Samlede inntekter for Flyktninghjelpen 2007-2017 (mill. kroner): Økte humanitære behov i verden er årsaken til at organisasjonen har vokst kraftig over flere år. Bildet er fra nord-Uganda hvor Flyktninghjelpen-ansatte deler ut mat til mennesker på flukt fra borgerkrigen i Sør-Sudan.

Flyktninghjelpen: «Høykonjunktur» i nød har gitt milliardvekst

På ti år har Flyktninghjelpen femdoblet sine inntekter. Bare i fjor økte inntektene med én milliard kroner. – Skyldes primært økte behov i verden, fastslår assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle. De 10 største norske organisasjonene hadde i 2017 inntekter på 10 milliarder kroner.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 22.06.2018 10.55.01

Flyktninghjelpen er nå Norges klart største internasjonale hjelpeorganisasjon, og har – under Jan Egelands ledelse – etablert seg i den absolutte toppdivisjonen internasjonalt. Organisasjonen har i mange år vokst mye raskere enn de andre store norske hjelpeorganisasjonene.

Da Bistandsaktuelt intervjuet daværende generalsekretær Tomas Colin Archer i 2007 var temaet Flyktninghjelpens store vekst siden årtusenskiftet. En organisasjonsgjennomgang utført av CMI på denne tida konstaterte at organisasjonen vokste for fort og at en «organisatorisk styrking» var helt nødvendig. Archer understreket at manikke hadde planer om ytterligere vekst.

 

Bratt vekstkurve

I 2007 hadde Flyktninghjelpen inntekter på 715 millioner kroner og rundt 1500 ansatte. Siden den gang har organisasjonen vokst i rekordfart. Og veksten har akselerert de siste årene. Fra 2016 til 2017 økte Flyktninghjelpens inntekter igjen kraftig – med rundt én milliard kroner, fra drøyt 3 milliarder kroner til over 4 milliarder, viser regnskapstall.

I 2015 hadde organisasjonen 4600 ansatte, nå har organisasjonen rundt 7400.

– Hovedgrunnen til veksten er rett og slett at behovene har vokst, sier assisterende generalsekretær Geir Olav Lisle.

 

Han viser til at FNs humanitære appeller har økt kraftig i omfang. I tillegg har også antallet flyktninger i verden økt.

 

 

© 2015 Beate Simarud

Geir Olav Lisle, assisterende generalsekretær Flyktninghjelpen

Foto: Beate Simarud / NRC

 

Internasjonal trend

En rekke internasjonale humanitære organisasjoner har hatt en lignende utvikling, ifølge Lisle. For Flyktninghjelpen er det særlig innsatsen i Midtøsten som har økt i omfang.

Nestsjefen i Flyktninghjelpen legger ikke skjul på at det er krevende for en organisasjon å vokse så fort som Flyktninghjelpen har gjort. Organisasjonen jobber nå i 26 land verden over og har 85 prosent av sine ansatte i utviklingsland.

– Den store utfordringen – som vi fokuserer på hele tiden – er å fortsette å levere med høy kvalitet. Det betyr at vi skal være relevante og faktisk gjør en forskjell for de vi prøver å hjelpe. Samtidig er det viktig å utvikle og opprettholde gode og profesjonelle støttefunksjoner: økonomistyring, sikkerhet og så videre.

 

– Gode strategiske valg

Men det er ikke kun «høykonjukturen» i nødhjelpsbransjen som er grunnen til Flyktninghjelpens kraftige vekst. Lisle mener Flyktninghjelpens ledelse har gjort strategiske valgt som har også bidratt til den sterke veksten.

Han peker blant annet på at Flyktninghjelpen har «regionalisert» – det vil si at organisasjonen har etablert en rekke regionale kontorer som har en viss selvstendighet i forhold til hovedkontoret i Oslo. Han trekker også fram det bevisste arbeidet Flyktninghjelpen har gjort opp mot store givere.

