Martin Fernadez er advokat og leder organsisjonen Movimiento Amplio Dignidad y Justicia (MADJ) i Honduras. Han opplever stadig trakassering og drapstrusler, og sier vilkårene for sivilsamfunnet er blitt verre og verre. Foto: Nina Bull Jørgensen

Menneskerettighets-aktivist angrepet av tretti menn

Menneskerettighetsforkjempere og miljøaktivister i Honduras lever farlig. Handlingsrommet for sivilsamfunnet er blitt ytterligere innskrenket etter presidentvalget i november 2017. Martin Fernandez risikerer livet ved å reise hjem nå.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 02.04.2018 14.46.31

– Du ser arret. Det skjedde for litt over et år siden. Jeg ble angrepet av mer enn tretti menn, sier Martin Fernadez fra menneskerettighetsorganisasjonen MADJ og beveger pekefingeren mot et fortsatt hovent og rødt merke øverst ved neseroten. 

– Jeg kjente igjen flere av dem. Jeg tror jeg vet hvor de kom fra...

Ansiktet er merket for livet, men det bryr han seg ikke om. Det kunne gått verre. Siden han i 2009 var med å starte opp organisasjonen MADJ – Movimento Amplio por la Dignidad y Justicia – har drapstrusler, trakassering, vilkårlige arrestasjoner og besøk av ubudne gjester fra politiet, militæret og paramilitære grupper vært vanlig kost.

Blir kalt «kriminelle»

– Vi blir kalt «kriminelle». Vi har levd under konstant press siden valget i fjor, fordi vi undersøker, etterforsker og rapporterer det som foregår.  Og vi gjør alt vi kan for å beskytte lokalbefolkningen i områder som bygges ut av store selskaper i utvinningsindustrien.

Martin Fernandez nevner blant annet et stort omstridt vannkraftverk ved Aguan-regionen nord i Honduras.

– Store selskaper og myndighetene står sammen og begår store overgrep mot sivilbefolkningen. Aguan-regionen er blitt militarisert etter regjeringens ønske. Bøndene krever å få tilbake jorda de er fordrevet fra på ulovlig vis. Men de militære styrkene beskytter kun de rike jordeierne, sier han. 

«Skitten business»

– Men hvorfor går utviklingen i negativ retning? Hvordan vil du forklare at sivilsamfunnet blir MER kneblet og forfulgt nå enn tidligere?

– Det skyldes i stor grad den økte privatiseringen, som har gitt mer rom for korrupsjon. Og de som sitter ved makten liker ikke at vi peker på korrupsjon og det som er galt. Eliten vil ikke miste sin makt, sine privilegier og sin rikdom, selv om mye er finansiert av narkotrafikk, mafiavirksomhet og sterke krefter utenfra, svarer lederen for MADJ til Bistandsaktuelt.

Store selskaper driver med «skitten business», både i landet og utenfor, og de verner kun om sine egne interesser, mener Fernandez og hevder videre at Honduras «blir styrt av organisert kriminalitet».

Valgkupp

Martin Fernandez har nå forlatt Honduras på grunn av drapstrusler. Tre av MADJs medlemmer har allerede blitt drept i tiden etter valget i november i fjor.

Valget ble kuppet, mener opposisjonen i landet og får støtte fra nasjonale og internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner, som for eksempel Norsk Folkehjelp. På tross av at alle prognoser pekte mot en seier til opposisjonskandidaten, Salvador Nasralla, ble den forrige presidenten, Juan Orlando Hernandez, sittende nok en periode.

epaselect

Etter valget i Honduras 26. november 2017 har tusenvis av mennesker tatt til gatene. De protestesterer mot det de mener er valgfusk. Politiet og myndighetene har svart med tåregass og batonger, og minst 38 mennesker er drept i gatekampene. Bildet er tatt 15. desember i byen Tegucigalpa. 

Foto: Gustavo Amador

Folk har siden strømmet til gatene i protest, med krav om respekt for demokratiske spilleregler.

– Det verste og mest pinlige er at Hernandez tapte valget, men beholder makten ved bruk av militærpolitiet og fysisk makt, sier Martin Fernandez.

Minst 38 drept

Han mener at folket i Honduras egentlig har levd under et «konstant statskupp» siden 2009, da den valgte presidenten Zelaya ble styrtet. Kuppet var motivert av kontroversielle politiske reformer Zelaya igangsatte, for eksempel jordfordeling og en dobling av arbeideres minstelønn, noe som distanserte ham fra deler av sitt eget parti, makteliten og USA.

– De demokratiske protestene er trappet opp siden valget i fjor. Det er stor kampvilje blant folk over hele landet nå,  sier Fernandez videre.

