Copyright 2018 The Associated Press. All rights reserved.

Israel ba fredag EU om å stanse støtte til en rekke europeiske og palestinske organisasjoner som de mener fremmer boikott av Israel. Bildet er fra en demonstrasjon i Paris. Norsk Folkehjelp trekkes fram i rapporten. Organisasjonen sier at den ikke går inn for "boikott av en nasjon", men jobber for at palestinernes menneskerettigheter skal respekteres.

Foto: Jacques Brinon /AP/ NTB scanpix

Israel anklager Norsk Folkehjelp for å ha "terror-venner"

Norsk Folkehjelp støtter boikott og har "bånd til terrorgrupper". Slik lyder anklagene fra Israel i en ny rapport som er sendt til EU. Samtidig hevder en amerikansk aktivist Abrams at han har fått informasjon fra israelsk etterretning som viser at Folkehjelpa fortsatt bryter amerikanske anti-terrorlover. Den norske organisasjonen avviser kategorisk anklagene.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 25.05.2018 13.20.49

Norsk Folkehjelp er i hardt vær om dagen. For en drøy måned siden inngikk den norske organisasjonen et forlik med amerikanske myndigheter, et forlik som kostet organisasjonen 16 millioner kroner.

Forliket var et resultat av at en amerikansk pro-Israel-aktivist, David Abrams, hadde samlet informasjon og levert en klage til amerikanske myndigheter. I klagen hevdet han at Folkehjelpa brøt amerikanske antiterror-lover.

Les mer: 

 

– Aggressiv kampanje

I en ny rapport retter israelske myndigheter anklager mot Norsk Folkehjelp, samt flere andre europeiske organisasjoner. Organisasjonene beskyldes for å ha "bånd til terrorgrupper" og for å støtte boikott av Israel.

I rapporten, som ble offentliggjort fredag, viser israelske myndigheter blant annet til forliket som Folkehjelpa inngikk med amerikanske myndigheter. Israel ber om at EU stanser støtten til den norske organisasjonen og en rekke andre europeiske og palestinske organisasjoner. Den norske organisasjonen fikk rundt 40 millioner kroner i støtte til sitt arbeid fra EU i 2016.

Norsk Folkehjelps assisterende generalsekretær, Per Nergaard, avviser kategorisk at organisasjonen samarbeider med organisasjoner som har noe som helst med terror å gjøre. Han avviser også at organisasjonen jobber for boikott av "en nasjon".

– Israel har vært åpne på at de nå fører en aggressiv og koordinert kampanje mot organisasjoner som er kritiske til okkupasjonen. De falske anklagene som har kommet mot Norsk Folkehjelp fra israelske myndigheter viser at det blir stadig mer krevende å jobbe for grunnleggende menneskerettigheter og folkerett, sier han.

 

Nye anklager

Som om ikke forliket med amerikanske myndigheter og anklagene fra israelske myndigheter er nok, er Norsk Folkehjelp under ytterligere press fra pro-israelske aktivister.

David Abrams, aktivisten som leverte klagen som førte til forliket med amerikanske myndigheter, anklager nå Norsk Folkehjelp for å samarbeide med en organisasjon som har bånd til en annen organisasjon som står på de amerikanske terrorlistene.

Abrams hevder å ha «klare indikasjoner» på at den palestinske organisasjonen UAWC (Union of Agricultural Work Comitee), en organisasjon Norsk Folkehjelp samarbeider med, har tette bånd til organisasjonen PFLP (Popular Front for the Liberation of Palestine). Dette framgår av et brev fra Abrams til Norsk Folkehjelps amerikanske advokat datert 8. mai i år. PFLP står oppført på USAs liste over terrororganisasjoner. 

 

– Fra israelsk etterretning

Informasjonen om båndene mellom UAWC og PFLP oppgir Abrams at han har fått fra den israelske etterretningstjenesten, via den israelske organisasjonen International Legal Forum.

Sistnevnte er en organisasjon og et globalt nettverk av advokater og aktivister som ifølge egne nettsider jobber for å «fremme fred, rettferdighet og likhet i Midtøsten og i Israel». International Legal Forum har vært involvert i flere rettsprosesser mot ulike organisasjoner de mener støtter terror eller er anti-israelske. Blant annet bidro de til at israelske myndigheter tidligere i år oppløste en israelsk-registrerte organisasjon som samlet inn penger til UAWC.

Abrams viser i sitt brev også til forliket tidligere i år mellom amerikanske myndigheter og Norsk Folkehjelp. Han påpeker at den norske organisasjonen som en del av forliket lovet å følge reglene for å motta støtte fra amerikanske myndigheter, regler som forbyr enhver kontakt med organisasjoner som står på USAs liste over terrororganisasjoner. Abrams ber derfor om at Norsk Folkehjelp nå stanser alt samarbeid med den palestinske organisasjonen.

