Francia Marquez er berømmet med Goldman-prisen for 2018, som er en pris til grasrotaktivister som jobber for miljøvern verden over. Foto: Katharina Barbosa Blad/LAG

Farlig kamp for råderett over jorda

– Colombia er det tredje verste landet i verden når det gjelder drepte miljø-aktivister, sier afrocolombianske Francia Marquez.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 10.12.2018 12.59.22

Menneskerettighetssituasjonen i Colombia er blitt verre etter at tidligere president Juan Manuel Santos gikk av og høyresidas Ivan Duque overtok 7. august 2018. forteller Francia Marquez. Hun er berømmet med Goldman-prisen for 2018, som er en pris til grasrotaktivister som jobber for miljøvern verden over.

– Antall døde er gått opp og situasjonen er svært vanskelig, sier Francia Marquez til Bistandsaktuelt. Hun var nettopp i Norge på invitasjon fra Latin-Amerikagruppene og Colombiaforum. Urfolkslederen forteller at fredsavtalen mellom FARC-geriljaen og regjeringen førte til færre sammenstøt mellom hæren og væpnede grupper.

 

Stadig flere drept

– Dermed gikk antall drepte i slike trefninger ned. Men antall sivilsamfunnsledere som blir drept har økt. I noen regioner er det nå slik at det i snitt er èn sivilsamfunnsleder, som blir drept per dag. Colombia er på tredjeplass i verden, når det gjelder drap på aktivister som kjemper for saker som miljø-, menneskerettigheter eller retten til fortsatt få drive jorda de har hatt i generasjoner.

                           Sivilsamfunnet er under press, Norge må bidra mer

Francia Marquez forteller at mange av lederne blir drept, fordi de har krevd at lokalsamfunnet skal beholde råderetten over jorda.  Mange steder blir miljøvernere henrettet, skadet eller truet, fordi de forsvarer sine områder. Hun sier mange multinasjonale selskap driver uforsvarlig utbytting av mineraler eller miljøfiendtlig oljeutvinning. 

–Den nye regjeringen har lagt enda større press på lokalbefolkningen når det gjelder utnytting av naturressursene. Dermed er det blitt flere væpnede sammenstøt.

 

Stigmatisert

– I tillegg har denne regjeringen bidratt til å stigmatisere lokale ledere. Forsvarsministeren har sagt at mobiliseringen av lokale sivilsamfunnsledere er blitt infiltrert av terroristgrupper og narkosmuglere. Det betyr større risiko for disse.

Tidligere president Santos ga amnesti til væpnede grupper for å få slutt på konflikten. Men det har ikke bare vært positivt, mener Francia Marquez. Hun peker på at baksiden av medaljen er at menneskerettighetsbrudd ikke er blitt etterforsket. Når de ikke blir det, virker det som en premie til de som bryter menneskerettighetene.  De slipper å bli rettsforfulgt eller straffet for sine handlinger.

– De som bryter menneskerettighetene blir fristet til å tenke: "Ja, da kan vi bare fortsette med dette, for i Colombia er det ingen som blir satt i fengsel for menneskerettighetsbrudd".

Da Bistandsaktuelt traff Francia Marquez på Colombiaforums konferanse, møtte vi en sterk og tilsynelatende fryktløs kvinne:

Hun er fra Cauca. Det er den regionen i Colombia, der flest sosiale ledere er blitt drept. Francia er selv blant dem som er blitt fordrevet fra området der hun og hennes forfedre hadde bodd i generasjoner. Det skjedde i 2014. Men Francia Marquez vil ikke gå i detalj om egen situasjon.

 

Strukturell rasisme

Hun sier mange afrocolombianere blir utsatt for strukturell rasisme.

– Den væpnede konflikten og den strukturelle rasismen har særlig rammet de afrocolombianske områdene. I disse områdene er ikke de grunnleggende forholdene lagt til rette for at man kan leve et verdig liv. Folk mangler vann og gode sanitære forhold.

– Volden har rammet særlig hardt i de afrocolombianske og indianske områdene, sier Marquez.

– Det er der multinasjonale selskaper har sine sterke interesser. Og det er her de sentrale styresmaktene har rettet blikket for å drive sosial og økonomisk "utvikling". Her bruker jeg hermetegn, for staten intervenerer ikke for å hjelpe til med sosial utvikling, men for å drive undertrykking ved hjelp av militære styrker. Disse områdene er blitt militarisert.

– Den historiske strukturelle rasismen er en vold som har blitt bedrevet helt siden våre forfedre ble tatt som slaver fra Afrika. Den er overlevert fra generasjon til generasjon. Afrocolombianerne - og ikke minst kvinnene - er blitt rammet av konflikten. Mange steder er kvinners kropp brukt som krigstrofé: Og når det går utover kvinnene, går det utover barna.

 

Lovene etterleves ikke

Francia Marquez forteller at det i Colombia er lover som skal beskytte det afrocolombianske samfunnet. Men det gjelder bare på papiret. Det følger ikke ressurser med.

I hennes eget område ble lokalbefolkningen fordrevet av folk som ville drive næringsvirksomhet. - Dette ble erklært ulovlig og stoppet i retten. Men straffen ble aldri satt ut i live. Dermed tillot staten at den ulovlige gruvevirksomheten fikk etablere seg. 

 – Ulovlige gruveselskaper har inntatt vårt territorium. Områdene der vi livnærte oss er blitt ødelagt. For eksempel er elvene ødelagt på grunn av høye kvikksølv-utslipp.

Francia Marquez mener det er mye prat og lite ull. Hun sier at det gjennom Ley de Victimas i 2011 (Ofrenes lov: En lov i forbindelse med fredsavtalen mellom FARC og daværende president Juan Manuel Santos. Red anm.) ble lagt planer for å rette på urettferdighetene begått mot den afrocolombianske befolkningen og for å reetablere deres territorielle rettigheter.

– Myndighetene gir normativ annerkjennelse til den afrocolombianske befolkningen, men det gjøres ikke noe å for å sette loven ut i livet, sier hun. 

Om Colombia

  • I Colombia er det 102 forskjellige folkeslag. Ifølge Colombias grunnlovsdomstol er eksistensen til 36 av disse er truet.
  • Colombia har den tredje største andelen av Amazonas regnskog (etter Brasil og Peru) med i underkant av 400 000 km2 stående skog igjen. Avskogingen økte med hele 44 prosent fra 2015 til 2016.
  • Fredsforhandlingene startet formelt opp i Oslo i 2012. Norge har sammen med Cuba fungert som tilrettelegger for fredsforhandlingene, mellom geriljagruppa FARC og myndighetene. En fredsavtale kom på plass i november 2016.
  • Den langt mindre geriljagruppa, ELN, har i lang tid forsøkt å forhandle seg fram til en fredsavtale i kjølvannet av avtalen.
  • I 2016 fikk Juan Manuel Santos Nobels Fredspris for sin innsats for fred. Santos ble avløst av høyresidas, Ivan Duque, som overtok 7. august 2018.
  • Fredsprosessen har åpnet Amazonas-regionen for store utvinningsprosjekter. Regjeringen har bevilget en lang rekke konsesjoner til olje- og mineralutvinningsindustriene og startet store veiprosjekter.
  • Flere tusen demobiliserte FARC-soldater er eller skal bli omplassert og gis jordbruksland. Mange av dem er fra sårbare skogområder som overlapper etablerte urfolksterritorier.

Kilde: Wikipedia

Publisert: 07.12.2018 09.19.00 Sist oppdatert: 10.12.2018 12.59.22