Pascal Vossen  Documentary Photography, Photojournalism

En rekke lokalsamfunn og fattige bønder i det nordlige Mosambik føler seg ført bak lyset det norske skogselskapet Green Resources. Bildet er fra landsbyen Matemangue i Niassa-provinsen, mars 2017. Foto: Pascal Vossen

Norsk skogsatsing: Bønder i Mosambik føler seg lurt

Lokalbefolkningen føler seg utbyttet, naturvernere raser og investorer krangler. Norske bistandsmillioner er gitt som lån, men de store resultatene lar vente på seg. Det norske skogselskapet Green Resources mener likevel at de på sikt vil bidra positivt.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 23.01.2018 08.05.08

– Myndighetene i Mosambik ønsker utenlandske investeringer velkommen for at landet skal utvikles. Vi som er fattige og bor i jordhytter ønsker også utvikling. Vi trodde at Green Resources skulle bidra til at livet ble bedre, sier den mosambikiske bonden Alifa Aíde.

– I stedet er situasjonen blitt verre.

Det norske selskapet Green Resources har siden slutten av 1990-tallet sikret seg leiekontrakter på store landområder i Mosambik, Tanzania og Uganda – med god hjelp av bistandsmillioner, rike investorer og gunstige lån fra utviklingsbanker. Selskapet kontrollerer nå et område i Afrika tilsammen på størrelse med Akershus fylke – og regnes som det største skogselskapet på det afrikanske kontinentet.

Ideen var å plante skog, sørge for frisk luft til verden og gi jobber, skoler, veier og helsestasjoner til lokalbefolkningen – en ”vinn-vinn-vinn-situasjon”. Men bonden fra Mosambik føler ikke at han har vunnet noe på det store grønne prosjektet.

Tvunget til å flytte

– Jeg hadde et lite stykke jord, der jeg dyrket mais, bønner og søtpoteter. Nok til å holde familien min i live. Men da Green Resources kom, tok de over jorda mi, forteller Aíde til Bistandsaktuelt.

Han er 45 år gammel, med kone og seks barn, og har bodd hele livet sitt i den lille landsbyen Lussanhando i delstaten Niassa nord i Mosambik. Landsbyen ligger langs Nacala-korridoren, som er en viktig transportåre mellom nabolandene Zambia og Malawi, innlandet og Mosambiks kyst, med både toglinje og god veiforbindelse.

Transportmulighetene kombinert med godt jordsmonn gjorde området attraktivt for Green Resources og selskapets store skogplantingsprosjekt. For snart ti år siden begynte de å rydde de landområdene de hadde fått tildelt av mosambikiske myndigheter for å plante eukalyptus og furutrær.

Barna mister skolegang

Aide tar fram et blankt ark og fyller det med streker, rundinger, piler og tall. Han tegner og forklarer i detalj hvordan han og andre småbønder i området måtte gi opp den jorda de hadde dyrket i generasjoner i bytte mot områder fire-fem mil unna landsbyen der de bor med familiene sine.

– De fleste mangler transportmidler for å komme seg til og fra de avsidesliggende områdene de har fått tildelt. De er tvunget til å bo der de dyrker jorda i flere uker og måneder av gangen, og tar ofte med seg barna, forteller Aide.

– Barna går glipp av lange perioder med skolegang og blir hengende etter. Områdene ligger også langt unna sykehus og helsetilbud, så ulykker og sykdom har i noen tilfeller fått fatale konsekvenser, legger han til.

Alifa Aíde sier han er heldig som har en motorsykkel, men han har likevel ikke råd til å dra frem og tilbake til arbeidsplassen alle dager.

– Mens bensinprisene har gått opp, har prisene på det vi selger gått ned. Til slutt sitter vi igjen med nesten ingenting, ikke noe overskudd.

I Oslo for å klage

Alifa Aíde og to andre bønder fra Mosambik kom nylig til Oslo for å snakke med Green Resources representanter her, i tillegg til å møte med Norfund som er en av Green Resources långivere.

– Da Green Resources kom ble bøndene i området lovet arbeidsplasser, bedre skoler, helsestasjoner, rent vann, veier og en rettferdig kompensasjon. Tanken var kanskje god. Men ennå, etter snart ti år, har nesten ingen av løftene blitt holdt. For de små lokalsamfunnene og bøndene er dette veldig, veldig alvorlig, sier Bartolomeu Antonio, fra de mosambikiske bøndenes interesseorganisasjon, UNAC, som også var med til Oslo.

