: UN Photo/John Isaac

– Konservative krefter truer jenters rettigheter

8. MARS: En fersk FN-rapport viser at likestilling er nødvendig for å oppnå bærekraftsmålene. Men det er det ikke alle som ønsker, mener FOKUS-leder Gro Lindstad.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 08.03.2018 07.09.31

I oppkjøringen til kvinnedagen lanserte UN Women en ny rapport om kvinners situasjon sett i lys av FNs bærekraftmål. Hensikten er å vise hvorfor likestilling er nødvendig for å nå disse målene innen 2030.

Rapporten viser blant annet at: 

  • Kvinner er overrepresentert blant verdens fattige.
  • 1 av 5 kvinner har opplevd partnervold.
  • Menn tjener 23 prosent mer enn kvinner globalt.
  • Kun 13 prosent av landbruksjord eies av kvinner.
  • Kun 23,7 prosent av verdens folkevalgte er kvinner.
  • Av verdens forskere er 28,8 prosent kvinner.

 Lenger nede i saken finner du en mer detaljert gjennomgang. 

 

Fremskritt

Gro Lindstad er daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS), som er nasjonalkomité for UN Women i Norge. Selv om det fortsatt er langt igjen før kvinner har samme rettigheter som menn, minner FOKUS-lederen om fremskrittene som er gjort det siste året.  

– Land som Liberia og Kirgisistan har vedtatt lover som forbyr vold i hjemmet. Island innførte lovpålagt likelønn. Stadig flere kvinner stiller til valg. Fem nye land innførte lover mot barneekteskap. I Tunisia er det nå forbudt for voldtektsmenn å gifte seg med offeret for å slippe straff.  I Saudi Arabia får kvinner nå lov til å ta sertifikat, sier hun  og legger til.

– I Norge får fotballjentene samme lønn som gutta når de spiller landskamper. Og vi har fått en kvinnelig utenriksminister for første gang!

Lindstad befinner seg i New York i forbindelse med UN Womens årlige sesjon, som starter mandag. Siden forrige konferanse har kampen for likestilling fått ny giv med  #metoo-bevegelsen. Selv om den foreløpig ikke når alle, tror Lindstad kampanjen kan få store ringvirkninger også i fattige deler av verden. 

– Det finnes mange land med store utfordringer som #metoo ikke har nådd. Men om kampanjen vekker diskusjoner om underliggende maktstrukturer, kan dette få globale konsekvenser. Vi trenger en likestillingsrevolusjon, og den kan #metoo være et startskudd til. Diskusjonene må tas i FN og med myndigheter, næringsliv og med befolkning i land hvor det fremdeles er store forskjeller, sier hun.

 

Sterke motkrefter

Problemet er at mange ikke ønsker slike endringer, påpeker FOKUS-lederen. Det blåser en ”konservativ vind” gjennom store deler av verden, mener hun, og den truer med å rasere mye av det kvinneforkjempere har bygget opp.

– I mange land jobber sterke krefter for å snevre inn jenters rett til å bestemme over sin egen kropp, velge om de skal ha barn, når de skal ha barn, hvor ofte de skal ha barn, til prevensjon og muligheten til å ta abort.

Lindstad nevner i fleng: I Polen ble et forslag om fullt abortforbud behandlet i parlamentet i fjor (og forkastet etter massive protester). I USA har president Donald Trump kuttet støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) og gjeninnført ”gag rule”, som forbyr organisasjoner som mottar amerikansk bistand å drive abortveiledning.

– Og i flere latinamerikanske land har kristenkonservative fått mer innflytelse. Ikke bare katolikker, men også konservative frikirkemiljøer. Dette er en utfordring som går på tvers av land og religioner, sier hun.

 

Kvinner og bærekraftsmålene

UN Womens rapport går igjennom hvert av de 17 bærekraftmålene. Under følger en oppsummering, hele rapporten kan du lese her.  

 

Mål 1: Utrydde fattigdom

Kvinner er overrepresentert blant fattige. 330 millioner kvinner og jenter lever på under 1,9 dollar om dagen. Det er 4,4 millioner flere kvinner enn menn. Kvinner eier mindre landbruksjord, har svakere arverettigheter, færre muligheter til å ta opp lån, lavere lønn, mer ubetalt arbeid og dårligere tilgang til velferdsgoder. Dette gjør dem økonomisk avhengig av partneren sin og øker sjansen for å forbli fattig.

 

Mål 2: Utrydde sult

I nesten to tredeler av verdens land er matsikkerheten dårligst for kvinner. Ved stigende matpriser, tørke, oversvømmelse og uår, fungerer kvinnen ofte som ”støtdemper”. For å brødfø familien spiser kvinnene ofte mindre selv, samtidig som de bruker mer energi på å skaffe og tilberede mat til husholdet enn de ville gjort i normalår. 

 

Mål 3: God Helse

Svake sosiale og økonomiske rettigheter, kjønnsrelatert vold, mer ubetalt arbeid, lengre arbeidsdager og helseskadelige arbeidsforhold forringer kvinners helse. Dessuten er kvinner sårbare under graviditet og fødsel i land med dårlig helsevesen. I 2015 døde 303.000 kvinner i barsel.

 

Mål 4: God utdanning

I 2015 gikk 90 prosent av alle jenter på skole, nesten ti prosentpoeng mer enn ved tusenårsskiftet. Men de regionale forskjellene er store. I mange land i sørlige Afrika er halvparten av jentene hjemmeværende. Sosiale normer, behov for hjelp i hjemmet og dårlig sikkerhet og sanitære forhold på skolen, bidrar til at mange jenter blir hjemme.   