Men Honduras myndigheter har slått brutalt ned på demonstrasjonene. De bruker tåregass og batonger.  De har innført portforbud og nekter folk å samle seg i gatene. Organisasjonsledere og aktivister blir truet på livet – flere av dem har måttet gå i skjul. Og minst 38 personer skal ha blitt drept i protestene. 

Honduras har ellers de siste årene ligget helt i toppsjiktet i verden når det gjelder vold og drapsstatistikk – det være seg gjengkriminalitet, mafiavirksomhet og/eller politisk motiverte drap.

Leonel George er menneskerettsforkjemper og leder i Coordinadora de Organizaciones Populares del Aguan (COPA). Han opplever stadig drapstrusler, og har vært med på å bære flere døde og sårede fra gatedemonstrasjoner de siste månedene. 

Bærer lik 

– Jeg lever også under konstante trusler, forteller Leonel George fra organisasjonen COPA.

COPA er en paraplyorganisasjon der medlemmene er bondeorganisasjoner, velforeninger, vannkomiteer og noen fagforeninger. Etter kuppet i 2009 var COPA aktive deltakere i den nasjonale motstandsfronten.

– Nå er vi primært engasjert i konflikten mellom småbrukere og store landeiere i Aguán-dalen, der fattige bønder blir jaget fra gård og grunn. Deres ledere trues og drepes, forteller George.

Bistandsaktuelt møter de to aktivistene fra Honduras under et seminar i Oslo, i regi av Norsk Folkehjelp. Seminaret har tittelen «Valgkupp og gatekrig - hva skjer i Honduras?»

– Lederen vår, Elsy Banegas, opplevde nylig et drapsforsøk. Og hovedkvarteret vårt ble nylig invadert og rasert, fordi vi blir sett på som bøndenes støttespillere, sier Leonel George.

Politiet beskylder bøndene for å skape uro og begå kriminalitet, forteller han videre.

– Og vi som jobber med å støtte bøndene ender med å bære lik eller hardt sårede kropper til sykehusene.

Avvist ved sykeshusporten

COPAs folk er som regel raskt på plass under konfrontasjoner mellom bønder og de som beskytter interessene til jordeiere og de store selskapene i området. Enten vet de at det kommer til å skje, eller så blir de tilkalt når det oppstår harde sammenstøt.

– Det kan være militærpolitiet eller sikkerhetsvakter i et selskap som har påført skade med vilje. Jeg har vært med å bære folk til sykehuset, for at de skal få medisinsk hjelp, forteller aktivisten.

– Noen ganger, når vi har tatt de med til offentlige sykehus, har vi blitt avvist. De ansatte på sykehusene er redde for å bli anklaget for å være del av kampen mot regimet. I de tilfellene må vi bruke egne midler til å betale for behandling på private sykehus. 

Faren drept

Martin Fernandez far ble drept for en del år siden. Saken ble aldri løst. Faren var bonde. Moren ble alene med ni barn. Forholdene han vokste opp under har preget han og påvirket valgene hans i livet.

– Jeg kommer fra den laveste sosiale klassen. Men i bunn og grunn fins det i dag bare to klasser; eliten og resten, sier han.

­– Familien min identifiserte seg egentlig ikke med noen politiske partier eller fraksjoner. Vi var nøytrale. Likevel ble det etterhvert mer og mer tydelig for meg at jeg måtte bidra til å bedre forholdene for folket i Honduras.

På landsbygda der Fernandes kom fra var det få som hadde tilgang på høyere utdanning.

– Det at fikk muligheten til å studere jus, gjorde at jeg følte meg forpliktet til å gi noe tilbake, sier han. 

Vil ikke forbli i eksil

Frykten for å lide samme skjebne som faren sitter i kroppen til Martin Fernandez. Men selv om han akkurat nå befinner seg trygt i Norge er det ikke aktuelt å forbli lenge i eksil.

– Jeg har bare ett hjemland, og det er Honduras. Jeg vil dra tilbake og kjempe til det siste for å oppnå endring og rettferdighet, understreker han.

 Og skaden på nesa.. Har du funnet hvem som sto bak?

– Vi etterforsker saken fremdeles, men alt tyder på at de som angrep meg var betalt. Jeg gjenkjente folk fra nabolaget der jeg bor, flere av dem var ansatte i det lokale kraftselskapet... Politiet var i nærheten, men gjorde ingenting.

Et symbolsk arr

Fernandez ble i siste liten reddet inn i en bil av noen tilfeldige folk som hjalp han.

– Jeg dro på sykehus, men burde nok blitt lenger. Det gikk infeksjon in såret, og nå har jeg dette arret for livet, sier menneskerettighetsforkjemperen fra Honduras

– Men arret kan jeg jo leve med som et symbol på kampen for rettferdighet, sier han med et skjevt smil.

Store selskaper og myndighetene står sammen og begår store overgrep mot sivilbefolkningen.