Økonomisk kompensasjon for jord og tapte inntekter er et annet problem han trekker frem.

– Noen har fått kompensasjon, men bare illusorisk. Ikke på noen måte i tråd med verdien på jorda. Det de har fått er ikke rettferdig. Og løftene om ”varige” arbeidsplasser var bare tomme løfter. Noen fikk korttidskontrakter i tre-fire måneder da trærne skulle plantes. Men så ble de fleste ble sagt opp. 

Landsbyen oppløst

En av de andre bøndene, Joquina Viagem kommer fra en liten landsby i Nampula-provinsen. Den hadde opprinnelig rundt tre hundre innbyggere.

– Landsbyen vår eksisterer ikke lenger. Etter at Green Resources kom er alle spredd for alle vinder, forteller Viagem.

Bonden Antonio Bolacha har en liknende historie å fortelle.

– Mange har mistet levebrødet sitt. Og de har fått liten eller ingen kompensasjon for det de har mistet. Ironisk nok har de ennå ikke begynt å plante trær der... De har bare sørget for å få bort menneskene derfra, sier bonden og smiler skjevt.

– Vi var en liten fattig landsby, og trodde Green Resources ville gi oss arbeidsplasser og fremgang. Men nå har vi ingenting.

Delt skyld

– Problemet er at løftene aldri ble gitt skriftlig, forklarer Bartolomeu Antonio fra UNAC.

– Det ble aldri skrevet skikkelige kontrakter. Dette er problemet for oss hvis vi skulle gå rettens vei. Og jeg tror myndighetene og selskapet gjorde dette med vilje.

 Men er dere mest sinte på Green Resources eller myndighetene som ga dem tillatelse til å benytte landområdene deres?

– Vel, det var Mosambiks myndigheter som tillot Green Resources å ta seg til rette. Og de gjorde ingenting i forkant for å finne ut hvordan dette ville påvirke lokalsamfunnene. Det samme har de gjort med andre investorer fra Brasil, Japan, Kina. Problemet er at de ikke er åpne og transparente. Lokalbefolkningen får ingen forklaringer. Så vi har like mye problemer med myndighetene som vi har med selskapet. De må dele skyld.
­




– Brudd på bøndenes jordrettigheter

Green Resources skogplantingsprosjekter har påvirket mer en sytti lokalsamfunn i det nordlige Mosambik både sosialt, økonomisk, miljømessig og kulturelt, fastslår en rapport fra 2016, som ble skrevet på bestilling fra UNAC og miljøorganisasjonene Livango og Justica Ambiental.

Rapporten The Progress of Forest Plantations on the Farmers Territories in the Nacala Corridor: the case of Green Resources Mozambique inkluderer også de andre skogselskapene som Green Resources har kjøpt eller fusjonert med de siste årene, Chikweti og svenske GSFF (Global Solidarity Forest Fund).

Green Resources virke er svært problematisk i forhold til lokalbefolkningens jordrettigheter og Mosambiks landlov, ifølge rapportens forfattere. Skogplantingsprosjektene har bragt med seg mange problemer og få fordeler for lokalsamfunnene, er deres konklusjon.

Kun ti prosent beplantet

Problemer med tørke og utbrudd av pest på bøndenes avlinger kan skyldes de endringene skogbeplantning med en monokultur (bare én tresort) har ført med seg, skriver rapportens forfattere videre. De er også kritiske til at områdene som er ryddet og beplantet har mistet mye av sitt opprinnelige biomangfold.

Videre rapporteres det at Green Resources har ryddet store landområder – uten å utnytte dem.

Green Resources fikk tildelt et område på 2650 kvadratkilometer i de nordlige provinsene Nampula og Niassa. Planen var at områdene skulle beplantes med furutrær og eukalyptus. Likevel, etter ti år er mindre enn en tidel av området beplantet med skog, ifølge rapporten. Forfatterne mener dette skyldes dårlig planlegging – og manglende finansiering.

Naturvernforbundet: – Skremmende

Her i Norge får de mosambikiske bøndene støtte fra både Norsk Folkehjelp og Naturvernforbundet, som var vertskap for delegasjonen som kom til Norge.