– Vi etablerte for eksempel allerede i 2005 et kontor i Brussel. På den måten kom vi tettere på EU som giver. Vi har i dag kontorer i Brussel, Genève, Washington, Addis Abeba, Amman, Berlin og London. Disse kontorene har ulike oppgaver, men det er klart at nærhet til sentrale givermiljøer er viktig.

 

Store internasjonalt

Flyktninghjelpens satsing på nærhet til store givere har gitt resultater. Den norske organisasjonen er i dag ikke bare størst her hjemme, men er nå også en stor humanitær organisasjon i internasjonal sammenheng. I fjor var for eksempel Flyktninghjelpen den organisasjonen som mottok nest mest penger, 716 millioner kroner, fra verdens største humanitære giver: EUs generaldirektorat for humanitær bistand (ECHO).

Fremdeles er norsk UD Flyktninghjelpens største enkeltgiver, men organisasjonen får stadig mindre andel av sine inntekter fra norske myndigheter. I 2011 kom rundt halvparten av inntektene fra norske skattebetalere, mens det i fjor var kun rundt en fjerdedel.

– Det har vært en klar strategi over flere år at vi skal bli ha flere bein å stå på. Og det har vi lykkes godt med. Vi får i dag støtte fra en rekke ulike givere: Norge, EU, britiske DFID, USAID, svenske Sida og andre. Det gir oss større fleksibilitet og selvstendighet, sier Lisle.

– Men bare rundt 2 prosent av inntektene i fjor kom fra private givere. Er ikke det et problem?

– Vi skulle selvsagt gjerne ønske at vi fikk inn mer private penger. Det er et satsningsområde for oss fremover, og vi jobber hardt for å utvide den private giverbasen.

 

– Bestemmer selv

– Små inntekter fra private givere – går ikke det utover uavhengigheten? Er det ikke en fare for at det blir de store givernes prioriteringer, EU, USA og så videre, som styrer hvor dere jobber?

– Vi er helt uavhengige og står fritt til å velge givere og hvilke humanitære situasjoner vi går inn i. For eksempel bruker vi egne penger i Vest-Afrika fordi vi mener det er store behov der. Vi gjøre også prinsipielle vurderinger, for eksempel tar vi ikke imot penger fra Saudi-Arabia til vårt arbeid i Jemen. 

– Støtter Flyktninghjelpen arbeidet for at mer humanitær hjelp skal gå via lokale organisasjoner i utviklingsland og mindre via store, internasjonale organisasjoner?

– Ja, det gjør vi. Mye humanitær hjelp kan gjøres best og mest effektivt av lokale aktører. Samtidig mener vi at en del av den humanitære hjelpen – blant annet i konfliktsituasjoner – kan gis mest effektivt av internasjonale organisasjoner som følger humanitære prinsipper.

 

Økt risiko

Flyktninghjelpen jobber i dag i blant annet Afghanistan, Somalia, Irak, Sør-Sudan og Jemen. I 2017 var det 451 «sikkerhetshendelser» knyttet til organisasjonens arbeid. Ulykker i trafikken er det som forårsaker mest skade, men vold, trakassering og ran er også en del av virkeligheten for en del av organisasjonens ansatte. Lisle legger ikke skjul på at det sikkerheten er en voksende utfordring.

– Verden er blitt farligere og mange steder er det blitt farligere å hjelpe. Vi bruker veldig mye ressurser på å styrke sikkerheten for våre ansatte. Og heldigvis har giverne vi samarbeider med forståelse for at sikkerhet koster.

– Kommer Flyktninghjelpens vekst til å fortsette i årene som kommer?

– Vi regner med at veksten kommer til å avta. Og det er viktig å få fram at vekst i seg selv ikke er noe mål for oss, utover at økte inntekter gjør oss i stand til å hjelpe flere mennesker. Vi skulle gjerne lagt ned flere kontorer. Men vi jobber etter det humanitære imperativet: kan vi hjelpe så gjør vi det.

