Lokale redningsarbeidere graver fortsatt fram døde fra ruinene etter jordskjelvet og tsunamien på den indonesiske øya Sulawesi. De jobber under ekstremt vanskelige forhold, og det svært vanskelig å nå fram med nødhjelp til de avsidesliggende områdene.  Foto: NTB scanpix/ AP Photo/ Tatan Syuflana 

Kaotiske forhold for hjelperne på Sulawesi

Dødstallet etter jordskjelvet og tsunamien i Indonesia er nå over 1400. Mer enn 70 000 er fordrevet fra sine hjem. – Folk er desperate. Nødhjelpen når ikke fram til de hardest rammede områdene, rapporterer Cares landdirektør.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 03.10.2018 21.53.29

Mange av landsbyene som ble rammet ligger i svært avsidesliggende strøk. 

– Nå som veier og all annen infrastruktur er ødelagt, er det nesten umulig å nå flere av disse områdene, sier landdirektør Helen Vanwel.

Det er kun militære Hercules-fly som klarer å fly inn og lande i de hardest rammede områdene, forklarer hun. 

– Vi er sjokkert over hvor mange mennesker som er døde og frykter at det blir verre.

Det offisielle tallet på døde etter fredagens jordskjelv- og tsunamikatastrofe har nå steget til over 1400. Samtidig begynner håpet om å redde flere overlevende å ebbe ut. 

Mer enn 70 000 er fordrevet fra sine hjem, ifølge indonesiske myndigheter. 

Flom og jordskred

– Nå må vi konsentrere oss om hvordan vi best kan hjelpe de overlevende. De viktigste behovene til menneskene i og rundt byen Palu er rent drikkevann, mat, medisiner, husly og fungerende sanitære forhold, sier Vanwel til Bistandsaktuelt – på telefon fra Indonesia.

CARE har kontorer i Makassar sør på den katastroferammede øya Sulawesi, der organisasjonen har jobbet i nesten 30 år. Flere av deres lokale partnere er direkte rammet.  

Organisasjonen har sendt ut et kriseteam og er godt i gang med nødhjelpsarbeidet. Men de møter store utfordringer, forteller landdirektøren.  

–  Det er fortsatt ingen elektrisitet i området, og på grunn av flom og jordskred har det vært ekstremt vanskelig å få tilgang til de som er rammet, sier hun.

Folk er også desperate etter å komme seg bort fra de katastroferammede områdene, forteller hun. Minst 5000 mennesker har tatt seg fram til den ene lokale flyplassen i håp om å få sitte på med et av Hercules-flyene. 

– Folk er redde for etterskjelv. Mange har forlatt hjemmene sine, også de husene som ikke er ødelagt, fordi de mangler absolutt alt – mat, vann, elektrisitet og tilgang på internett og mobilnett. De har ingen kommunikasjonsmuligheter. Enhver som har penger nok prøver nå å komme seg bort. 

Gravide og ammende kvinner rammes hardest

Syke, gravide og ammende kvinner er blant de som er aller mest desperate. De hygieniske forholdene og mangel på ernæring rammer denne gruppen enda hardere, forteller landdirektøren. 

– Vi jobber alltid med å hjelpe kvinner og jenter først, sier hun. 

– Vi vet at kvinner alltid blir enda hardere rammet enn menn når slike katastrofer inntreffer. Det er kvinnene som har ansvar for å skaffe mat til barna, det er de som tar vare på familien. Vi vet også at kvinner og jenter oftere blir utsatt for seksuelle overgrep i slike kaotiske situasjoner. Noen blir til og med så desperate at de bytter sex mot mat og andre basisvarer, sier hun. 

Samtidig er noen redde for å forlate hjemmene sine, fordi desperasjonen fører til tyverier og plyndring av de forlatte husene. Kaoset er komplett, forteller Care Indonesias landdirektør. Selv løper hun fra det ene koordineringsmøtet til det andre. Hun har så vidt tid til en ti minutters samtale med Bistandsaktuelt.

Uforutsette vanskeligheter

– Hvordan fungerer koordineringen av nødhjelpen nå?

– Det er fortsatt tidlig å si. Det er fortsatt kaotisk. Men vi deltar på samordningsmøter med de fleste andre frivillige organisasjonene her og myndighetene. Det er egne koordineringsmøter for de ulike arbeidsoppgavene, som for å skaffe ofrene husly, levere drikkevann, beskyttelse av barn etc. 

Men koordineringen og samarbeidet er vanskeliggjort ved at også ansatte hos de lokale myndighetene er blant ofrene, forteller Vanwel videre. 

– Kunne indonesiske myndigheter og nødhjelpsorganisasjonene vært bedre forberedt? 

– Ja og nei. Man tror man har vært godt nok forberedt, og så var man ikke det likevel. For eksempel var ingen forberedt på at tsunamien skulle ta med seg så mye gjørme fra havets bunn. Det skjedde ikke ved forrige tsunami. Og dette har ført til enorme skader og uforutsette vanskeligheter denne gang, sier landdirektøren for Care – før telefonkontakten med Indonesia blir brutt. 

Helen Vanwel, Care Indonesias landdirektør

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.10.2018 21.53.29 Sist oppdatert: 03.10.2018 21.53.29