– Det er skremmende å høre vitnesbyrdene fra lokalbefolkninga i områdene. Når man ser summene som er bevilget som erstatning er disse vanvittig lave. Som et minimum bør Green Resources sørge for å rydde opp og innfri de løftene som er gitt lokalbefolkninga i konsultasjonsmøtene, sier leder i Naturvernforbundet Silje Lundberg.

Hun understreker at Naturvernforbundet også på generelt grunnlag er imot det hun kaller ”storskala skogplantingsprosjekter som fortrenger jordbruksområder”. Eukalyptus er spesielt vannkrevende, og det vil kunne forverre situasjonen i allerede tørkeutsatte områder, påpeker hun videre.

Det at Norfund er en a de største långiverne til Green Resources er også verdt å stille spørsmål ved, mener lederen i Naturvernforbundet.

– Saken med Green Resources bør også føre til en debatt om hvilke prosjekter Norfund skal støtte. Slike store monokulturplantasjer skaper sjelden utvikling for lokalbefolkninga og det er uklart om de gir noen positiv klimaeffekt.

”Full krangel om skogmarerittet”

Noe av årsaken til at Green Resources ikke har vært i stand til å oppfylle sine løfter overfor lokalbefolkningen kan kanskje spores i oppslag i mediene de siste par årene.

 ”Full krangel om skogmarerittet” var overskriften i Dagens Næringsliv 12. desember 2017. Avisa skriver at investoren Edvin Austbø har saksøkt Green Resources-gründer Mads Asprem og hans selskap for 13,8 millioner kroner. Green Resources blir omtalt som  ”det kriserammede skogselskapet”.

Å få til lønnsomhet i Green Resources har vist seg langt vanskeligere enn ventet, og selskapet har vært et enormt tapssluk i mange år. Over en halv milliard kroner er tapt i selskapet de siste tre regnskapsårene”, skriver Dagens Næringsliv videre.

Finansavisen spådde slutten på Green Resources allerede i februar 2017. Da skrev avisa blant annet at ”bankene krever salg av skogmareritt”. Green Resources har kostet tre milliarder kroner, men prises til 26 millioner, opplyser avisen – og skriver videre: ”Bankene gir 55 millioner i likviditetslån samtidig som de krever selskapet solgt i løpet av 12 måneder”.

Senest nå i januar 2018 omtalte den spanske avisa, El Pais, Green Resources i svært negative ordelag. Avisas journalister hadde selv besøkt flere av prosjektområdene i de nordlige Mosambik og snakket med lokalbefolkningen, som uttrykte sin skuffelse over det norske skogselskapet.

Norfund med redningsaksjon

Et brev til selskapets aksjeeiere fra april i fjor bekrefter at selskapet har tapt store penger. Brevet opplyser også om at Norfund tar over lån fra Det internasjonale finansieringsinstituttet  IFC, i noe som kan likne en redningsaksjon. Selskapet har fått frist til 31. januar 2018 med å refinansiere sine lån.

Norfunds samlede engasjement med Green Resources siden 2009 er i overkant av 23 millioner dollar. Den siste delen av lånet ble utbetalt i 2017, opplyser Finn Ivar Marum, lederen for fonds og jordbruksinvesteringer i Norfund i en mail til Bistandsaktuelt.

– Hvordan vurderer Norfund Green Resources virksomhet i Mosambik i dag?

– Bærekraftig skogbruk er viktig og har store positive ringvirkninger i fattige, rurale strøk med få eller ingen alternative sysselsettingsmuligheter. I vår finansiering av Green Resources er det lagt til grunn i kontrakten sertifisering av all skog i henhold til FSC standarden som sikrer miljø og sosiale forhold. Videre, etterlevelse av nasjonalt lovverk og IFC sine bærekrafts-standarder, svarer Marum.

Problemer med miljøsertifisering

Men virksomheten har ikke vært helt problemfri, skriver han videre. Blant annet har den svært viktige internasjonale miljø-sertifiseringen, FSC, blitt trukket tilbake fra noen av skogprosjektene.

– I Mosambik har det vært problemer med etterlevelse av våre kontrakts-krav, blant annet har FSC-sertifiseringen i Lurio-operasjonene i Nampula-provinsen blitt trukket tilbake. Sammen med FMO og Finnfund, som er långivere sammen med Norfund, foretar vi en aktiv oppfølging, inkludert tredjeparts-gjennomganger, for å sikre at selskapet etterlever lokale lovkrav, kontraktsfestet ytelse samt overholder forpliktelser til lokalbefolkningen i områdene de opererer, understreker Finn Ivar Narum.

