Antonio Aragon Renuncio'

– Honduras er ikke et land i krig, men volden kan sammenlignes med en krigssone, sier Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland.  Foto: ECHO/A.Aragon

Foto: Antonio Aragon Renuncio

Mellom-Amerikas «båtflyktninger» sendes hjem til vold og håpløshet

– På samme måte som vi i Europa ikke vil forholde oss til at tusener drukner i Middelhavet, vil ikke amerikanerne forholde seg til flyktningstrømmen fra Mellom-Amerika og de realitetene de flykter fra, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 11.12.2018 15.46.00

Forrige uke var han i Honduras. Denne uka er han i Washington for å få politikere og amerikanske medier til å åpne øynene for den håpløsheten mange mennesker i Mellom-Amerika flykter fra.

– Det som har gjort sterkest inntrykk er at en hel generasjon unge mennesker i store deler av Mellom-Amerika har mistet troen på at livet skal bli bedre, sier Egeland i telefonsamtale med Bistandsaktuelt

– Og Honduras er verst. Der opplever de at væpnede gjenger overtar mer og mer både i byene og på landsbygda. Mange unge finner seg ikke jobb, og velger å bli med i disse gjengene. Eller de blir presset og truet, slik at de og hele familien må flykte, sier Egeland.

67 000 returnert til Honduras

Hittil i år har over 67 000 flyktninger fra Honduras blitt returnert fra USA og Mexico, ifølge Flyktninghjelpen. Mange er livredde for å reise hjem og blir på ny drevet på flukt internt i Honduras. Behandlingen av disse flyktningene er umenneskelig, mener Egeland.

– Fattige familier flykter fra vold og håpløshet. De burde ikke bli møtt med tåregass og en returbillett. Beslutningstakere må vise medmenneskelighet, følge internasjonale humanitære prinsipper og slutte å bruke denne krisen til egen politisk vinning, sier han.

Antallet mennesker som er returnert til Honduras «har nådd nye rekorder», med en økning på 25 prosent siden i fjor, og skriver Flyktninghjelpen i en pressemelding. De siste årene har omtrent 100.000 barn og ungdom under 28 år blitt tvunget på flukt, og mer en 20 prosent av de unge som sendes tilbake til Honduras har vært utsatt for vold før de dro.

«Å bli deportert er en dødsdom. Sønnen min kan ikke reise tilbake til Tegucigalpa. Der vil de drepe han. Den kriminelle gjengen La Pandilla 18, har allerede truet han», fortalte Javier, en 57 år gammel far, til en av Flyktninghjelpens medarbeidere tidligere i høst. Han ble likevel deportert sammen med sønnen i slutten av oktober.

– Kan sammenlignes med en krigssone

Menneskerettighetsbrudd, inkludert drap, rekruttering av barn til kriminelle gjenger, utpressing, seksuell vold, tortur, forsvinninger og kidnapping er stadig mer utbredt i Honduras. Mellom januar og september 2018 ble mer enn 2700 mennesker drept i det lille landet, ifølge Flyktninghjelpen. Det tilsvarer 10 personer om dagen.

Jan Egeland deler sine inntrykk fra Honduras og byen San Pedro Sula.

– Dette er ikke et land i krig, men omfanget av volden kan sammenlignes med en krigssone. Kontrollen som volden har over byen jeg besøkte, kan ses og føles på kroppen. Ungdommene og mødrene i karavanen ved Mexicos grense til USA er et symptom på denne krisen. De samme forbrytelsene som de flykter fra, venter på dem når de sendes tilbake, sier Egeland.

Jan Egeland besøkte i begynnelsen av desember et av de mest voldelige områdene i byen San Pedro Sula, Honduras. Xiomara, Jose, Hector, Johan og var borte fra skolen i lang tid, på grunn av vold. De er nå tilbake på skolebenken med støtte fra Flyktninghjelpen. To av guttene bodde en periode Mexico, der familien forsøkte å få et bedre liv. Men de ble sendt tilbake til Honduras. 

 

Store forskjeller

Honduras er et av landene i Latin-Amerika med høyest inntektsforskjell. Og ekstrem fattigdom er utbredt. Store ulikheter i inntektsnivå fyrer opp under den brutale volden og migrasjonsstrømmen, forklarer Egeland. Han foreslår en «Marshall plan» for Mellom-Amerika. Samtidig advarer Flyktninghjelpens generalsekretær mot kortsiktige investeringer som en løsning på volden.

– Vi må fokusere på roten til problemet. Folk må se muligheter hjemme og få den beskyttelsen de fortjener. Vi kan ikke fortsette å bli overrasket over at familier velger å dra når barnas liv står i fare. I dag har familiene få alternativer: De kan enten gjemme ungdommene sine eller hjelpe dem med å flykte på nytt, sier Egeland. 

– Det er utrolig at det nesten ikke finnes penger til utdannings- og arbeidsprosjekter for ungdom i Honduras. Her har de bare insentiver til å flykte for å berge livet og håpet, legger han til. 

Sammenlikner med Syria-flyktningene

Flyktninghjelpen har et eget rettshjelp-program som gir hjelp til ofre for utpressing fra «mafia-liknende» gjenger, forteller Egeland.

– Vi forsøker spesielt å hjelpe de som allerede har flyktet fra Honduras til USA, for så å bli sendt tilbake. De havner ofte i en enda mer håpløs situasjon enn før de dro.

Jan Egeland er nå i Washington for å prøve å skape mer oppmerksomhet rundt flyktningstrømmen fra Mellom-Amerika til USA.  Han sammenlikner dem med flyktningene fra Syria, Afrika og Afghanistan som i desperasjon forsøker å krysse Middelhavet for å komme seg til Europa.
 
– Vi i Europa vil helst ikke forholde oss til at tusener drukner i Middelhavet. Og amerikanerne ønsker ikke å forholde seg til flyktningene fra Mellom-Amerika og realitetene de flykter fra. De må slutte å fornekte problemet og begynne å forholde seg til menneskene det handler om, avslutter Egeland på telefon fra USA.

Les mer:
Honduras: Menneskerettighetsaktivist angrepet av tretti menn

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 11.12.2018 15.46.00 Sist oppdatert: 11.12.2018 15.46.00