Microsoft-gründer, Bill Gates møter helsepersonell i Ghana, under registrering av antall barn som er vaksinert. Gates Foundation bidrar hvert år med store summer for å bekjempe polio, hiv/aids, tuberkulose, malaria og andre globale smittsomme sykdommer over hele verden. Norge og Gates støtter mange av de samme helsefondene, som GAVI, GFATM, GFF og CEPI. Foto: PIUS UTOMI EKPEI / NTB scanpix

Gates-stiftelsen: –Norge er modigere enn de fleste

Hvert år gir Norge og Gates store summer til de samme globale helsefondene, er representert i de samme internasjonale styrer og fora, og har de samme langsiktige målene. Hva er egentlig forskjellen på norsk helsebistand og Gates-stiftelsen?

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 14.01.2018 10.55.14

Norge bidrar årlig med cirka 1,3 milliarder kroner til Den globale vaksinealliansen, GAVI. Gates Foundation legger 2,5 milliarder i samme pott. I det Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) bidro Norge i 2017 med 700 millioner kroner, mens Gates Foundation spyttet inn litt mer enn det dobbelte. Norge og Gates er også engasjert i  Den globale finansieringsordningen for mødre- og barnehelse (GFF) og nyetablerte CEPI, som skal forebygge helsekriser forårsaket av fremtidige smittsomme utbrudd og epidemier.

– Oppfører Norge seg mer som en stiftelse...? Eller er det Gates-stiftelsen som begynner å likne et giverland?

 

– Tar større risiko

–  Vel, det er en forskjell der. Som en filantropisk organisasjon kan vi ta større og mer langsiktige risikoer. Vi har mer av det vi kaller ”tålmodighetskapital”,  eller risikokapital, svarer Joe Cerrell, direktør for Global Policy and Advocacy i Bill and Melinda Gates Foundation.

– Giverland må stå til ansvar overfor sine skattebetalere, og de krever alltid valuta for pengene. Man blir mer begrenset når det gjelder å ta sjanser. Man MÅ vise resultater. Offentligheten vil jo ikke, til syvende og sist, ha høy toleranse for feilsatsing og fiasko.

Cerrell har jobbet for Gates i femten år, og har også ansvar for organisasjonens relasjon til ulike giverland. I tillegg har han egen erfaring som rådgiver for amerikanske myndigheter, i Det hvite hus under Bill Clinton.

– Norge skiller seg ut 

– En av de tingene som likevel skiller Norge fra mange andre giverland er at dere har kastet dere over store utfordringer og søkt kreative løsninger – uten altfor stor risikoaversjon. Det bør applauderes. Og det bør være et eksempel for andre giverland, som noen ganger er overdrevent redde for et slags offentlig tilbakeslag, sier Gates-direktøren.

– Jeg syns Norge har vært modigere, mer ambisiøs og mer kreativ enn mange andre.

På hvilken måte?

– Norge var tidlig ute med å støtte GAVI, fordi dere så grunnene til at barn ikke fikk livsviktige vaksiner – som priser, tilgjengelighet og forsyningskjeder – og problemet med at farmasøytiske selskaper ikke hadde intensiver til å utvikle vaksiner mot noen av de mest kritiske sykdommen, fordi det var lite kommersiell vinning... 

CEPI er et annet eksempel på at Norge tenker langsiktig og tør og ta sjanser, tilføyer Cerrell.

– Hvordan kan vi være bedre forberedt, slik at – ikke hvis, men når – det kommer en ny epidemi i fremtiden, slik vi så med ebola, så er verden parat til å takle det.

– Ideer like viktig som penger

Hva ønsker dere som organisasjon fra Norge – og på hvilken måte kan Norge og Gates-stiftelsen komplementere hverandre?

– Vi vil gjerne videreføre vårt gode partnerskap. Og like viktig som finansiering, er ideene og engasjementet. Vi sitter i styret sammen med Norge i mange multilaterale organisasjoner og fond, og jeg tror kvaliteten på ideene, tankevirksomheten og nivået på engasjementet er vel så viktig som de finansielle bidragene, understreker direktøren i Gates-stiftelsen.

– Hva blir de viktigste utfordringene framover? 

– En av de største utfordringene blir å videreføre de fantastiske resultatene vi har oppnådd de siste ti femten årene; som for eksempel vaksinesatsingen, redusert barnedødelighet og kampen mot sykdommer og epidemier som polio og malaria.


– Må legge om taktikken

Utfordringen er å opprettholde drivkraften og videreføre dette i en økonomisk situasjon som er sårbar, der nasjonalismen er på frammarsj, og mange lurer på hvorfor man i det hele tatt skal bidra med noe utenfor egne grenser...

Det er også en stor utfordring relatert til fattigdommens geografi, forklarer Joe Cerrell. Det er ikke lenger så lett å peke ut akkurat hvor de aller fattigste og mest sårbare befinner seg.

Vi har lenge fokusert på de landene der fattigdommen har vært lett å adressere. I stadig større grad vil vi finne den verste fattigdommen i lommer i sårbare stater. Vi vil også se stor forekomst av fattigdom i mellominntektsland, der de sosiale forskjellene er enorme. Så vi blir nødt til å legge om den taktikken vi har brukt de siste tiårene.


