De siste ti årene har Norge brukt 23 milliarder kroner på regnskogbevaring i blant annet Amazonas. Utenfor Brasil er Equinor engasjert i Peregrino-feltet. Nå ønsker den norske oljegiganten å bidra til å bevare et av klodens viktigste økosystemer. Foto: Konrad Wothe / NPL / NTB Scanpix og Øyvind Hagen / Statoil, bildemontasje: Bistandsaktuelt

Avviser at regnskoginitiativ er «grønnvasking»

Oljegiganten Equinor ønskes velkommen som «regnskogvokter», men Regnskogfondets leder advarer mot at selskaper med svært klimaskadelig virksomhet fremstiller seg selv som «klimanøytrale». – Equinor kan ikke kjøpe seg fri fra det ansvaret de har, sier Øyvind Eggen.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 23.11.2018 10.44.20

Equinor flagget denne uka at de vil bidra til å redde regnskog – dersom det kommer på plass et globalt system for å kjøpe karbonkvoter. Oljegiganten fremhevet at satsingen kan starte allerede neste år. Da vil energiselskapet kunne komme til å kjøpe karbonkvoter for opp mot 80 millioner kroner årlig.

– Menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. Dette påvirker også Equinor. Vi støtter Paris-avtalen og ønsker å være en del av løsningen på klimautfordringen, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen.

Equinor betaler for sine utslipp i Norge og i Europa, men ikke i Brasil og USA.

– Vi har derfor lenge argumentert for å få på plass en pris på CO2-utslipp globalt. Med dette initiativet skaper vi en mulighet for at det kan bli en realitet.

Initiativet betyr at olje- og energiselskapet kan komme til å kjøpe karbonkvoter for en million tonn CO2. Samtidig finnes det allerede et frivillig karbonmarked der selskaper kan betale for utslippsreduksjoner i flere sektorer, inkludert skog, så hvorfor kan ikke Equinor kjøpe kvoter der?

– Vi kjenner til de eksisterende mekanismene. Men dette er primært for mindre prosjekter. For at vi og andre selskaper skal kunne investere bevaring av regnskog og utslippsreduksjoner i en større skala, mener vi det er nødvendig å utvikle et robust marked med høy integritet, svarer Glad Pedersen.

– I og med at det ikke finnes et slikt system enda, er dette mest et politisk utspill?

– Vi er klare for å investere, og det jobbes for å få et marked på plass. Vi har hatt tett dialog med klima- og skoginitiativet. De tilbakemeldingene vi får, er at et slikt kvotemarked kan være på plass neste år. At vi ligger i forkant og annonserer at vi som selskap er klare, kan forhåpentligvis bidra til å støtte arbeidet med dette.

 

Et globalt, trygt system

Equinor har ikke selv et tydelig forslag til hvordan et slikt kvotesystem skal innrettes, men mener må være gode systemer for å kvalitetssikre prosjekter.

– Det må være et globalt system som gir en trygghet for at pengene blir brukt på regnskogbevaring og at dette er reelle klimatiltak, sier Glad Pedersen.

– Equinor ønsker «et robust marked for privat sektor som sikrer forsvarlig miljø- og samfunnsmessig vern av regnskog». Innebærer det skogtiltak som kommer i tillegg til det regnskoglandene allerede har lovet at de skal gjøre under Parisavtalen?

– Reglene for hvordan skogtiltak og bidrag fra andre land og selskaper skal regnes inn i Parisavtalen er en av de store sakene man skal diskutere under klimaforhandlingene i Katowice i desember. Målet med disse er å få på plass et regelverk som hindrer at støtte til bevaring av regnskog telles med to ganger i forhold til landenes oppfyllelse av Parisavtalen. Det er viktig for oss at vår støtte bidrar til faktiske reduksjoner og at ikke de totale forpliktelsene i Parisavtalen på noen måte blir redusert. I hvilken grad landene kan klare å levere mer enn sine opprinnelige forpliktelser vil vi få svar på når landene leverer sine planer om opptrapping av klimatiltak.

Det er om lag et halvt år siden Statoil skiftet navn til Equinor. Oljeselskapet omtaler nå seg selv som et energiselskap, og har allerede klart et «climate roadmap» – et veikart til «attraktive forretningsmuligheter i overgangen til lavkarbonsamfunnet». Der heter det at Equinor anerkjenner at klimaendringene er menneskeskapte, og at selskapet «vil gjøre lave karbonutslipp til et konkurransefortrinn».

Bård Glad Pedersen forteller at rundt fem prosent av Equinors investeringer ved utgangen av 2018 går til fonybar energi, men informasjonsdirektøren svarer ikke på hvor mye av omsetningen som kommer fra fossile inntektskilder.

– Vi forventer at investeringene vil vokse opp til mellom 15 og 20 prosent i 2030. Vi er et stort selskap, så det vil ta tid før fornybar er en stor andel, men det er likefullt en stor satsing. Frem mot 2030 skal Equinor investere i størrelsesorden 100 milliarder kroner i fornybar energi. Vi har vilje til å investere, den store oppgaven er å finne gode prosjekter som kan gi en fornuftig avkastning.

