NEW, POL, BUS

Sammen med Solberg-regjeringen vil klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) øke bevilgningene til klimatiltak i utviklingsland neste år. Foto: NTB scanpix

Regjeringen: «Et løft for klima og miljø»

Fordi «klima- og miljøutfordringer rammer de fattigste hardest» vil utviklingsminister Nikolai Astrup og klima- og miljøminister Ola Elvestuen bruke mer på skogbevaring, plastforurensing og fornybar energi. Men statsbudsjettets klimaprofil får strykkarakter av deler av opposisjonen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 08.10.2018 09.19.03

Solberg-regjeringen foreslår å bruke 3,4 milliarder på internasjonalt klimaarbeid over Klima- og miljødepartementets budsjett neste år. I tillegg foreslås det å bruke nær 2,6 milliarder på miljø- og klimaarbeid over Utenriksdepartementets budsjett.

Forslagene innebærer blant annet en økning på 200 millioner til regnskogsatsingen, en 250-millioners økning til arbeid mot marin forsøpling, samt en dobling av bevilgningene til fornybar energi. Energisatsingen foreslås til godt over én milliard kroner, og da er ikke ny investeringskapital til Norfund inkludert.

Budsjettforslaget legges frem samme dag som en svært dyster  FN-rapport blir offentliggjort. Der heter det at den globale temperaturøkningen kan ha økt med 1,5 grader i løpet av tolv år:

«Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala verden aldri tidligere sett», ifølge FNs klimapanel.

 

«Løft for klima, miljø og hav»

«Regjeringen gir et betydelig løft til klima, miljø og hav i utviklingspolitikken neste år, og øker bistanden med 674 millioner kroner til disse områdene over bistandsbudsjettet», heter det fra Klima- og miljødepartementet.

I departementets forslag til neste års budsjett heter det blant annet at klimautfordringene bare kan løses gjennom et internasjonalt samarbeid. Ifølge forslaget skal Norge være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet, og sammen med kjøp av klimakvoter er Klima- og skoginitiativet «Norges viktigste bidrag til å redusere utslipp i utviklingsland», ifølge regjeringen.

– Klima og miljø er globale utfordringer som rammer alle, men de fattigste aller mest. Derfor vil regjeringen bruke mer av bistanden på klima og miljø, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en pressemelding.

Ministeren varsler derfor en økning til klima- og skoginitiativet med 200 millioner kroner. Pengene skal blant annet gå til utstyr for å fremskaffe høyoppløselige satellittbilder som bedre kan avdekke avskoging, og vil bety at antall skattekroner brukt på regnskogbevaring neste år vil bli på hele på 3,2 milliarder kroner.

Dét er den største lovnaden noensinne.

– Regnskogen er jordas viktigste naturlige klimaløsning fordi skogen tar opp og lagrer store mengder CO2 fra atmosfæren, sier klima- og miljøministeren.

I 2018 satte regjeringen i gang et nytt bistandsprogram mot marin forsøpling. I budsjettet for 2019 vil innsatsen mer enn dobles til totalt 400 millioner kroner.

– Pengene skal blant annet gå til avfallshåndtering i utviklingsland, slik at avfallet ikke finner veien til havet, sier utviklingsminister Nicolai Astrup (H).

Rundt åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år, ifølge anslag.

– Havet fylles med søppel, og vi må stoppe utviklingen før det er for sent. Derfor har vi lansert et eget bistandsprogram mot marin forsøpling, og i budsjettet for 2019 foreslår vi å øke innsatsen til 400 millioner kroner, sier Astrup.

Som utviklingsministeren annonserte fra scnen under Global Citizen-festivalen i New York for halvannen uke siden, har regjeringen ambisjoner om å sette av hele 1,6 milliarder kroner over de fire neste årene til dette formålet.

 

Over én milliard til fornybar energi

– Fornybar energi er nøkkelen til å kombinere økt levestandard med lavere klimagassutslipp. Manglende tilgang på energi er fortsatt et hinder for utvikling. Derfor vil vi øke bevilgningen til fornybar energi til over én milliard kroner i 2019, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.

Økningen som er foreslått vil innebære at støtten til fornybar energi mer enn fordobles fra 495 millioner i 2017 til over 1,1 milliard i 2019.

«Bevilgningen til fornybar energi dekker støtte til tiltak som bidrar til tilgang til elektrisitet, utbygging av fornybar energi og mobilisering av privat sektor til å delta i slik utbygging. Dette skjer gjennom tiltak som forbedrer investeringsklimaet, slik om kapasitets- og institusjonsbygging, utbygging av strømnettet og støtte til lokale strømløsninger. Bevilgningen er særlig rettet mot land i Afrika».

I tillegg «Fornybar-milliarden» kommer ny kaptal til det statlige investeringsfondet Norfund. Totalt vil nær1,9 milliarder kroner bli overført fondet i ny forvaltningskapital neste år, ifølge budsjettforslaget. Ved å inkludere Norfunds nye kapital, kan utviklingsministeren fremheve at regjeringens satsing på fornybar energi beløper seg til rundt to milliarder, totalt sett:

– Norfund oppfyller kravet om at investeringer i fornybar energi skal utgjøre om lag halvparten av tilført kapital. Det gjør at Norfund er et viktig supplement til regjeringens bevilgning til fornybar energi, sier Astrup.