Grunnen til at FSC-sertifiseringen ble trukket i Nampula-provinsen skal, ifølge svenske Afrikagrupparna, være at de ansatte har klaget på forsinkelser i lønnsutbetalingene, mens lokalbefolkningen har klaget på at de ikke er blitt konsultert og at de ikke har fått en rettferdig kompensasjon fra selskapet. 

Håper Green Resources vil rette opp

De mosambikiske bøndene kom til Oslo med en lang liste over problemer, men de ønsker ikke nødvendigvis å kaste Green Resources ut av Mosambik, understreker Bartolomeu Antonio.

–  Vi har flere ganger prøvd å nå fram uten å bli hørt. Derfor fikk vi nylig utført en studie for å vise hva lokalbefolkningen føler og hvordan de opplever situasjonen. Dette er ment som hjelp til Green Resources, slik at de kan korrigere de feilene de har gjort så langt, understreker representanten for de mosambikiske småbøndene.


Les mer:

Vi var en liten fattig landsby, og trodde Green Resources ville gi oss arbeidsplasser og fremgang. Men nå har vi ingenting.

António Bolacha, bonde

Vi er svært usikre i forhold til dette prosjektet som blir Afrikas største plantasjeprosjekt

Norad-rådgiver, internt notat 1.februar 2010

Det har sikkert vært gjort feil på begge sider av bordet her...

Erik Knive, adm.dir. Green Resources.

Green Resources

  • Skogselskap etablert av den norske finansanalytikeren Mads Asprem i 1995.
  • Tungvektere fra norsk næringsliv, som Kjell Inge Røkke, Erik Bøhler og Tom Vidar Rygh var blant de første aksjonærene. Åge Korsvold er styreleder. Har mottatt lån fra IFC, Norfund, Finnfund og FMO.
  • Er i dag et av de største skogdriftsselskapene i Øst-Afrika
  • Disponerer mer enn 4000 kvadratkilometer landområder i Uganda, Tanzania og Mosambik.
  • I Mosambik disponerer selskapet cirka 2600 kvadratkilometer etter oppkjøp/fusjon med selskapene Chikwete og svenske GSFF
  • Ved siden av skogplanting driver selskapet et sagbruk og produksjon av lyktestolper (i Tanzania).
  • Ideen var også å tjene penger på salg av klimakvoter.  
  • Blir av Dagens Næringsliv og Finansavisen omtalt som ”det norske skogmarerittet” med store underskudd over flere år.
  • I 2017 flyttet selskapet hovedkontoret fra London til Dar es Salaam. Erik Knive overtok ledelsen av selskapet – for få ”ny giv og energi” inn i selskapet. 

De mosambikiske småbøndene Alifa Aíde, Joquina Viagem og Antonio Bolacha i Oslo for å fortelle sine historier om hvordan de føler seg utbyttet og ført bak lyset av Green Resources.

Foto: Nina Bull Jørgensen

Norfund-lån på 180 millioner kroner

I 2009 ga Norfund et lån på 8 millioner dollar på tilsvarende vilkår som Det internasjonale finansinstituttet (IFC) for å finansiere Green Resources investering i et sagbruk ved Sao Hill i Tanzania. Tre år senere, i 2012, hadde selskapet behov for likviditet, og Norfund, Finnfund og FMO ga et lån på tilsammen 40 millioner dollar. Norfunds andel her var på 15 millioner dollar. Dette lånet ble tatt opp av selskapet for å sikre finansiering for sin langsiktige vekstplan og ble i likhet med det første lånet gitt til morselskapet. Norfund har således ikke gitt finansiering øremerket for Mosambik. Den siste delen av dette lånet ble utbetalt i 2017. Norfunds samlede engasjement med Green Resources er i overkant av 23 millioner dollar – det vil si cirka 180 millioner kroner.  (Kilde: Finn Ivar Marum, nestleder og Head of Fund and Agribusiness Investments i Norfund)

Norad satte spørsmålstegn – UD ga grønt lys

Flere saksbehandlere i Norad satte på et tidlig tidspunkt spørsmålstegn ved Green Resources investeringer i Mosambik. Ifølge interne dokumenter Bistandsaktuelt har fått innsyn i, var Norad allerede i 2010 usikre på Green Resources initiativ. 