Inntektsrekord  i 2017

De største hjelpeorganisasjonene hadde i 2017 inntekter på over 10 milliarder kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som i 2009.

Tor Aksel Bolle

Ferske regnskapstall viser at Norges 10 største internasjonale hjelpeorganisasjoner ( Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, SOS-barnebyer, Plan Norge, Unicef Norge, Leger Uten Grenser og Strømmestiftelsen) i 2017 hadde inntekter på over 10 milliarder kroner til sammen.

Til sammenligning hadde de 10 største organisasjonene samlede inntekter på 7,4 milliarder kroner i 2014.  Og hvis vi går tilbake til 2009 hadde de samlede inntekter på om lag 4,9 milliarder. I løpet av åtte år har altså inntektene mer enn doblet seg.

Flyktninghjelpen leder an

Den store «driveren» av veksten i norsk bistandsbransje er Flyktninghjelpen, organisasjonen har vokst kraftig gjennom mange år.

Men flertallet av de andre organisasjonene har også økt inntektene sine betydelig de siste årene. Redd Barna hadde for eksempel inntekter på 610 millioner kroner i 2014. I 2017 hadde inntektene økt til hele 903 millioner kroner. Unicef Norge er en annen organisasjon som vokser. FN-organisasjonen norske avdeling, som er inne på listen over de største bistandsorganisasjonene for første gang, hadde i fjor inntekter på hele 428 millioner kroner. 245 millioner kroner dette kom riktignok fra TV-aksjonen, men Unicef har hatt solid inntektsvekst over flere år.

Hard kamp om faddere

Muligens er Redd Barna og Unicefs inntekstvekst en av grunnene til at inntektene til Plan Norge og SOS-barnebyer ser ut til å flate ut.

Plan Norge hadde moderat vekst i sine inntekter fra 2015 til 2017, mens SOS-barnebyer hadde noe lavere inntekter i 2017 enn i 2015. Alle disse fire organisasjonene henter mye penger inntektene sine fra private husholdninger og det kjemper nok i stor grad om de samme giverne.

Mindre avhengige av staten

Et annet utviklingstrekke er at store norske organisasjonene blir stadig mindre avhengige av penger fra norske myndigheter. Rundt 35 prosent av organisasjonenes samlede inntekter kom fra statskassa i fjor.

I 2009 kom til sammenligning over halvparten av inntektene fra staten. Så selv om de største organisasjonene aldri har fått mer penger fra den norske staten, så er andelen gått ned. Mange av de store organisasjonene har i dag titalls store givere i tillegg til norske myndigheter, blant de viktigste er EU, FN, Sverige, USA og Storbritannia.

Leger Uten Grenser annerledes

Det er stor variasjon i hvor mye de ulike organisasjonene henter fra private givere. Flyktninghjelpen samler for eksempel inn lite penger fra norske husholdninger, rundt to prosent av organisasjonens samlede inntekter. I den andre enden av skalaen er Leger Uten Grenser som i 2017 fikk alle sine inntekter fra private givere.

Organisasjonen har som prinsipp at maks halvparten av inntektene skal komme fra statlige aktører. Siden sommeren 2016 har Leger Uten Grenser sagt nei takk til all støtte fra EU, Norge og flere andre land fordi organisasjonen er uenig i flyktningpolitikken disse landene fører.

I siste papirutgave av Bistandsaktuelt har det dessverre sneket seg inn en feil i grafen som viser de ulike organisasjonens inntekter samt hvor stor andel som kommer fra den norske staten. I søylen for Norsk Folkehjelp står det at organisasjonen i 2017 hadde inntekter på 690 millioner kroner ( knyttet til internasjonalt arbeid) og at 405 millioner kom fra staten. Det er feil. Norsk Folkehjelp hadde i 2017 inntekter på 860 millioner knyttet til internasjonalt arbeid, 477 millioner kroner kom fra norske myndigheter. Vi beklager feilen.  

 

Publisert: 22.06.2018 10.55.00 Sist oppdatert: 22.06.2018 10.55.01