Ulrika Modéer har bakgrunn fra både den ikke-statlige bistandsbransjen og fra å ha sittet som statssekretær for Miljøpartiet. Foto: UNDP

FN-reform: Nye lagledere på landnivå

For å styrke gjennomføringen av FNs bærekraftsmål skal det fra nyttår bli bedre koordinering av FNs mange organisasjoner på landnivå. – God ledelse blir det avgjørende, sier Ulrika Modéer i FNs utviklingsprogram (UNDP).

Av Jan Speed Sist oppdatert: 20.12.2018 08.06.42

En landkoordinator uten tilknytning til verken UNDP, UNHCR eller en annen FN-organisasjon skal nå koordinere arbeidet til FN på landnivå. De rapporterer til sekretariatet i New York. Håpet er å hindre overlapp og konkurranse mellom ulike FN-organer, og bedre samarbeidet med vertslandet. Ideen ble i sin tid lansert av Norge og to andre land.

– Vi må nå sørge for at hver spiller i laget som utgjør FNs utviklingssystem virkelig spiller på sin beste posisjon. Derfor er det bra å ha en uavhengig funksjon for å koordinere systemet – en slags lagleder eller trener, sier Modéer. Hun er fersk sjef for UNDPs avdeling for «External Relations and Advocacy».  Hun kommer fra jobben som statssekretær med ansvar for bistand i Sverige.

Tidligere har ofte UNDP hatt koordineringsansvar for FNs utviklingsarbeid på landnivå. Ansvaret overføres nå til FNs sekretariat.

– For UNDP innebærer dette en mulighet til å konsentrere oss om våre kjernesaker: Konfliktforebygging; styresett; menneskerettigheter, demokrati, klima, biologisk mangfold og fattigdomsbekjempelse.

 

Store problemer

Allerede for over ett år siden varslet FNs generalsekretær Antonio Guterres at FNs innsats må bli bedre i felt. Han kom da med en kraftsalve mot egen organisasjon:

«Noen spurte nylig hva som holder meg våken om natten. Mitt svar var enkelt: Byråkrati. Fragmenterte strukturer. Kronglete prosedyrer. Endeløs papirmølle. Hadde noen villet undergrave FN kunne de ikke ha gjort det på en bedre måte enn å innføre de samme reglene som vi selv har skapt. Jeg har noen ganger lurt på om det var en konspirasjon for å skape regler slik at vi ikke kan være effektive. Vi må aldri glemme hva vi er til for: Å tjene folket.»

 

Krav til medlemsland

– Som ny i FN er jeg positivt overrasket over samarbeidsviljen mellom organisasjonene. Men det krever også at FNs medlemsland, som styrer og finansierer fond og programmer, gir de rette forutsetningene. Samtidig med avgjørelsen om reformen ble medlemslandene enige om en «giveravtale» der de har forpliktet seg til å gi mer kjernestøtte, sier Modéer.

– FN er en miks av komplekse byråkratier. Slike må bestandig reformeres for å sikre kostnadseffektivitet og oppnå resultater. Men man må aldri glemme at FN eies og styres av medlemsstater og at det er politisk styrt.

– Det er et problem at giverland i økende grad har øremerket støtte til bestemte fond og programmer. Dette er i strid med målene for bistandseffektivitet, påpeker Modéer. Dette skaper også konkurranse mellom organisasjoner og programmer. Hun mener det i tiden framover er avgjørende at givere i større grad gir kjernestøtte til FN-organisasjonene for å gi fleksibilitet, evne til å handle raskt og mulighet til å planlegge.

– Reformen ble vedtatt for å få et mer effektivt utviklingssystem. Resultatene i felt vil bli det avgjørende. For å oppnå bærekraftsmålene er det avgjørende at det er lokalt eierskap til det som gjøres.

 

Lærdommen

– Nå er det mye snakk om reform og bedre koordinering av FNs mange ulike organ. Men det er ikke snakk om å legge noen ned?

– Gjennom FNs historie har det vist seg at det er lettere å starte enn å legge ned en organisasjon. I denne omgang er det mer nyttig å se på arbeidet som et lagspill og få helheten til å yte sitt beste. Vi må lære av de landene der dette arbeidet har fungert bra, som for eksempel i Kenya. Og ta med oss de beste lærdommene, sier hun

– Til syvende og siste handler om lederskap.

UNDP-lederen mener at FN har valgt en ambisiøs 2030-agenda.

– For å oppnå det vil vi måtte øke takten. UNDP har en viktig rolle ikke bare som gjennomførende organisasjon, men vi må også kommunisere betydning av dette. Det er ikke minst viktig i en tid som er urolig og med økende nasjonalisme, økende proteksjonisme og populisme. Vi må gi unge mennesker en framtidstro.

 

– Vi så nylig at FN-representanten ble kastet ut av Burundi. Vil FN komme mer og mer i et skvis etter hvert som det blir klart hvilke land som oppfyller utviklingsagendaen og hvilke som ikke gjør det?

– Det er veldig viktig at FN står opp for FNs grunnleggende mandat og avtaler når det gjelder både menneskerettigheter, fred og utvikling. FN må stå tydelig i de verdiene. Det vi kan tilby medlemslandene er å støtte dem på beste måte på en utviklingsvei. Vi må forklare hvorfor arbeidet med menneskerettigheter, rettsstaten, anti-korrupsjon og institusjonsbygging også er avgjørende for økonomisk bærekraftig utvikling og for miljøet. Og at dette henger sammen. FNs representanter må være tydelig på hvor vi står, men også hva vi kan tilby.

– Forhåpentligvis kan vi ha personer som kan gjøre dette på en overbevisende måte, sier Ulrika Modéer.

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.12.2018 08.06.42 Sist oppdatert: 20.12.2018 08.06.42