 

Mål  5: Likestilling mellom kjønnene

Likestilling er en menneskerett som skal gi begge kjønn like rettigheter og muligheter til å bestemme over eget liv. Kvinners tilgang til utdanning, helsetjenester, arbeid og juridiske rettigheter er nødvendig for å skape utvikling i et land. Her er vi langt fra mål, ifølge FN-rapporten:  

  • I 18 land har menn rett til å hindre kvinner i å ta arbeid.
  • I 39 land har kvinner svakere arverettigheter. 
  • 49 land mangler lover som beskytter kvinner fra vold i hjemmet.
  • Én av fem kvinner under 50 år har blitt utsatt for fysisk eller psykisk vold fra partneren det siste året.
  • 750 millioner kvinner giftet seg før fylte 18.
  • Hvert år blir 15 millioner nye jenter giftet bort.
  • 200 millioner kvinner og jenter i 30 land er kjønnslemlestet.
  • Kvinner utfører 2,6 ganger mer ubetalt arbeid enn menn.
  • I september 2017 var 23,7 prosent av folkevalgte kvinner, men dette er en dobling siden år 2000.
  • Bare halvparten av kvinner tar egne informerte valg om sex og bruk av prevensjonsmidler når de er i et forhold.
  • Av alle som eier landbruksjord, er bare 13 prosent  kvinner.
  • Færre kvinner enn menn eier mobiltelefon.
  • Kvinners bruker internett 5,9 prosent mindre enn menn. 

 

Mål 6: Rent vann og gode sanitærforhold

I 80 prosent av husholdningene uten innlagt vann, er det kvinnens oppgave å gå til brønnen. Dette tar ofte mye tid og krefter. Mangel på rent vann utgjør ofte en større helserisiko for kvinner enn menn, blant annet under fødsel og barnestell. De er også mer utsatt for bakteriesykdommer som trakom, som skyldes dårlige sanitære forhold.

 

Mål 7: Ren energi til alle

1,1 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet, og 3 milliarder mennesker bruker brennbare energikilder som kull og parafin i husholdningen. 4,3 millioner mennesker dør som følge av forurenset luft i hjemmet. 60 prosent av disse er kvinner. 

 

Mål 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Dersom kvinner har egen inntekt, får de mer makt hjemme. Studier viser at barna også får det bedre når mor tjener sine egne penger. Likevel er bare 63 prosent av kvinner mellom 25 og 54 år er del av den globale arbeidsstyrken, sammenlignet med 94 prosent av menn. En mann tjener i snitt 24 prosent mer enn en kvinne.

 

Mål 9: Innovasjon og infrastruktur

28,8 prosent av verdens forskere er kvinner. Bare 1 av 5 land har full likestilling på dette området. Jobber innen innovasjon er dominert av menn, og i mange fremvoksende industrier er kvinner ofte fanget i lavtlønnede og risikoutsatte yrker i servicebransjen. 

 

Mål 10: Mindre ulikhet

Kvinner tjener mindre enn menn. Ifølge rapporten foreligger det stadig mer bevis på at et kjønnsbalansert arbeidsliv ikke bare viktig i seg selv, men også for å øke effektiviteten og produktiviteten i et land.

 

Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn

Stadig flere mennesker flytter til byer. I mange byer i utviklingsland er flertallet av innflytterne kvinner. Dette har mange fordeler, som bedre tilgang til helsetilbud, utdanning, jobb og økt selvstendighet.  Samtidig møter kvinner andre typer problemer i byene enn menn, som personlig sikkerhet i kollektivtrafikken. Mangel på rent vann og gode sanitære forhold, rammer ofte kvinner hardere enn menn. 

 

Mål 12: Ansvarlig forbruk og produksjon

Studier viser at kvinner bruker kollektivtransport oftere enn menn, som oftere velger bilen. Dersom man satser på trygg, offentlig transport, sykkelveier og bedre gatebelysning, vil dette gagne kvinner.

 

Mål 13: Stoppe klimaendringene

Klimaendringer rammer kvinner og barn hardest. Klimaendringer fører til mer ekstremvær, som flom, skogbranner og tørke. Kvinner og barn 14 ganger større sannsynlighet for å dø i slike naturkatastrofer. 

 

Mål 14: Livet under vann

Forurensing av ferskvann og marine økosystemer har en negativ påvirkning på både kvinner og menns helse og livskvalitet. Om kvinner rammes hardere, finnes det ikke statistikk på, ifølge FN-rapporten.

 

Mål 15: Liv på land

Mellom 2010 og 2015 forsvant 3,3 millioner hektar skog. Dette rammer både kvinner og menn, men på forskjellig vis. Siden kvinner eier mindre grunn enn menn, er de mer avhengige av skog og allmenninger når de skal sanke ved, finne mat og for til dyrene. Ved avskoging rammes dermed kvinner ekstra hardt.

 

Mål 16: Fred og rettferdighet

Menn har større sannsynlighet for å bli drept på slagmarken enn kvinner, men kvinner er mer utsatt for overgrep, bortføringer og tortur. I over halvparten av alle kvinnedrapene i 2012 sto partneren eller et familiemedlem bak. Dobbelt så mange kvinner som menn ble drept av partneren sin. 44.000 kvinner ble drept av sin egen partner i 2012. 

 

Mål 17: Samarbeid for å oppnå målene

For å oppnå likestilling, mener UN Women at mer bistand må gå til kvinneprosjekter, at man øker støtten til organisasjoner som jobber for kvinners rettigheter, forbedrer statistikk med kjønnsindikatorer (mye statistikk er ikke delt inn i kvinne og mann) og jobber for at likestilling inngår som mål i alle lands politikk og nasjonalbudsjetter.

 

Daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad. (Foto: Julie Lunde Lillesæter)

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.03.2018 00.01.52 Sist oppdatert: 08.03.2018 07.09.31