På en storskjerm utenfor NLDs partikontor i Mandalay tikket resultatene inn. Det var ennå ikke utpekt en vinner, men at Aung San Suu Kyis parti hadde gjort et svært godt valg var det ingen tvil om. Men Myanmar er fortsatt ikke et fullverdig demokrati, blant annet fordi 25 prosent av setene i parlamentet heller ikke i 2015 var på valg. Foto: Espen Røst

Framskritt: Færre lever i diktaturer

Det har blitt flere valg-demokratier de siste tiårene. Men demokrati er mer enn valg. Sivilsamfunnet er fortsatt under press i mange av verdens land.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 02.11.2018 08.03.32

– Jeg har vært så spent på denne dagen. Jeg er ydmyk, og tror Burma blir et bedre land dersom de man stemmer på også får makt, sa Myo Su Wai (19) til Bistandsaktuelt.

Allerede før sola stod opp, var det lange køer utenfor skole nr. 3 i Bahan Township. Myo Su Wai hadde akkurat avgitt sine stemmer ved det som ble betegnet som det første «frie» valget i Myanmar på mer enn femti år, da en alvorstynget Aung San Suu Kyi ankom barneskolen i Yangon 8. november 2015.

«Will she rule?» spurte Time Magazine på sin forside da fredsprisvinnerens parti vant valget i 1990. Den gang var svaret «nei», fordi generalene nullet valgresultatet og tok makten, igjen. Så gikk det 25 år, før Myo Su Wai og de andre kunne stille seg i velgerkøen.

Myanmar er fortsatt ikke et fullverdig demokrati, blant annet fordi 25 prosent av setene i parlamentet heller ikke i 2015 var på valg. Som for tre av de viktigste departementene, var setene forbeholdt militærjuntaen. Det er også i henhold til landets grunnlov, som ble laget under militærregimet. Men demokratiprosessene landet har gått gjennom de siste årene ses likevel av mange som et svært positivt framskritt.

Utviklingen i Myanmar er del av en global trend bort fra de rene diktaturer og over til overgangsformer mot demokrati. Denne trenden har vært oppadgående de siste førti årene. Om demokratiutviklingen skal regnes som positiv eller negativ vil imidlertid påvirkes av hvilke tidsperioder forskerne velger å studere.

 

Rekordhøyt antall

Antall demokratier i verden er fortsatt «nær rekordhøyt», ifølge forskningsprosjektet Varieties of Democracys (V-Dem) årsrapport for 2018. Men selv om valg-gjennomføringen har blitt bedre i mange land, har ytringsfrihet, media og sivilsamfunn mange steder fått dårligere kår. Myanmar er et godt eksempel på det, der blant annet overgrepene mot rohingyaene og fengslingen av to journalister som dekket dem, har gitt glansbildet av «det nye Myanmar» stygge riper det siste året.

2018-rapporten fra V-Dem argumenterer for at demokratiske prinsipper er under press, og peker spesielt på at det har vært en negativ utvikling i land som Brasil, Tyrkia og USA de siste to årene – og at Kina, som har vært på en enorm utviklingsreise, fremdeles er et autoritært regime. Samtidig er det klare framskritt å spore om man går førti år tilbake i tid. Spesielt har Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika sett positiv demokratisk utvikling.

Demokrati og menneskerettigheter er sentrale prioriteringer i norsk utviklingspolitikk, og Norge bidrar gjennom bistanden blant annet til å styrke organisasjoner som FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og FNs utviklingsprogram (UNDP) – men også gjennom faglig og økonomisk bistand så samarbeidsland kan utvikle demokratiske institusjoner, opprettholde menneskerettighetsforpliktelsene og avholde valg.

V-Dem søker med sin statistikk å rette søkelyset mot begrepet demokrati, og påpeker at dét er mer komplekst enn om valg gjennomføres eller ei. Tallmaterialet er svært detaljert, men Bistandsaktuelt har valgt å trekke frem fire kategorier, en grov-skisset demokrati-skala V-Dem bruker: Kategoriene går fra diktatur eller «lukket autoritært regime» og «autoritært regime som avholder valg» på den ene siden, til «valg-demokrati» – som mangler viktige kontrollmekanismer, rettsstatsprinsipper og sikrer enkeltindividetets rettigher – og «fullverdig demokrati» på den andre siden.

 

Bistand og demokrati?

Det er nærmest umulig å peke på en direkte sammenheng mellom bistand og demokratiutvikling, men demokrati eller fravær av demokratiske prinsipper er vesentlig for økonomisk-, menneskelig- og generell utvikling i et land. Så hvordan står demokratiet i land som mottar norsk bistand?

Tunisia og Nigeria er ikke såkalte «partnerland» og mottar minimalt med norsk bistand, men ifølge V-Dem-rapporten, er begge blant landene på det afrikanske kontinent som har hatt størst demokrati-framskritt de siste tjue årene. Nigeria hoppet to steg på V-Dem-skalaen og karakteriseres nå som et «valg-demokrati». Tunisia, landet der den arabiske våren sprang ut, var før årtusenskiftet beskrevet som «autoritært regime som avholder valg», men kategoriseres nå av V-Dem likt som Sverige og Norge.

Det har vært framskritt også i flere norske «partnerland» de siste to tiårene. I tillegg til Myanmar, har også Afghanistan beveget seg ett hakk opp på V-Dem-skalaen. Begge karakteriseres nå som «autoritært regime som avholder valg», mens Øst-Timor har beveget seg hele to nivåer opp til å bli et «valg-demokrati».