Martin Fernandez, menneskerettighetsforkjemper

Advokat om menneskerettighetsforkjemper Martin Fernandez under et seminar i Oslo i regi av Norsk Folkehjelp, mars 2018. 

Fattige bønder blir jaget fra gård og grunn. Deres ledere trues og drepes.

Leonel George, menneskerettighetsaktivist

De ekstreme ulikhetene og det at det politiske rommet stenges henger nøye sammen.

Beate Thoresen, Norsk Folkehjelp

Beate Thorsen, Norsk Folkehjelp

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er bekymret for situasjonen i Honduras

Eriksen Søreide:

– Utviklingen i Honduras er urovekkende 

– Det er dypt beklagelig at demonstrasjoner er blitt møtt med overdreven maktbruk og har ført til drap og overgrep, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

«På hvilken måte vil Norge reagere på den kritiske situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og demokratiet i Honduras, og hvordan vil Norge ta opp dette i internasjonale fora?» var spørsmålet fra stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) i stortingets spørretime 16. mars.

– Den siste utviklingen i Honduras er urovekkende, og vår ambassade i Mexico følger situasjonen tett. Det er dypt beklagelig at demonstrasjoner er blitt møtt med overdreven maktbruk og har ført til drap og overgrep. Rapporter om ransakinger og arrestasjoner av representanter fra sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere gir også grunn til bekymring, svarte utenriksministeren.

Også Norsk Folkehjelp har stilt spørsmål til regjeringen og bedt om at norske myndigheter skal være tydeligere i sin kritikk av regjeringen i Honduras. 

– De skyldige må stilles for retten

–  Tillit til valgsystemet er en grunnleggende forutsetning i et demokrati. Det er derfor avgjørende at sentrale anbefalinger basert på valgobservasjon fra EU og Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) blir gjennomført, sier utenriksministeren.

Norges ambassadør i Mexico hadde et møte med Honduras' utenriksminister María Dolores Agüero i januar, opplyser hun.

– Under dette møtet fremhevet ambassadøren Norges bekymring for den overdrevne voldsbruken. Hun trakk særlig frem drapene på to representanter fra Norsk folkehjelps partnerorganisasjon, Movimiento Amplio. Norge forventer at disse og andre drap blir etterforsket. De skyldige må stilles for retten.

– Vil utrykke bekymring i FN

Sivilsamfunnet og menneskerettighetsforsvarere i Honduras må garanteres sikkerhet og rett til å gjøre sitt arbeid, understreker Eriksen videre.

– Norge vil utrykke bekymring for situasjonen i Honduras under FNs menneskerettighetsråds sesjon i Genève i neste uke. Det forestående besøket til Honduras av FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforsvarere, Michel Forst, er en god anledning til å få belyst utfordringene landet står overfor.

Generelt fortsetter Norge sitt internasjonale arbeide for bedre beskyttelse av menneskerettighets- og miljøforkjempere, forsikrer den norske utenriksministeren

– Norge leder arbeidet med, og er en forkjemper for, FN-resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, som ble vedtatt i FNs hovedforsamling 24. desember i fjor. Økt oppmerksomhet internasjonalt er et viktig steg på veien mot et større politisk engasjement rundt deres situasjon og rettigheter.

Sivilsamfunnet i Honduras opplever stadig oftere overgrep og rene likvideringer, rapporterer Norsk Folkehjelp. På dette bildet ser vi bl.a Bertha «Bertita» Zúniga Cáceres, datteren til den drepte miljøaktivisten Berta Cáceres, fra COPINH.

Norsk Folkehjelp: – Skjev fordeling gir sivilsamfunnet mindre spillerom 

Sjokkerende drapstall, kriminalisering av sosial protest og en innsnevring av det demokratiske rommet. Maktkonsentrasjon og en «ekstremt skjev fordeling av ressurser» har skylda, mener Beate Thoresen i Norsk Folkhjelp. 

–  De siste årene har rommet for sivilsamfunnet i Honduras blir stadig snevrere. Og deler av det er en direkte undertrykkelse av organisasjonene, sier Beate Thoresen, som er seniorrådgiver i Folkehjelpen. 

Hun viser til tall fra Global Witness som viser at mer enn 150 miljøaktivister er drept i landet siden 2009. Og tar man med alle aktivister er det langt flere. Organisasjonen MADJ, som Martin Fernadez kommer fra, har mistet tre medlemmer bare siden kuppet i november i fjor – og minst 38 mennesker er drept i demonstrasjoner og opptøyer.

– Det er voldsomme tall. Og vi ser at veldig mange av de som blir drept er involvert i å forsvare miljø eller å forsvare jord og territorier i forhold til investeringer. De blir drept fordi de protesterer og sier: «Vi vil bli hørt før det blir gjort store investeringer der vi bor. Dere kan ikke bare gi ut konsesjoner uten at vi er med». 

