Det er bare to godkjente firmaer som produserer vaksinen og de klarer ikke å produsere nok.

Gavi: Kan utrydde livmorhalskreft, mangler vaksiner

Livmorhalskreft er en av de vanligste kreftformene kvinner kan få. Den gode nyheten er at det finnes en vaksine. Den dårlige nyheten er at det ikke finnes nok.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 21.12.2018 10.22.37

– Vet du hvordan man diagnostiserer livmorhalskreft? Man kan lukte det.

Seth Berkley, direktør i den globale vaksinealliansen, GAVI, sitter på The Harvard Club i New York, midt mellom møter med verdens helsetopper.

Han forteller at livmorhalskreft kan utvikle seg til en forferdelig sykdom. I langt fremskredne stadier gir sykdommen en forråtnelsesprosess i underlivet som man kan lukte.

– Kvinnene kommer inn med store smerter og noe lik en forråtnelse på innsiden. Du behøver ikke å ha sett mange slike tilfeller før du innser hvor nådeløs denne sykdommen er, sier Berkley, som selv er lege. 

 

Millioner venter på vaksinering

Livmorhalskreft er den fjerde største kreftformen for kvinner. I mange utviklingsland er den på andre plass. De aller fleste dødsfallene skjer nettopp i disse landene, først og fremst fordi kreften ikke blir oppdaget før det er for sent. Det er da sykdommen kan luktes som forråtnelse, som GAVI-sjefen viser til.

Den gode nyheten er at det finnes en vaksine som beskytter mot 90 prosent av de ulike typene livmorhalskreft som finnes. Men selv om vaksinen har vært på markedet siden 2006, er det først i de seneste årene store globale vaksinekampanjene har blitt rullet ut. Det er det GAVI som har sørget for.

– Jeg tror en verden uten livmorhalskreft er mulig. Men hvis du spør om det vil skje veldig snart, så er svaret dessverre nei, sier Berkley.

 

Dette er hva som forsinker arbeidet, ifølge verdens vaksinesjef:

 

Ikke nok vaksiner. GAVI har satt som mål å vaksinere 40 millioner jenter innen 2020, men ligger ikke i rute til å klare dette. Årsaken er at det bare finnes to godkjente firmaer som produserer vaksinen og de klarer ikke å produsere nok. Det er to grunner til det.

– For det første er disse vaksinene ganske kompliserte å lage. For det andre tar det tid å få godkjent en vaksine. GAVI kan ikke kjøpe inn vaksiner som ikke er godkjent av Verdens helseorganisasjon.

Berkley forteller han nylig kom hjem fra Kina hvor han møtte en stor vaksineprodusent som hadde levert inn en vaksine til godkjenning. Han mener det er viktig at flere produsenter kommer på banen så det kan bli fart i produksjonen.

– Vi har 25 millioner jenter som er forhåndsgodkjent for å motta vaksinen, som bare venter på at produsentene kan levere.

Men godkjenning av vaksiner tar tid. Berkley vil ikke kritisere produsentene. Han mener de ikke kunne forutse den plutselige og enorme etterspørselen som oppsto etter at vaksineringsprogrammene kom i gang.

 

Virker bare på unge jenter. Den andre store utfordringen er at vaksinen bare forhindrer kreft hvis kvinnen ikke allerede har fått HPV-viruset. Viruset overføres seksuelt, og vaksinen må derfor gis til unge jenter som ennå ikke er seksuelt aktive.

– Utfordringen er at når vi bare effektivt kan vaksinere jenter i 9-14 årsalderen, ville det ta 50- 60 år å utrydde kreften. Alle kvinnene fra 15 år og oppover, som ikke har fått vaksine i tide, kan jo fortsatt utvikle sykdommen, sier legen.

For å bøte på den utfordringen er neste skritt å sørge for at kvinner uten vaksine blir undersøkt og diagnostisert så tidlig så mulig så sykdommen ikke utvikler seg.

– Det er her vi ligger lengst etter nå, i det minste i det fattigste landene. I mange land er det ikke kultur for å gå til gynekolog og undersøke seg jevnlig. Eller det finnes ikke systemer for å gjøre slike undersøkelser, forklarer Berkley.

Men dette er også den vanskeligste delen av arbeidet; det er lettere å vaksinere enn å bygge ut effektive rutineundersøkelser som kan oppdage tilfeller av kreft i land hvor helsetjenestene er dårlig utbygget.

 

Motstand mot vaksinen. At livmorhalskreft smitter seksuelt, har noen steder blitt et hinder for å få ut vaksinen. Berkley forteller at det er mange land som er puritanske rundt slike spørsmål og mener det er å oppmuntre til seksuell promiskuitet ved å tilby unge jenter vaksine. Både er kvinner og menn som bruker dette argumentet.

– Men mange steder blir beslutninger om kvinners helse tatt av menn. Akkurat som i debatten om abort, er det mange som har sterke meninger om livmorhalsvaksine.

Han mener det derfor har vært viktig å endre retorikken til å snakke om dette som en «anti-kreftvaksine», og ikke som en vaksine mot en seksuelt overførbar sykdom. Det gjør den lettere å akseptere for mange.

 

Rwanda i verdensklasse

Antall jenter globalt som til nå har tatt vaksinen er ennå ikke særlig høy. I Norge tilbys vaksinen gratis til kvinner født i 1991 eller senere. 120 000 i denne gruppen har til nå benyttet seg av tilbudet. I løpet av de siste tre årene har GAVI distribuert vaksiner til 1.5 millioner jenter i utviklingsland. I Sengal ble vaksinen introdusert i oktober, og over en million unge jenter der er klare for å få vaksinen i 2019. I Zimbabwe begynte vaksineringen av 800 000 jenter i mai i år. Og best i verden? Det er Rwanda. Der har 90 prosent av alle jenter i den aktuelle aldersgruppen vaksinert.

– Om vi klarer å nå målet om å vaksinere 40 millioner jenter, avhenger først og fremst om produsentene klarer å oppskalere produksjonen. Men vi er håpefulle; neste år har vi blitt lovet at de skal ha 20 millioner doser klare til oss.

 

Seth Berkley, direktør i den globale vaksinealliansen, GAVI.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft er den fjerde hyppigste kreftformen for kvinner globalt. Rundt 90 prosent av dødsfallene skjer i lav- og mellominntektsland. Kreften er forårsaket av HPV-viruset som smitter seksuelt, og i 2006 kom er vaksine på markedet. Den globale vaksinealliansen GAVI er i gang med globale vaksinekampanjer. GAVI er et globalt offentlig-privat partnerskap innen global helse som ble opprettet i 2000. GAVI skal blant annet sørge for at utviklingsland får tilgang til nye og bedre vaksiner. Norge er en av de største bidragsyterne, med 6,3 milliarder kroner i støtte for perioden 2016-2020.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.12.2018 10.22.37 Sist oppdatert: 21.12.2018 10.22.37