Mer fokus på helsesystemer

– Dere har tidligere blitt kritisert for at massive enkelt-tiltak mot ulike sykdommer tar ressurser fra noe enda viktigere, nemlig å styrke helsesystemene i mottakerlandene... På hvilken måte finner dere en riktig balanse her?

Du har rett. Nøkkelen er nettopp balanse. Vi må sikre at våre investeringer også støtter opp under et velfungerende helsesystem, og også systemer for jordbruk. I våre første år var vi mest opptatt av å utvikle nye redskaper og produkter. Vi støttet forskning og utviklingsprosjekter rundt sykdommer som rammet skjevt, som rammet de fattigste.  

På den tiden gikk 90 prosent av forskningsinvesteringene i verden til forskning på sykdommer som rammet 10 prosent av verdens befolkning, forklarer Joe Cerrell.

Vi ønsket å snu dette.  Vi ville sørge for mer ressurser til helseproblemer som hadde en enorm negativ effekt på majoriteten av verdens befolkning. Men vi har nå innsett at selv om du utvikler nye redskaper og produkter, så blir de ikke levert til dem som trenger det av seg selv. Du trenger helsesystemer som fungerer. Derfor har vi i stadig større grad begynt å se på hvordan vi kan spille en rolle også her.


Mer krevende

– Men hvor lett er dette med å styrke helsesystemer? Var det på sett og vis lettere å bare komme på banen og bekjempe polio, malaria, aids...?

Er enkelt-tiltak enklere? Ja, det er det. Men det reduserer ikke betydningen av disse tiltakene. Se på barnedødeligheten. Gå tilbake til 1990 og se på dødsratene. Det var skandaløst og hjerterått. Jeg mener at vi som samfunn hadde et ansvar for å gjøre alt vi kunne for å fikse dette så fort vi kunne. Og da ble vaksinering, det beviselig mest effektive folkehelsetiltaket i den vestlige verden, en naturlig vei å gå for oss for å adressere globale skjevheter.

Cerrell understreker igjen hvor viktig det er å sikre at disse tiltakene, som ”beviselig virker”, fortsetter.  Men det må gjøres på en måte som samtidig bidrar til å styrke helsesystemene – spesielt primærhelsetjenesten, mener han.

Det vil kreve mer. Men vi har sett mye framgang allerede. Og vi har sett at noen av de mekanismene som er brukt på å nå ut med vaksiner har hatt positive ringvirkninger – de har etterlatt seg et mer varig og styrket system for å nå ut. 


– Myndighetene må selv ta styringen

Gates Foundation har også sine begrensninger, skynder Joe Cerrell seg å legge til. Og han mener det er viktig at de enkelte myndighetene i mottakerland selv tar styringen.

– Selv om vi er så heldige at vi får store summer fra Bill og Melinda Gates og Warren Buffet, så har vi som aktør begrensninger når det gjelder å bidra til oppbyggingen og driften av nasjonale helsesystemer. Så vi prøver å tenke: Hva er det vi kan gjøre? Er det løsninger vi kan bidra til å teste ut?

Cerrell trekker fram the primary health care performace initiative, som hovedsakelig er et rapporteringskort nasjonale myndigheter kan bruke for å kartlegge hvordan deres helsesystemer fungerer – og hvilke områder de burde bruke mer tid og energi på å fikse.

– Dette er  public goods, globale fellesgoder, som vi kan bidra til utvikle, heller enn at vi blander oss inn i de enkelte lands anliggende. Til syvende og sist må myndighetene i de enkelte landene selv ta styringen, både når det gjelder finansiering og driften av helsesystemet, poengterer Joe Cerrell, policy-direktør i Gates-stiftelsen.

 

 

 

 

 

 

Norge og Gates Foundation støtter de samme globale helseinitiativer

  • Norge bidrar årlig med omlag 1,3 milliarder kroner til Den globale vaksinealliansen, GAVI.
  • Gates Foundation bidrar årlig med omlag 2,5 milliarder kroner til GAVI
  • Norge bidro i 2016 med 600 millioner kroner til det Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, GFATM.
  • Gates Foundation bidro i 2016 med 1,7 milliarder kroner til GFATM.
  • Norge, i likhet med Gates Foundation, bidrar også til en rekke andre internasjonale helseinitiativ som Den globale finansieringsordningen for mødre- og barnehelse (GFF) og nyetablerte CEPI, som skal  forebygge helsekriser forårsaket av fremtidige smittsomme utbrudd og epidemier. 

kilder:  Statsbudsjettet 2017, Bill and Melinda Gates Foundation, GAVI, GFATM

Bill & Melinda Gates Foundation  headshot
Joe Cerrell, managing director, Global Policy and Advocacy, Bill and Melinda Gates Foundation. Foto: Adam Crowley

En av de tingene som skiller Norge fra mange andre giverland er at dere har kastet dere over store utfordringer og søkt kreative løsninger – uten altfor stor risikoaversjon.

Joe Cerrell, Gates-stiftelsen
Agenda-møte om global helse
Gates-direktør Joe Cerrell på Kulturhuset i Oslo under et seminar om global helse 11. januar 2018. I panelet satt også Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet, tidligere utviklingsminister Heikki Holmås, Kristin Ingstad Sandberg fra Fridtjof Nansens institutt og Norads Paul Fife. Foto: Nina Bull Jørgensen
Publisert: 14.01.2018 10.55.13 Sist oppdatert: 14.01.2018 10.55.14