Statsminister Hailemariam Desalegn sier ikke noe om når løslatelsene skal skje, heller ikke hvor mange fanger som omfattes av ordren. Foto: UN Photo/Paulo Filgueiras

Etiopia lover å løslate politiske fanger

Etiopias leder har gitt orde om at noen politiske fanger skal settes fri, og at et beryktet fengsel skal stenges og gjøres om til museum. - Bakteppet er den langvarige krisen i regjeringspartiet, mener Etiopia-forsker og forfatter Kjetil Tronvoll.

Av Jan Speed og NTB Sist oppdatert: 05.01.2018 07.31.05

Statsminister Hailemariam Desalegn sier at ordren skal bidra til å skape «nasjonal konsensus og utvide det demokratiske rommet for alle».

Amnestiet gjelder det han kaller «politikere», og han føyer til at de som er dømt, vil bli benådet, mens siktelsene vil bli frafalt for dem som venter på dom.

Han sier imidlertid ikke noe om når løslatelsene skal skje, heller ikke hvor mange fanger som omfattes av ordren.

Uttalelsen kom under avslutningen på et 18 dager langt maratonmøte i regjeringskoalisjonen og ble gitt mens lederne for de fire politiske partiene som deltar i regjeringskoalisjonen, var til stede.

 

Fengsel blir museum

Ifølge Desalegn har han også gitt ordre om at Maekelawi-fengselet skal stenges.

– Det beryktede fengselet som tradisjonelt kalles Maekelawi, skal stenges og gjøres om til et museum, opplyser statsministeren.

Fengselet er beryktet for rutinemessig torturering av fanger.

Flere etiopiere var raskt ute med å kommentere nyheten, selv om myndighetene har blokkert tilgangen til sosiale medier.

– Jeg kjemper mot tårene mens jeg skriver dette. Alle disse løftene må innfris umiddelbart, skriver den anerkjente bloggeren og tidligere fangen Befeqadu Hailu.

 

Langvarig uro

Hailemariams overraskende uttalelser kom etter flere måneder med demonstrasjoner mot regjeringen i de urolige regionene Oromia og Amhara. Ifølge Human Rights Watch har hundrevis av mennesker mistet livet i sammenstøt mellom landets to største folkegrupper.

Myndighetene har svart med å innføre unntakstilstand, og siden 2016 er titusener av mennesker pågrepet, ifølge menneskerettsgrupper. Flere av dem er sluppet fri etter kort tid, men det antas at rundt 2.000 personer fortsatt sitter fengslet.

Etiopia er også kjent for å ha sperret inne en rekke regjeringskritikere og journalister. Opposisjonen har ikke vært representert i nasjonalforsamlingen siden 2015.

 

Banebrytende og maktkamp

Professor Kjetil Tronvoll ved Bjørknes Høgskolen mener kunngjøringen om at politiske fanger skal løslates er «banebrytende i aller høyeste grad». Etiopia-eksperten påpeker at det er helt nytt at Etiopias makthavere innrømmer at de har politiske fanger.

– Dette gjør de for å skape ro for å kunne få til en politisk dialog og åpne det demokratiske rommet, sier Tronvoll.

– Det at Maekelawi-fengselet skal stenges er en viktig symbolhandling i seg selv.

Tronvoll mener det er for tidlig å si hva som konkret vil skje og hvor mange fanger det vil dreie seg om, men han mener det blir vanskelig for regjeringen å ikke frigjøre noen av de mest sentrale skikkelsene – spesielt fra politiske grupper med utspring i oromo-folket.

– Krisen i regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF) er bakteppet for det som skjer. Partiets 36-person store arbeidskomite hadde et avgjørende møte før nytt år i et forsøk på å skape enighet mellom de fire partiene som utgjør EPRDF, påpeker Tronvoll.

Selv om etiopiske opposisjonsgrupper i utlandet allerede har kritisert uttalelsen fra EPRDF-møtet, mener Tronvoll at det er likevel  «banebrytende i nivået på selvkritikk og at de ber folket om unnskyldning.»

Han våger ikke spå om utfallet av reformprosessen som nå er satt i gang – om den er reell, om det er krefter som vil reversere prosessen eller ikke.

– De store omskiftninger i partiet i Etiopia må følges tett. De er drevet fram av interne maktkamper. Veien videre vil vise om maktbalansen i EPRDF har skiftet eller ikke, sier Tronvoll.

– Vil løslatelse av fanger føre til færre protestaksjoner?

– Regjeringen må gå en vanskelig balansegang – de må gi nok til å stanse protestene, men ikke så mye at hele systemet rakner. De har en reell frykt for at alt kan kollapse om de gir for mye for fort. Det må ble en forhandlet overgang, og det må komme fort og være konkret, sier Tronvoll.

 

Modererte uttalelsene

Torsdag kom en nyansering fra Statsministerens kontor, melder BBC. En av statslederens rådgivere sier en feiloversettelse førte til en misforståelse. I en uttalelse torsdag heter det at «enkelte medlemmer av politiske partier og andre enkeltpersoner som angivelig er mistenkt for lovbrudd eller dem som er dømt vil bli benådet eller få sine saker avbrutt, basert på en vurdering som gjøres for å etablere nasjonal konsensus og utvide den politiske sfæren»

Det er ikke klart hvor mange som skal løslates eller når det vil skje.

Opposisjonsgruppen Medrek sier regjeringen ofte forsøker å «redde ansikt» og «kjøpe tid» når den er presset opp i et hjørne.

Publisert: 03.01.2018 15.19.12 Sist oppdatert: 05.01.2018 07.31.05