Ei høy hengebru over Aguarico-elva er porten inn i landsbyen Sinangoe. Foto: Nicola Ókin Frioli

Ecuador: Kofanfolket ønsker ikke gull, men grønne skoger

Kofanfolket i Ecuador har nylig lyktes i å stoppe gullgruvedrift i sitt opprinnelige territorium i Amazonas. De 1300 kofanindianerne har fått annullert 52 gruvekonsesjoner i et område med størst biologisk mangfold i Ecuador.

Av Lise Josefsen Hermann Sist oppdatert: 02.01.2019 07.30.23

Foran oss tårner ei høy hengebru over Aguarico-elva. Etter noen minutters gange i imponerende høyde trer vi inn i landsbyen Sinangoe, en av kofanfolkets landsbyer her i ecuadoriansk Amazonas. De utstråler kraft, kofanene, der de står med sine trespyd, grønne eller svarte kjortler, fargesprakende kjeder og smykker med dyretenner.

 

Gullfeber og flekkete fisk

En av kofanene som møter oss i Sinangoe, er 26-årige Alex Lucitante. Han er blant dem som har gått i spissen for å verne kofanfolkets territorium mot gullgruvedrift.

– Våre forfedre har fortalt oss at våre liv er forbundet med dette territoriet. Det samme er vår kunnskap og visdom. Vi er urbefolkningen her, i denne jungelen, i disse territoriene. Derfor bor vi her, og her kommer vi også til å dø, sier den unge indianeren, fast i blikket.

Kofanfolket lever i Colombia og Ecuador. I Ecuador teller de om lag 1300 mennesker, fordelt på fem større og sju mindre landsbyer.

I begynnelsen av 2017 begynte det å komme mange folk utenfra til kofanfolkets territorium rundt landsbyen Sinangoe. Gullfeberen raste, og det er masse gull i området. Men invasjonen utenfra skapte stor bekymring i Sinangoe, husker en av landsbyens kvinnelige ledere, 30 år gamle Erika Narvaéz.

– Fiskene i elva begynte å få flekker. Det blir brukt masse kjemikalier i gullgravingen. Vi ville ikke ha forurensning her, så vi begynte å kjempe imot, forteller Erika Narvaéz.

Forurensning av tungmetaller er et av de store problemene i forbindelse med småskala gullgruvedrift, som det var snakk om i kofanterritoriet.

 

Dicaprio og jaguaren

Kofanfolket fikk støtte fra blant andre den internasjonale organisasjonen Amazon Frontlines, som har Leonardo Dicaprio Foundation som en av sine viktigste donorer. Utstyrt med droner, viltfeller og GPS gikk kofanfolket til forsvar av territoriet sitt, som var invadert av utenforstående fra andre deler av Ecuador og fra Colombia, som alle var smittet av gullfeber.

Når du kaster blikket ut over det grønne havet, som regnskogen kan se ut som, så stråler alt av liv. Det er som å være i en helt annen verden, en helt annen virkelighet enn den vi opplever i byene, i sivilisasjonen.

Ifølge registreringer fra Field Museum of Chicago er området hjemsted for over 3725 plantearter, 650 fuglearter og femti arter pattedyr, blant dem endemiske og truede arter som brillebjørnen, tapiren, edderkoppapen og jaguaren. Områdene er sårbare, og selv beskjeden skogsdrift kan ha katastrofale konsekvenser for den lokale floraen og faunaen.

De indianske folkene har et forhold til trærne, naturen, dyrene, jungelen, territoriet som det kan være vanskelig for oss cucama, som de kaller hvite mennesker, å forstå. Vi flytter fra leilighet til leilighet, fra by til by. Rotløse, moderne verdensborgere om spyr ut CO2 på våre flyreiser og vår livsstil generelt. Kontrasten til kofanfolket, med sine trespyd og rolige, naturlige vandring gjennom Amazonas, kan nesten ikke være større.