– Mange er også drept i kampen mot korrupsjon og for menneskerettigheter, legger Thoresen til. 

Fra demokratibygging til nødhjelp

Norsk Folkehjelp er blant de forholdsvis få utenlandske organisasjonene som fortsatt arbeider i Honduras. Fram til i fjor jobbet organisasjonen hovedsakelig med langsiktig demokratibygging. Men etter valget og uroen i etterkant har Norsk Folkehjelp måttet sette inn ekstraordinære tiltak.

– Nå driver vi også med ren og skjær nødhjelp og beskyttelse av enkeltpersoner.  Blant annet var det Norsk Folkehjelp som hjalp Martin Fernandez og flykte ut av Honduras for en måned siden, forteller seniorrådgiveren.

Organisasjonen har også bidratt til gjenoppbyggingen av den uavhengige radiostasjonen Radio Progreso, som ble rasert og ødelagt i fjor. 

– En av mekanismene som brukes for å kneble sivilsamfunnet er direkte overgrep. Det andre er at det skjer en slags kriminalisering. Man blir tiltalt vi anti-terrorlover eller andre lover, så blir man stilt for retten fordi man driver sosial protest, sier Thoresen.

Maktkonsentrasjon

– Hvorfor syns myndighetene det er så vanskelig å tillate at sivilsamfunnet engasjerer seg? 

– Det er veldig knyttet til den sterke konsentrasjonen av makt i landet. Og den ekstremt skeive fordelingen. Riktignok har de valg, men vi ser at det ikke fungerer helt. Du har en liten elite som kontrollerer veldig store deler av ressursene. Og det påvirker det politiske systemet. Du har sterke økonomiske interesser som ikke vil at sivilsamfunnet skal komme ut med sine oppfatninger. 

Ifølge Norsk Folkehjelp eier de 72 prosent fattigste bøndene bare 12 prosent av jorda i Honduras.

Garifunaenes (afro-honduranere) territorier langs kysten trues av interesser som ønsker å utnytte naturressursene og bygge ut turistindustrien. Kvinnene i den såkalte maquila-industrien kjemper for arbeidstakerrettigheter og kvinners rettigheter, opplyser Folkehjelp en på sin hjemmeside.

Gatekrig 

Organisasjonens samarbeidspartnere kjemper for småbønders rettigheter til jord, forsvar av territorier og kvinners rettigheter».

– De ekstreme ulikhetene og det at det politiske rommet stenges henger nøye sammen. Folk i Honduras opplever nå at de demokratiske kanalene er i ferd med å lukkes helt. Og da er det plutselig bare gata som står igjen.

Siden valget i november 2017 har tusenvis av mennesker i Honduras demonstrert i gatene. Demonstranter som er misfornøyd med presidenten, har barket sammen med sikkerhetsstyrker i flere steder i landet – i det Norsk Folkehjelp kaller en «gatekrig».

En global trend

– Vi ser liknende tilstander i flere land i Latin- og Sør-Amerika, der sivilsamfunnet knebles og kriminaliseres, sier Beate Thoresen og nevner blant annet Guatemala og Colombia. 

«The shrinking space» er også en global trend som det er stor grunn til å bekymre seg for, mener hun. 

– Dette skjer ikke bare i Latin-Amerika. Det skjer verden over. Det er faktisk en trend at det demokratiske rommet blir mindre. Det er mindre rom for organisering. Og organisasjonene kontrolleres mer og mer.

Et land Norsk Folkehjelp har vært veldig bekymret for i det siste er Kambodsja, forteller Thoresen videre. Hun nevner også flere vestlige land der anti-terrorlovgivning brukes for å kontrollere sivilsamfunnet. Det er generelt er blitt en større skepsis til sivilsamfunnet i mange land, mener hun.

– Trenden med at ressurser konsentreres i få hender er global. Ulikheten i land øker enormt, og det påvirker demokratiet. Du har noen få som har en enorm direkte påvirkning på lovverk og politikk. Du får lover som favoriserer dem og deres investeringer. Og du får en korrupsjon som ikke straffes. 

Sterkere organisasjoner

Men organisasjonene har også på mange måter blitt sterkere, sier Thoresen. Og det forklarer kanskje også noe av frykten hos enkelte lands myndigheter. 

– De som har stått opp mot korrupsjon og skjev fordeling har jo ofte vært disse organisasjonene. Så på en måte er denne globale trenden også et resultat av at du mange steder har fått sterkere organisasjoner eller sterkere bevegelser, som krever mer av staten enn de gjorde før, avslutter seniorrådgiver Beate Thorsen i Norsk Folkehjelp. 

Publisert: 02.04.2018 14.46.29 Sist oppdatert: 02.04.2018 14.46.31

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.