I et brev datert 1. Februar 2010 skriver Norads saksbehandler blant annet:

  • Hvordan skal menneskerettighets prinsipper sikres i utarbeidelsen og gjennomførelsen av programmet?
  • Har de rettighetshavere (kvinner og menn) blitt informert og konsultert om programmet, slik at de kan få inn aktiviteter i programmet som hjelper dem til å realisere sine rettigheter?
  • Hva det vil bety økonomisk for familiene i områdene og miste tilgangen til områdene?
  • I et land som Mosambik, hvor fattigdommen er stor og arbeidsløsheten enorm, er det lett å anse alle økonomisk initiativ som et gode. Spørsmålet er om den økonomisk aktiviteten gir økonomisk avkastning til lokalbefolkning gjennom arbeidsplasser, samt til myndighetene gjennom skatter og avgifter...
  •  I de ulike rapportene og pressemeldingene opereres det med ulike tall og fakta. Antall som skal sysselsettes i prosjektet varierer for eks fra 4.500 til 12.000...
  • Når en bedrift som skal investere mer enn 15 milliarder kroner i et prosjekt ber Norad om 3 millioner for en pilotfase, stiller jeg meg spørsmål om hvorfor de gjør det? Er det for at vi skal være ”checks and balances” eller er det for å kunne henvise til at vi har vurdert prosjektet slik at selskapet kan få legitimitet?

”Vi er svært usikre i forhold til dette prosjektet som blir Afrikas største plantasjeprosjekt”, er konklusjonen til Norads avdeling for fred, likestilling og demokrati.

Fagrådgiver i Norads avdeling for fagutvikling og miljø stilte også spørsmål ved mulige miljømessige konsekvenser av prosjektet, og skriver blant annet: 

Eucalyptus (pinus i mindre grad) er en svært vannkrevende tresort, og storskala beplantning vil kunne ha alvorlige konsekvenser for vannforholdene i området, med de negative konsekvensene det vil kunne ha på jordbruk og befolkningens tilgang på rent drikkevann, etc.

Optimistiske ambassader

Tross kritiske spørsmål valgte Norge og Norfund å støtte Green Resources, både i form av pengestøtte og store lån. I et brev datert 3. September 2010 antydes det at det var ambassaden i Mosambik som gikk i bresjen for dette: 

Ambassadene i Kampala, Dar es Salaam og Maputo gir positiv omtale av selskapet, blant annet for selskapets profesjonalitet innen skogforvaltning, deres investerings- og risikovilje og ”nybrottsarbeid” som er blitt demonstrert innen utvikling av CDM-prosjekter i Afrika.

Å lese ut av samme brev, er også en optimisme rundt Norges kongstanke omkring satsing på karbonkvoter: 

Green Resources AS har i de seinere år opparbeidet seg et omdømme som et profesjonelt og slagkraftig selskap innen industriell skogutvikling og treforedlingsindustri i Afrika. Virksomheten er preget av langsiktige disposisjoner og satsing på planting av skog for generering av fornybar energi og salg av karbonkvoter.

Erik Knive, administrerende direktør i Green Resources, lover å bli "en god nabo" for bøndene nord i Mosambik, men ber om tålmodighet. 

Eukalyptus
Green Resources lovet "gull og grønne skoger". De skulle beplante store områder i det nordlige Mosambik med eukalyptus og furutrær og samtidig bidra til lokal utvikling. Foto: Hallgeir Frøseth Opdal, Naturvernforbundet

Green Resources: – Forstår noe av kritikken, men er likevel optimistiske 

Green Resources tar til seg noe av kritikken, men mener likevel selskapet bidrar positivt i lokalsamfunnene – og lover enda mer i fremtiden. Selskapets leder sier at han er optimistisk, tross ”krevende tall” og et betalingssystem for karbonkvoter som har kollapset. 


På en litt sprakende telefonlinje fra Dar es Salaam, skynder Green Resources nye leder seg å understreke at han er nettopp dét – ny... Erik Knive overtok som administrerende direktør for 18 måneder siden, og forteller bistandsaktuelt at han siden det har byttet ut store deler av mannskapet.

–  Min oppgave har vært å prøve å snu virksomheten vår. Det er det vi har jobbet iherdig med de siste atten månedene. Vi har byttet tolv ledere, så det er ganske mange nye mennesker involvert, forteller Knive til Bistandsaktuelt.