Alex prøver tålmodig å forklare deres kosmovisjon på et språk som vi cucamas kan forstå.

- For oss kofaner er det ikke slik at jungelen er mindre verdt enn meg som menneske. Vi er like. Derfor passer vi på territoriet. Vi kalles A'indekhufolket som passer på territoriet.

 

De usynlige folkene

Mens Alex forteller om jungelens sjeler, er andre av landsbyens beboere i gang med å planlegge en detaljert oversikt, en innholdsfortegnelse, over folkets territorium. Det skal hjelpe dem med å gjøre krav på et større territorium, der kofanfolket tradisjonelt har bodd og vandret som et slags nomadefolk. Det handler om å registrere plantemedisin, hellige steder, gode jaktområder og fiskeplasser, kirkegårder og så videre.

– Det er liv overalt i jungelen. I fossene. I elvene. Jaguaren. Anakondaen. De er sjeler, som er en del av vår historie. Vi passer også på territoriet for å passe på sjelene, jungelens ånder. De usynlige folkene. For hvis ikke vi kjemper for dem – hvem gjør det da? Hvis ikke vi passer på dem, passer vi heller ikke på oss selv. En Kofan kan ikke leve uten territoriet sitt. Det ville være som å stenge en jaguar inne på et sted den ikke kan finne mat. Uten territoriet vårt vil ikke vi kofanere eksistere mer.

To rettssaker mod den ecuadorianske staten har ført til annulleringer av 52 gruvekonsesjoner i kofanfolkets territorium. Konsesjonene skulle ha en varighet på 25 år.

 

Trusler mot miljøforkjempere

I november hadde Ecuador besøk av Victoria Tauli-Corpuz, som er FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter. Hun sendte etterpå en oppfordring til Ecuadors regjering om «å treffe foranstaltninger som beskytter urfolks rettigheter, og setter dem over etterspørselen etter naturressurser».

Kofanfolkets kamp har ikke vært uten risiko. Da de begynte å patruljere territoriet sitt mottok de flere ganger trusler, forteller Alex.

– Gullgraverne sa blant annet at dersom de så kofanere i området, ville de gå til angrep med macheter.

Etter rettssakene er Alex blitt mer bevisst på farene og risikoen ved å være miljøaktivist. Han forteller at han for eksempel ikke tar bussen alene eller går rundt alene når han er inne i byen.

Ecuador er et av landene i Latin-Amerika som er kjent for en aktiv og kampklar indiansk bevegelse, representert av organisasjonen CONAIE, som imidlertid de siste årene har vært preget av intern politisk splittelse. Den indianske bevegelsen har veltet regjeringer, og det er fortsatt viktig for enhver president å være på god fot med denne befolkningsgruppen. Også i Bolivia har den indianske bevegelsen gjennom årene vært en viktig maktfaktor. Det har gitt resultater: Begge landene har for eksempel flernasjonale grunnlover, som anerkjenner de indianske folkene og deres spesielle rettigheter.

Med seieren over gullfeberen, den ecuadorianske staten og den mulige framtidige forurensningen av deres områder i Amazonas, har kofanfolket statuert et viktig eksempel for andre indianerfolk i Ecuador og andre land: Det er mulig å ta opp kampen.

- Jeg er virkelig glad for denne seieren, den er et eksempel for andre indianerfolk som vil forsvare levemåten sin. Min drøm er at folket mitt kan leve her i fred. At våre barn kan bevege seg fritt i vårt territorium og bade i denne elva, forteller Alex Lucitante.

Jaguaren er ikke sperret inne, den kan fortsatt løpe fritt omkring i det grønne jungelhavet. Og det er fortsatt håp om at Alex’ og Erikas barn skal kunne oppleve brillebjørnen, tapiren og edderkoppapen. Håp om at også de vil føle seg som kofanere, som territoriets forsvarere.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.01.2019 07.30.23 Sist oppdatert: 02.01.2019 07.30.23