 

–  Ikke på sanksjonsliste

Per Nergaard  sier til Bistandsaktuelt at Folkehjelpa foreløpig ikke har tenkt å gjøre noe med anklagene fra Abrams.

–   Vår partner, UAWC, befinner seg ikke på noen sanksjonsliste.  Vi er oppmerksomme på at det foregår en Israelsk kampanje for å stoppe internasjonal pengestøtte til UAWC. Det er flere enn oss som har mottatt brev med oppfordring om å stoppe samarbeidet, sier han.

Nergaard opplyser at UAWC får støtte fra Norsk Folkehjelp via avtalen de har med Norad.

–  UAWC jobber for palestinske bønders rettigheter. De jobber også for den palestinske befolkningens rettigheter under okkupasjon - hvor land og vannressurser blir konfiskert. Organisasjonen jobber med påvirkningsarbeid, med komiteer i lokalsamfunnene, og de driver prosjekter for å utnytte jorda på best mulig måte, samt å ta i bruk jord i områder som er konfiskert.

–  Har du noen kommentar til at David Abrams får informasjon fra israelsk sikkerhetstjeneste?

–  Vi er ikke overasket over at Abrams får informasjon fra israelsk etterretning. Israel er ett av landene som jobber intensivt for å forsøke å hindre bistandsorganisasjoner i å jobbe humanitært og med utviklingsarbeid i Palestina. Norsk Folkehjelp er en av flere som er utsatt for dette presset.

 

–  Alvorlig utvikling

Nergaard er bekymret over presset han mener i økende grad rettes mot hjelpeorganisasjoner.

–  Dette viser at et nytt klima er i ferd med å etablere seg i utviklingsarbeid og humanitært arbeid. Terrorlovgivning og rettssystemet brukes aktivt for å forhindre organisasjoner i å støtte og hjelpe sårbare grupper, og til å straffe organisasjoner med tidskrevende og krevende saker gjennom rettsapparatet.  

Han oppfordrer norske myndigheter følge utviklingen nøye.

–  Norske myndigheter må på alvor det som er i ferd med å skje nå. Dette er alvorlig for organisasjonene, men de virkelige taperne er palestinerne som allerede lever under uutholdelige kår. Hvis Israel lykkes i å presse ut de internasjonale organisasjonene, vil det få dramatiske humanitære konsekvenser. I dette konkrete tilfellet gjelder det palestinere, men i fremtiden vil vi kunne se disse metodene brukt mot andre sårbare grupper i andre land og fra andre aktører, sier han.

 Abrams opplyser til Bistandsaktuelt at han har planer et lignende brev til Flyktninghjelpen som han har sent til Norsk Folkehjelp.

Flyktninghjelpen samarbeider nemlig også med UAWC. Tiril Skarstein, kommunikasjonsmedarbeider i Flyktninghjelpen, sier til Bistandsaktuelt at de ikke har mottatt noe brev fra Abrams og derfor foreløpig ikke har noen kommentar til saken. 

 

 

Norad: – Påvirker ikke samarbeidet

Kommunikasjonsdirektør i Norad, Mina Gerhardsen, sier til Bistandsaktuelt at Norad har fått en redgjørelse om denne saken av Norsk Folkehjelp. Ifølge Gerhardesen er det ikke kommet fram ting som vil påvirke eller endre samarbeidet mellom Norad og den norske organisasjonen.

– For oss er Norsk Folkehjelp en stor og viktig partner. Fra norsk side vurderes ikke støtten til UAWC som problematisk. Det er ingen formell tilknytning mellom UAWC og PFLP, slik vi har forstått det. PFLP er for øvrig heller ikke en organisasjon norske myndigheter vurderer som en terroristorganisasjon, i slike saker følger vi FNs linje. UAWC mottar også støtte fra flere andre store givere, som EU, AusAID, Nederland, Frankrike, UNDP og Oxfam, sier Gerhardsen

– Hvilke rutiner og retningslinjer følger Norad for å sikre at norske penger ikke går til terrororganisasjoner eller organisasjoner som samarbeider med terror-organisasjoner?

–  Alle søknader om støtte gjennomgår en kvalitetssjekk av søkerorganisasjon og deres systemer. Det er blant annet krav om at søker har etiske retningslinjer som oppfyller kravene gitt i «Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere». Denne har som minstekrav bestemmelser om at organisasjonen arbeider i tråd med etiske standarder som følger av relevante FN- og ILO-konvensjoner. Før det tas beslutning om en avtale har søker ansvar for bakgrunnssjekk av sine partnere og sørge for forsvarlig oppfølging og kontroll av disse. Norad har systemer for partnervurderinger, gjennomganger og evalueringer i avtaleperioden.


Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Les flere artikler om temaet:

Publisert: 25.05.2018 13.20.48 Sist oppdatert: 25.05.2018 13.20.49