Av de 16 viktigste norske samarbeidslandene for bistand – de såkalte «partnerlandene» – er det bare Ghana som av V-Dem karakteriseres som et fullverdig demokrati. Samtidig er det flere norske samarbeidsland som står på stedet hvil, og også ett med negativ utvikling:

Etiopia, der det nå skjer store endringer, betegnes som et «autoritært regime som avholder valg», mens oljenasjonen Angola – der blant annet energiselskapet Equinor er sterkt engasjert – betegnes fortsatt som et diktatur, på lik linje med land som Nord-Korea og Turkmenistan. Tanzania – det landet i verden som historisk har mottatt flest norske bistandskroner (inflasjonsjustert) – er det eneste partnerlandet som har hatt en negativ utvikling i tjueårsperioden. Tanzania betegnes nå som et «autoritært regime som avholder valg».

 

Globalt framskritt

The Economist Intelligence Units årlige demokrati-indeks – som toppes av Norge, og der Tsjad, Syria og Nord-Korea ligger på bunn – viser at det har vært en liten nedgang det siste tiåret. 89 av landene på lista fikk en lavere poengsum i 2017 enn året før. 51 land hadde samme poengsum, mens 27 land så framskritt.

IDEAs Global State of Democracy fra i fjor anerkjenner også at demokratiet er under press. men påpeker samtidig at mange land «har gjort betydelige framskritt de siste 40 årene». IDEA fremhever frie valg, respekt for grunnleggende rettigheter og myndighetskontroll som svært positive utviklingstrekk. Rapportforfatterne mener bildet «ikke er så mørkt som en del stemmer hevder», og fremhever at «de fleste aspekter ved demokratiet har bedret seg». Rapporten påpeker at «de fleste valgdemokratier etablert etter 1975 har overlevd, og at nesten ingen av de mer etablerte valgdemokratiene har opplevd tilbakegang. Siden 2005 har 24 av landene IDEA-rapporten omtaler vært gjennom en reversering, mens 39 har hatt «demokratiske framskritt».

Flere mennesker lever i dag i «valg-demokratier» enn noen gang før, heter det i rapporten som påpeker at antall land som kan betraktes som valg-demokratier har doblet seg siden 1975:

Den gang var det kun 46 land (om lag 30 prosent) der valg bestemte hvem som fikk makten, mens antallet hadde økt til 132 land (om lag 68 prosent) i 2016. Ifølge rapporten lever 2 av 3 mennesker i verden nå i et land som kan defineres som et valg-demokrati.

 

Samlet foran storskjermen

IDEA- og V-DEM-rapporten peker mot «en valgt regjering», «grunnleggende rettigheter», «myndighetskontroll», «uavhengig administrasjon», og sivilsamfunnets mulighet til «deltagelse» som viktige prinsipper ved demokratiutvikling.

I det tidligere militærdiktaturet Myanmar, er det nok økt deltakelse som har vært den synligste endringen siden militærdiktaturet. Da Bistandsaktuelt besøkte National League for Democracys (NLD) valgvake i Mandalay dagen etter valget i 2015, hadde en entusiastisk forsamling – voksne og barn – samlet seg foran storskjermen. Resultatene tikket inn fra valgkrets etter valgkrets. Det var på det tidspunktet ikke utpekt en vinner, men at Aung San Suu Kyis parti hadde gjort et svært godt valg, var det ingen tvil om.

– Dette er fantastisk, sa Ye Wint Aung (20) og så opp på skjermen.

Kontrasten kunne ikke vært større fra valget i 1990, da NLD vant 392 av 485 mandater i parlamentet. Den gang de militære nektet å gi fra seg makten, var det lite åpenhet rundt valgprosessen. Nå kunne Ye Wint Aung følge oppdateringene minutt for minutt.

– Samtidig vet vi jo ikke om dette vil endre noe, sa 20-åringen.

Bistandsaktuelt spurte hvordan valgresultatet kunne komme til å endre folks hverdag. 

– Vet du hvordan vi egentlig har det? Vi har levd liv uten mening. Vi har håpet og håpet, men det har vært ulike rettigheter for ulike mennesker. Nå er det tid for forandring. De som pleier å vinne, kommer til å tape i dag. Det kan bli skummelt – men dette resultatet er fantastisk.]

Kilder: Norad, V-Dem, The Economist Intelligence Unit, IDEA 

Demokratiutvikling i norske partnerland siste 20 år

Kilde: Varieties of Democracy (V-Dem). Pilene i oversikten indikerer positiv, negativ eller ingen utvikling de siste 20 årene. Men oversikten gir bare et overordnet bilde av den demokratiske situasjonen, og landenes plassering på denne skalaen betyr ikke at det ikke kan ha vært negative eller positive utviklingstrekk.

Allerede før sola hadde stått opp var det lange køer utenfor skole nr. 3 i Bahan Township 8. november 2015. Myo Su Wai (19) var spent da hun ventet på å få avlegge sin stemme i det som ble omtalt som «den viktigste dagen» i Myanmars historie. Foto: Espen Røst

Faksimile fra Bistandsaktuelt nr. 8 2015.

Publisert: 02.11.2018 08.03.31 Sist oppdatert: 02.11.2018 08.03.32