Han er ny ved roret, men sier han har satt seg godt inn i selskapets historie, også i Mosambik – og han er villig til å svare på kritikken.

– Penger stjålet

– Det kom en hel delegasjon fra Mosambik til Norge med tre bønder og to miljøorganisasjoner, som var svært skuffet og misfornøyd med Green Resources. Hvordan reagerte dere på møtet med dem?

–  Det møtet var veldig nyttig. De påpekte blant annet at de ikke hadde fått den kompensasjonen som var avtalt. Det gjorde at vi innledet en etterforskning som avdekket at det hadde vært en sammensvergelse mellom to ansatte hos oss og representanter for komitéene i to av landsbyene, hvor de hadde tatt penger som vi hadde betalt ut – og registrert som betalt ut. Men pengene hadde altså blitt stjålet. Så det var ikke så rart at de opplevde at de ikke hadde fått pengene.

– Dette kom fram etter møtet i Oslo...? 

– Ja, vi tok alvorlig det de sa, lovte å gjøre en etterforskning av saken og avdekket at deres representanter hadde forsynt seg av pengene. Og nå går vi gjennom rutiner for å forsikre oss om at tilsvarende ikke har skjedd andre steder. 

– Forstår at folk er utålmodige

– Men bøndene klaget også over at de var blitt lovet arbeidsplasser, bedre veier, helsetilbud og skoler, men at ingen av løftene er innfridd – deres livssituasjon er snarere blitt verre... Hvordan vil du forklare det? 

– Hvis du snakker om Niassa er jeg litt overrasket.  Hadde det vært Nampula hadde jeg forstått det. I Niassa har det vært stor aktivitet, og vi har bidratt med mange arbeidsplasser. Det har vært gjennomført mange sosiale prosjekter, bygget skoler og mange ting. Når vi gjør surveys der oppe så kommer det alltid tilbake at de vil ha mer, men egentlig har vi gjort en ganske bra jobb i Niassa, hevder Green Resources nye leder. 

– Men jeg er enig i at mer skulle vært gjort i Nampula. Der har vi et kjempestort prosjekt i verdenskala på gang. Men vi har foreløpig kun testplantet, og det er normalt at man bruker noen år på å teste hvilke typer planter som funker.  

Knive innrømmer likevel at Green Resources ikke har vært i nærheten av å komme så langt i det prosjektet som ”det man gjerne skulle gjort”.  Han forklarer at prosjektet i Nampula-provinsen skal gå over 15 år, og når finansieringen for prosjektet er tilstede kommer det til å ha stor positiv påvirkning i området.

– Jeg forstår at folk er utålmodige. Det har jeg ikke problemer med å forstå. Vi skulle gjerne ha kommet lenger, men finansieringen til å kjøre det store prosjektet har ikke vært tilgjengelig enda. Og det er rett og slett fordi det er såpass store penger som skal på plass for å gjøre det. 

Har ikke lykkes med karbonkvoter

– For noen år siden var det mye snakk om karbonkvoter og kvotesystemer, om muligheten for å tjene penger på dette – er det falt helt ut? 

– Ja, dessverre. Kvotesystemet var drivkraften for ganske mye av plantingen. Det påvirket også hva slags type trær man plantet og hvordan man plantet dem. Men nå har vi lært en hel del i forhold til hva slags type produkter vi kan produsere. Og det er ikke karbon, for å si det sånn, sier Knive med en litt oppgitt latter. 

– Det er andre produkter, som kan være mer nyttige i lokalområdet. Derfor har vi tilpasset produksjonen ganske mye i forhold til det. 

– Men storsatsingen på karbonkvoter og den type ordninger, skyldes det en overoptimisme i forhold til den rådende miljøpolitiske stemningen på den tiden? Eller var Green Resources på sin side litt for optimistisk? 

– Jeg kommer fra kraftsektoren, og vi hadde enorme summer i kvoter vi også, som en del av de prosjektene våre. Det var stor etterspørsel, og Green Resources var jo en pionér på kvoter for plantasjer. Men så har det markedet i realiteten kollapset. Det vil si ikke helt – vi solgte faktisk noen kvoter her om dagen – men det er ikke i nærheten av å være der man hadde håpet og trodd at det skulle være. 

