Copyright © Norad, tlf. 22242040 Copyright © Norad, tlf. 22242040

I en steinørken, nesten uten vann, har bonden og presten Bergeata Hailu Abera skapt sin egen oase. Her viser han fram litt av produksjonen. Foto: Gunnar Zachrisen

Etiopia har doblet matproduksjonen

På to tiår har Etiopia fordoblet produksjonen av mat. Konsentrert statlig innsats og arbeidet til 15 millioner småbønder ligger bak.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 02.11.2018 08.04.35

I 2010 besøkte Bistandsaktuelt Etiopia for å lage reportasjer til et temanummer om sult. Vår reportere Liv Bjergene og Gunnar Zachrisen møtte blant andre bonden og presten Bergeata Hailu Abera.

Han hadde i år etter år arbeidet på jordstykket sitt i Tigray-provinsen, inntil det nærmest ble forvandlet til en grønn oase.

72-åringen var stolt av det han hadde utrettet.

 

Store framskritt

Etiopia hadde allerede da tatt store skritt framover i arbeidet med å øke matproduksjonen, og Bistandsaktuelt rapporterte om en positiv utvikling og optimistiske bønder i flere av landets regioner.

Denne utviklingen har fortsatt. I 2016 var etiopisk matproduksjon fordoblet sammenlignet med i 2000, viser tall fra FNs matvareorganisasjon (FAO). En viktig faktor bak produksjonsøkningen er at avkastningen per areal har økt. FAO oppgir tall for kornproduksjonen, der avlingene i Etiopia i snitt økte fra 1,1 tonn til 2,5 tonn per hektar fra 2000 til 2016.

I samme periode har produktiviteten i landbruket i mange andre afrikanske land nærmest stagnert og bare hatt en beskjeden vekst.

 

Konsentrert statlig satsing

De positive resultatene i Etiopia kommer etter en bevisst og
langvarig offentlig satsing, viser en fersk rapport fra organisasjonen Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA).

Den etiopiske staten har under EPRDF-koalisjonen, som tok makten i 1991, satset målbevisst på å bygge opp landbruket etter borgerkrig og sultkatastrofer på 1980-tallet. Etter 2004 har Etiopia hatt høy og stabil økonomisk vekst, en utvikling som landbruket har bidratt vesentlig til.

Veksten i landbruket har mange forklaringer. Flere bønder har fått tilgang på kunstgjødsel og bedre såkorn. Myndighetene har satset tungt på å utdanne landbruksveiledere som nå finnes i hver eneste krok av landet. Utbygging av veier har betydd at bøndene får lavere transportkostnader og et større marked å selge produktene sine i.

 

Viktige veiledere gir råd

– Staten har spilt en betydelig rolle, sier Knut Andersen, regionaldirektør for Afrika i Utviklingsfondet om utviklingen fram til i dag.

Utviklingsfondet driver programmer for å støtte småbønder i Etiopia, og har arbeidet i landet siden tidlig på 1980-tallet. Andersen, som leder organisasjonens kontor i Addis Abeba, mener at tallene om produksjonsøkning er til å stole på. Han viser til at ikke bare etiopiske myndigheter, men også internasjonale studier kommer fram til tilsvarende
resultat.

Andersen peker særlig på landbruksveilederne som en viktig faktor bak veksten. Disse er gjerne universitetsutdannede agronomer, og spiller en viktig rolle for å hjelpe småbøndene til å øke produktiviteten. I de lokale administrative enhetene finnes eksperter på både åkerbruk, husdyrhold, vanning og veterinærtjenester.

– Veiledningstjenesten er veldig viktig. Det har stor betydning at det finnes noen lokalt som bøndene kan spørre til råds, sier han.

 

72 000 rådgivere

Etiopia har i dag 72 000 landbruksveiledere, ifølge den nye AGRA-rapporten. Antallet rådgivere per bonde er ti ganger så høyt som i India og fem ganger så høyt som i Tanzania.

Andersen understreker at Etiopias positive utvikling må sees i lys av at landet startet på et lavt nivå. Han sier at produktiviteten per hektar kan økes ytterligere, og peker også på at det er store ulikheter mellom de ulike provinsene når det gjelder vilkårene for landbruk.

 

Sårbart når regnet uteblir

For mange i Europa var «Etiopia» et ord som lenge ble assosiert med tørke og sult. Det bildet kan nå nyanseres.

Men på tross av den positive utviklingen er Etiopia fortsatt sårbart når regnet uteblir og tørken kommer. I 2015/2016 kom en ny periode med lite nedbør som har rammet millioner av småbønder.

Det er bare en av de store utfordringene landets mange småbønder står overfor. Forskere peker også på en tendens til at gårdsbrukene blir mindre på grunn av økende befolkning og mangel på andre jobber på landsbygda. Det innebærer at de yngste bøndene har mindre areal å dyrke på enn de eldre generasjonene.

Likevel framheves utviklingen i Etiopia som mye mer positiv enn i mange andre afrikanske land. Afrika sør for Sahara har samlet sett hatt en svak landbruksutvikling siden 2000. Landbruksproduksjonen har økt, men ofte som et resultat av at mer land har blitt dyrket opp.

 

Økende gap

Produktiviteten i afrikansk korndyrking ligger lavere enn i andre deler av verden og gapet i effektivitet mellom afrikansk landbruk og andre verdensdeler har bare økt.

Alle statslederne i Den afrikanske union (AU) er på papiret enige om å prioritere landbruk og egen matproduksjon. I en erklæring fra AU-møtet i Maputo i 2003 om landbruk og matsikkerhet skrev alle landene under på at de skulle sette av ti prosent av statsbudsjettet til landbruksformål. 15 år etter er fasiten at Etiopia er ett av bare fem-seks land som har fulgt opp dette. 

Publisert: 02.11.2018 08.04.34 Sist oppdatert: 02.11.2018 08.04.35