Helsearbeider Genet Lijalem (t.h) drar jevnlig på familievisitter i landsbyen Limat. Her besøker hun Nechi Geremikael (t.v.) og barna Computer og Nebiat.

Foto: Martin Skjæraasen

Flere venter med å få barn nr. 2

Prevensjonsbruken i Afrika er doblet siden 1994. Det har gitt færre barn per familie, friskere mødre og forbedrede økonomiske utsikter.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 02.11.2018 07.56.12

– Mange er skeptiske første gang jeg banker på døra, forteller Genet Lijalem.

Helsearbeideren skal på visitt hos en firebarnsmor i landsbyen Limat nord i Etiopia. Hun er en av 40 000 kvinner myndighetene har ansatt for å gi grunnleggende helsetjenester til befolkningen. Sammen med en kollega, har Lijalem ansvar for litt over 1600 husholdninger.

På vei mellom de små husene forteller hun om en av sine viktigste oppgaver; å drive seksualundervisning og dele ut prevensjonsmidler. Etiopiske myndigheter satser tungt på familieplanlegging, men mange er naturlig nok skeptiske når en ukjent kvinne banker på døra og forteller hvordan de skal skjøtte familien sin, forklarer Lijalem.

– Men etter hvert lærer de meg å kjenne, sier hun og banker på hos Nechi Geremikael.

Firebarnsmoren vurderer et barn til, men har valgt å utsette neste fødsel til de andre er store og sunne nok. I mellomtiden har hun satt inn i p-stav i armen. Det er hun ikke alene om.

Takket være helsearbeidernes innsats, bruker nå 40 prosent av Etiopias gifte kvinner prevensjonsmidler, ifølge FNs befolkningsfond (UNFPA). Dette ser myndighetene på som et enormt fremskritt.

 

Flere prevensjonsmidler

Med tilgang til prevensjonsmidler får kvinner muligheten til å bestemme om de vil ha barn, når de vil ha barn, og hvor mange barn de vil ha. Dette har bidratt til at kvinner velger å få færre barn, med lengre tid mellom hver fødsel.

Mødrehelsen er dermed blitt bedre, siden mange fødsler med kort tid imellom kan være helseskadelig. Dessuten betyr færre uønskede svangerskap, færre farlige aborter. Færre barn per kvinne innebærer også at utviklingsland kan bruke ressurser på å forbedre sykehus og skoler istedenfor å bygge nye.

Med flere innbyggere i arbeidsfør alder sammenlignet med andelen barn og eldre, ligger forholdene til rette for økonomisk utvikling. Derfor er det mange utviklingsland som bruker store ressurser på å tilby familieplanlegging til befolkningen sin.

Slike statlige programmer har bidratt til betydelige resultater, som for eksempel at:

Dobbelt så mange kvinner i Afrika sør for Sahara bruker prevensjonsmidler nå sammenlignet med 1990.

Én av tre kvinner mellom 15 og 49 år bruker prevensjon.

En kvinne i Afrika sør for Sahara i snitt får to færre barn enn for tretti år siden. 

 

Flere suksesshistorier

Rwanda er ett av landene som har satset på familieplanlegging. Etter tusenårsskiftet er bruken av prevensjonsmidler i det sentralafrikanske landet tidoblet.

Riktignok var det svært få som brukte prevensjon på slutten av nittitallet, fordi helsevesenet hadde blitt ødelagt av folkemordet. Men en like viktig årsak til den positive utviklingen er at Rwanda har utdannet helsepersonell, bygget lokale helsestasjoner og forbedret uttransportering av prevensjonsmidler.

I dag bruker omtrent halvparten av rwandiske kvinner prevensjon, ifølge Verdensbanken. For tretti år siden fødte kvinner i Rwanda over åtte barn i snitt. I dag er det under fire.

I Malawi er det enda flere som bruker prevensjon. Her har myndighetene rekruttert lokale helsearbeidere og jobbet tett med religiøse ledere. Målet har vært å endre folks holdninger til prevensjonsmidler.

Seks av ti gifte kvinner i Malawi bruker prevensjon, ifølge UNFPA. De fleste velger langtidsvirkende metoder, som p-stav. Mange kvinner har også valgt å sterilisere seg.

Etiopia er også blitt trukket fram som en suksesshistorie. Landet har den nest største befolkningen i Afrika, etter Nigeria. De fleste bor på landsbygda, ofte spredt.

Gjennom lokalt ansatte helsearbeidere når myndighetene likevel ut til de fleste av landets over 100 millioner innbyggere.

 

Skeptiske menn

Et problem er riktignok at mange kvinner som ønsker å drive familieplanlegging, likevel ikke bruker prevensjonsmidler. Noen frykter bivirkninger eller mangler tilgang fordi forsyningene til den lokale helsestasjonen er forsinket. Andre blir nektet fordi ektemannen eller landsbyoverhoder har en negativ innstilling.

Derfor må helsearbeidere som Genet Lijalem jevnlig snakke med religiøse ledere og landsbyledere. I samtalene må de forklare hensikten med familieplanlegging.

Selv om mange etiopiere er konservative kristne eller muslimer, vinner helsearbeiderne som regel gehør når de forteller om helsegevinsten ved familieplanlegging. Også fra kjærester og ektemenn, som er de siste hun må få godkjenning fra.

– I begynnelsen spør mange: «hvem er du til å fortelle oss dette», forklarer Lijalem.

– Men etter hvert lytter de. 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.11.2018 07.56.12 Sist oppdatert: 02.11.2018 07.56.12