–  Kan du forklare hvorfor markedet kollapset? 

– Prisene på kvoter etter at Kyoto-avtalen ble avsluttet er ikke slik at det er lønnsomt å gjøre det som skal til for å oppnå disse kvotene. 


– Krevende tall

Tallene i Green Resources siste årsrapporter ser ikke spesielt pene ut: Mer enn 500 millioner kroner er tapt i selskapet de siste tre regnskapsårene, i tillegg kommer et tap på over 260 millioner kroner i de tre første kvartalene av 2017. Ifølge DN jobber den nye ledelsen nå på spreng for få inn nye investorer. Alternativet blir å selge selskapet.

Den nye lederen for selskapet er likevel ikke motløs.

– Tallene har vært ekstremt krevende. Men så skal det sies at de tallene som er tilgjengelig offentlig nå reflekterer at vi har tatt store restruktureringskostnader i løpet av det året som er gått. Det er klart at det er to ting dette selskapet må gjøre. Det ene er å redusere kostnadene sine, og det er vi på god vei til. Det andre er at må vi øke inntektene våre, øke distribusjon og høste mer av vår egen skog. 

– Du sa tidligere at dere hadde hatt behov for å få kalibrert forventingene, var det i forhold til investorer eller lokalbefolkningen? 

 Det handler om å være realistiske i forhold til hva som er mulig å oppnå, og i hvilken fart det vil skje. Men nå begynner store deler av plantasjene å bli modne, så nå skal vi begynne å investere i industri der oppe.


Langsiktig perspektiv

Erik Knive lover at det vil bli flere arbeidsplasser til lokalbefolkningen etterhvert, men ber om tålmodighet. 

– Vi vil bli en av de største bidragsgiverne i forhold til arbeidsplasser, og kommer også til å være det i forhold til skatter og andre ting. Vi ønsker og vil helt klart bidra positivt i området der. Men det at folk skjønner at vi har et langsiktig perspektiv er viktig. 

Green Resources direktøren forteller med optimisme i stemmen at selskapet ser framover og vurderer å satse på alt fra kraftverk, til sagbruk, palleproduksjon – og mer skogindustri. 

– Alle disse tingene kommer som en naturlig del av at skogen begynner å bli moden. 

– Men hvis du tar de bøndene som vi snakket med tidligere, som ikke helt vet hva de skal tro, hvilket budskap har du til dem?

–  Jeg vet jo ikke alt de har vært lovet. Det har sikkert vært gjort feil på begge sider av bordet her... Men jeg kan love at vi skal være en god nabo, og vi kommer til å bidra positivt i deres nærområde over lang tid. Samtidig er jeg forferdelig opptatt av at vi skal være realistiske. Det viktigste vi kan gjøre er å gi arbeidsplasser, og en stabil inntekt. I tillegg har vi gitt en del lovnader i forhold til prosjekter vi skal gjøre, og jeg skal gjøre så godt jeg kan for å sørge for at vi leverer på det – over tid. Alt kommer ikke til å skje i morgen, men over tid kommer vi garantert til å ha en positiv påvirkning. 

– Hvor mange har dere i arbeid nå?

 I Niassa har vi cirka 350 ansatte, pluss sesongarbeidere som vi tar inn.

Håper å høste fruktene

– Kan vi da oppsummere at du er optimistisk i forhold til videre drift i Mosambik?

– 
Ja, som sagt, det er en 18 års horisont på det, men nå begynner noen av plantasjene å bli modne. Vi er i stand til å begynne å levere tømmer i det mosambikiske markedet. De slipper å importere tømmer fra Sør-Afrika og andre steder. Snart kan vi også eksportere til Malawi og andre steder. Vi har allerede solgt noe til Portugal. Og det er jo viktig i forhold til å få dollar-inntekter til Mosambik. 

– Så nå begynner vi å se fruktene av de investeringene som har vært gjort over veldig lang tid. Både vi og våre lokalansatte kommer til å dra nytte av det, sier den nye administrerende direktøren i Green Resources. 

Om han klarer å overbevise aksjeeiere og långivere, og samtidig blidgjøre lokalbefolkningen i det nordlige Mosambik gjenstår ennå å se. 31. januar 2018 kan bli en D-dag for selskapet.








Publisert: 23.01.2018 08.05.05 Sist oppdatert: 23.01.2018 08.05.08

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.