POL, BNC, ROY, ENT

– Dette er dagen hvor menneskeheten har beseiret terrorismen, dagen hvor barn og kvinner som har vært offer for forfølgelse har seiret over gjerningsmennene for disse forbrytelsene, sa Nadia Murad. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Hvordan bekjempe voldtekt som våpen?

– La oss sammen heve våre stemmer og si: Nei til vold, ja til fred, nei til slaveri, ja til likestilling og menneskerettigheter for alle, sa Nadia Murad i sin nobeltale.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 10.12.2018 15.44.13

Nytter det å undertegne opprop om at voldtekt er et våpen og overgripere må stilles til ansvar? Eller kreve at mineralene i mobiltelefon ikke er fra konfliktområder? Har det vært noen framgang i arbeidet mot vold som våpen i krig?

Den andre prisvinneren, legen Denis Mugwege sa i helgen av vi trenger konkret handling mot denne typen vold.

– Vi må forstå at enhver kvinne som er offer for seksuell vold, må få behandling. Ikke bare medisinsk, men også psykologisk og juridisk. Dette er en rettighet, men kvinnene har ikke rett til dette i landene der dette skjer, sa prisvinneren Denis Mukwege.

– Skurkene som gjør dette, må også vite at verden ikke er likegyldig. De må bli klar over at vi kommer til å ta dem. Krigsforbrytelser og folkemord er dokumentert i Kongo, men rapportene havner i en skuff og ingen bryr seg. Alle har et ansvar for å handle, sa legen.

Han mener at også verdens forbrukere kan handle.

– Vi er alle glade i fine biler, smykker og gadgets. Jeg har selv en smarttelefon. Disse gjenstandene inneholder mineraler som finnes i vårt land. Ofte utvinnes de av unge barn under umenneskelige forhold, ofre for trusler og seksuell vold, sa han i nobelforedraget.

 

Ingen løsning med stor L

– Året Nobels fredspris gir politikere, advocacy-miljøet og forskere mulighet til å reflektere rundt hva vi har oppnådd i arbeidet mot seksualisert vold siden Bosniakrigene, og hva vi må arbeide mer med. Det er fortsatt store gap i den internasjonale responsen til seksualisert vold i krig, sier Anette Bringedal Houge som leder enheten for humanitære behov og analyse i Norges Røde Kors. Hun er tidligere forsker og skrev doktoravhandlingen «Thugs on Trial – Narrating Conflict-Related Sexual Violence in and for International Criminal Justice».

– Seksualisert vold begått i en krigssituasjon er ikke er en avsluttet hendelse når volden er over eller krigen er avsluttet. Det har langsiktige konsekvenser både for den enkelte og samfunnet de er en del av, sier Houge.

Hun mener det er viktig og riktig at overgripere blir holdt ansvarlige, men poengterer at det forhindrer ikke voldens konsekvenser.

– Og volden opprører ikke selv om noen eller mange overgripere blir holdt ansvarlige – det er mer komplekst enn det.

– Det finnes ingen løsning med stor L. Man skal alltid streve mot en løsning og tenke at å oppnå rettferdighet er en ideal det er verdt å kjempe for, inkludert gjennom strafferetten, men andre type tiltak må også med. Konsekvensene av voldtekt avsluttet ikke med domfellelse av overgripere. Man må tenke bredt, sier Houge.

– Det kan være alt fra tiltak på strukturelt samfunnsnivå, sørge for økonomiske og sosiale muligheter eller likestilling.

 

Handlinger på flere plan

Flere tiltak for å bekjempe voldtekt som krigsvåpen trekkes fram av internasjonale eksperter:

  • Sørge for at soldater både i statlige styrker og i uformelle styrker kjenner til at voldtekt er en straffbar forbrytelse.
  • Sikre rask etterforskning av seksualisert vold utført i konfliktsoner, og sørge for at overgripere stilles for retten og blir holdt ansvarlig.
  • Gi kvinner og menn som overlever voldtekt gratis juridisk bistand.
  • Bygge opp et system for psykososialt og medisinsk hjelp
  • Samarbeide med religiøse og lokale ledere for å hindre at kvinner som er blitt voldtatt og deres barn blir utstøtt av lokalsamfunnet.
  • I noen sammenhenger vil en styrking av økonomiske og sosiale forhold være et viktig bidrag for å hindre at krig og konflikt bryter ut.
  • Å styrke likestilling og bedre menns holdninger til kvinner er et arbeid som er brukt med hell i flere latin-amerikanske land.

 

Framgang?

– Har det vært noen framgang i internasjonal rett siden Bosnia-krigene?

– Det har vært en formidabel utvikling innen internasjonal strafferett siden Bosnia-krigene, sier Houge. Hun trekker fram to sider ved dette:

– Internasjonale rettssaker har bidratt til å vise hva slags vold det er snakk om. I motsetning til hvordan man kanskje snakker om denne type overgrep i samfunnet for øvrig så må det skildres helt konkret i retten. Der må man forklare hva som her skjedd. Detaljerte beskrivelse tvinger oss til å forholde oss til realitetene i denne typen overgrep.

Det andre Houge trekker fram er at strafferetten i det enkelte land skal følge utviklingen av den internasjonale strafferetten.

– Den internasjonale strafferetten tar for seg enten de mest ansvarlige eller de mest notoriske, og så skal nasjonal strafferett ta seg av overgripere på lavere nivå, sier Houge.

 

– Seksualisert vold i krig omtales som «et våpen i krig», noen sier det er en «konsekvens av krig» og noen bruker begrepet «strategisk våpen». Hva tenker du om dette?

– Voldtekt er ikke bestandig en strategi i den forstand at det noe som er beordret og tjener en uttalt hensikt i krigsøyemed. Det er det noen ganger. Det er viktig å være forsiktig med å skape hierarkier mellom overgrep. For ofrene oppleves de som like vonde. Enten soldater begår seksuelle overgrep fordi de har muligheten til det eller fordi de ønsker å oppnå et strategisk mål er overgrepet en krigsforbrytelse, sier Houge.

 

 

 

 

Publisert: 10.12.2018 15.33.03 Sist oppdatert: 10.12.2018 15.44.13