 

Klimainnsatsen slaktes

Budsjettforslaget ble, ved en tilfeldighet, lagt fram samme dag som den dramatiske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). En innsats uten sidestykke i menneskehetens historie må til hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, fastslår IPCC. Men en slik innsats er det vanskelig å få øye på i statsbudsjettet, mener MDG og SV og flere miljøorganisasjoner (se sidespalte).

– Dette budsjettet er en parlamentarisk avskjedssøknad. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det lukker døra for KrF, når Hareide sier at klima og global fattigdom, vår tids største solidaritetssak, er en prioritet, sier MDGs Une Aina Bastholm.

Ifølge NTB antydet Miljøpartiet De grennes talsperson dermed at det er klimasaken som kan få KrF til å vende høyresiden ryggen. Også SV, som kan ende opp som støtteparti for en eventuell ny regjering, er kritisk til klimasatsingen i budsjettet.

– Regjeringen viderefører dagens politikk, som blant annet vil bidra til å kutte i regnskog, i stedet for klimakutt. Samtidig utsetter de å oppdatere bilavgiftene. Da når vi ikke våre klimaforpliktelser, noe som er skremmende når FN i dag har lagt fram en rapport som viser at det virkelig haster å ta grep for å unngå en alvorlig klimakrise, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til NTB.

Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide betegner den nye IPCC-rapporten som et «alvorlig varsku».

– For å nå målet om et nullutslippssamfunn i 2050, mener vi at innsatsen i klimapolitikken må styrkes betraktelig både innenlands og utenlands, sier han.

  • Det har ikke lyktes Bistandsaktuelt å få et intervju med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i dag.

Norge styrker sin rolle som verdensledende i regnskogbevaring, men undergraver samtidig hele den økte satsingen

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet.

Jubel og skuffelse hos organisasjoner

Flere av miljøorganisasjonene er opprørt over regjeringens prioriteringer.

– Hvis dette statsbudsjettet blir vedtatt, fortsetter regjeringen å styre Norge inn i en verden med voldsomme og ødeleggende klimaendringer. Klimaet trenger ei hel krisepakke. Det regjeringen kom med i dag var ei pakke med plaster, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Natur og Ungdom mener ifølge NTB at FNs ferske klimarapport betyr at norsk oljeproduksjon må trappes ned og avvikles.

– Hvis dagens politikere skal kunne se oss som er unge i øynene i framtida, må de legge om norsk klimapolitikk totalt. Dette betyr slutten for nye oljeprosjekter i Norge, og at vi må starte nedtrappingen umiddelbart, sier organisasjonens leder Gaute Eiterjord.

 

Palmeolje på tanken

Regnskogfondet jubler på sin side for økt støtte til regnskogbevaring, men kritiserer mangel på tiltak mot palmeoljediesel.

– Norge styrker sin rolle som verdensledende i regnskogbevaring, men undergraver samtidig hele denne økte satsingen gjennom fortsatt frislipp for palmeolje i diesel, sier Øyvind Eggen, daglig leder i Regnskogfondet.

Klimapanelets fersk rapport viser til at tiltak for skogbevaring kan bidra med en tredel av klimaløsningen. Samtidig påpeker Regnskogfondets leder påpeker at kun to prosent av internasjonal støtte til klimatiltak går til bevaring av skog.

– Bevaring av regnskogen er en undervurdert klimaløsning, men er også viktig for millioner av mennesker som er avhengig av skogen for sitt livsgrunnlag, sier Eggen.

Han sier den største skuffelsen i budsjettforslaget er at regjeringen ikke innfører noen begrensning i bruken av palmeoljediesel. Resultatet er mer avskoging og høyere klimagassutslipp, mener Eggen:

– Det er helt uforståelig at regjeringen ikke innfører tiltak for å fjerne palmeolje fra dieseltankene. Palmeoljeindustrien er en av de viktigste årsakene til at regnskogen raseres.

 

– Bommer på egne mål

Bistandsbudsjettet for 2019 øker og regjeringa satser på skattebistand i utviklingsland. Men regjeringa bommer på egne klimamål, mener Kirkens Nødhjelp.

Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær, mener det er bra at støtten til klimafinansiering i utviklingsland øker, og fremhever at det er avgjørende for at også utviklingsland skal klare å kutte sine utslipp.

– Likevel må Norge bidra mer for å kutte egne utslipp på hjemmebane. Budsjettet viser at vi vil klare kun 11 prosent kutt innen 2030. Regjeringa er altså langt unna sine egne målsetninger om å kutte 40 prosent, sier Sivertsen i en pressemelding.

 

Vil ha «krig mot kull»

Miljøstiftelsen Zero uttrykker glede over at regjeringen øker bistanden til fornybar energi.

– Det er langt igjen til nivåene fra noen år siden, men dette er en god start på det som bør bli en kraftig opptrapping framover, sier Holm.

Mange utviklingsland har et enormt behov for mer energi. Hvis de baserer sin energivekst på fossil energi, og særlig kull, vil det bli umulig å bremse klimaendringene som rammer de samme landene hardest, fremholder Holm.

Zero mener derfor det er avgjørende å bidra til at de velger fornybar energi.

– Økningen til fornybar energi må også ses i lys av betydelige kutt tidligere år, og det er fortsatt et stykke igjen til tidligere nivå. Verden har ikke råd til ett eneste kullkraftverk til, og Norge må derfor ta initiativ til en global krig mot kull, sier Holm.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.10.2018 09.19.03 Sist oppdatert: 08.10.2018 09.19.03