I 2011 kjøpte Equinor skiferolje-feltet Bakken i USA. Selskapet er både eier og operatør – og det er blant annet for å kompensere CO2-utslippene fra dette feltet Equinor nå ønsker å kjøpe karbonkvoter til regnskogbevaring for. Foto: Ole Jørgen Bratland / Statoil

Det er ingen tvil om at olje og gass vil være svært viktig for Equinor i lang, lang tid.

– Gass er viktig for å bli kvitt kull som har dobbelt så store utslipp. Og det er viktig at vi produserer den oljen vi trenger med lavest mulig utslipp. Johan Sverdrup-feltet som starter produksjon neste år vil produsere i mange tiår, og har rekordlave utslipp. Et gjennomsnittlig oljefat i verden har 25 ganger så høye utslipp fra produksjon som Johan Sverdrup, og her skal vi produsere 2,7 milliarder fat. Dersom disse fatene ikke kom fra Johan Sverdrup, men ble produsert med gjennomsnittlige utslipp, så ville de globale CO2-utslippene økt med 44 millioner tonn. Det er nesten like mye som de årlige utslippene fra alle sektorer i Norge, sier Glad Pedersen.

 

Supplerende tiltak

– Ok, men dere ønsker altså å betale karbonkvoter til redusert avskoging tilsvarende utslippene fra produksjon i områder der det ikke er en pris på CO2. Du sier dette hovedsakelig gjelder USA og Brasil, hva med land som Angola?

– Vi er ikke operatør i Angola, så engasjementet der omfattes ikke. Vi tar utgangspunkt i områder der vi er operatør og styrer prosjektene. Vi vet at bevaring av skog vil være et viktig klimatiltak og kan være så mye som en tredjedel av klimaløsningen. Vi håper derfor at dette initiativet skal bidra til å få på plass et globalt system.

– Dere ønsker å betale for regnskogbevaring allerede neste år. Håper Equinor et slik system skal komme på plass under klimatoppmøtet i Polen i desember?

– Vi forventer ikke at dette blir et hovedtema der. Det er mer et teknisk arbeid som må gjøres for å få etablert et slikt marked. Men at selskaper viser vilje til å bidra til klimaløsninger kan forhåpentlig også bidra til å opprettholde et politisk momentum, sier Glad Pedersen.

– Er dette skoginitiativet egentlig et forsøk på å grønnvaske et kull-sort oljeselskap?

– Nei. Dette er et supplement til andre tiltak vi gjør. De viktigste klimatiltakene for Equinor vil fortsatt være å redusere utslippene fra vår produksjon av olje og gass, og å vokse innenfor fornybar energi. Vi er allerede ledende på lave utslipp, og har klare mål og planer for å bli enda bedre. Men dette kan være et viktig tillegg. Kritikere kan omtale et hvert tiltak som grønnvasking, men vi mener at det er viktig at vi er med å ta klimaansvar. Også mener vi det bidrar til å gjøre oss til et mer konkurransedyktig selskap i en lavutslippsfremtid.

 

Takker Equinor

Kunngjøringen av satsingen skjedde i forbindelse med Equinors høstkonferanse i Oslo der både FNs klimasjef Patricia Espinosa statsminister Erna Solberg (H) deltok.

– Jeg ønsker å takke Equinor for de gode nyhetene denne morgenen. Jeg roser dere for dette initiativet, og så håper jeg andre selskaper følger eksempelet. Vi må alle trappe opp klimatiltakene om vi skal kunne klare å nå målene i Parisavtalen, sa statsministeren i sin tale på konferansen, ifølge NTB.

Også klima- og miljøministeren har uttrykt seg positivt om oljegigantens initiativ. Bistandsaktuelt har derfor spurt hvordan Klima- og miljødepartementet (KLD) ser for seg at et globalt regulert karbon-kvotemarked for skogbevaring skal fungere.

– Norge har siden starten av skoginitiativet vært positiv til å etablere karbonmarkeder for at land og bedrifter kan kjøpe utslippskvoter for å ta vare på tropisk skog. Men dette må bare skje dersom det bidrar til økte klimaambisjoner, dersom man er sikre på at det faktisk fører til utslippsreduksjoner, at det tar vare på biologisk mangfold og at det ikke går ut over befolkningen. Enkeltstående prosjekter bør etter vår mening ikke inkluderes i markeder, da risikoen er stor for at utslippene bare forflytter seg til andre steder, sier avdelingsdirektør Andreas Dahl Jørgensen i KLD.

Han er konstituert KoS-leder og påpeker at det ikke har vært vanlig at selskaper betaler for utslippsreduksjoner, frem til nå.

– Noen selskaper, blant andre Equinor, er interessert i å se på dette, og Klima- og skoginitiativet er i dialog med partnere for å vurdere hvordan man best kan legge til rette for at privat sektor kan betale for utslippsreduksjoner av høy kvalitet.

– Skal Norge jobbe for å få på plass et slikt marked under klimatoppmøtet i Polen i desember, og når kan eventuelt et slikt marked for privat sektor være på plass?

– Et marked spesifikt for skog er ikke tema på COP24. Norge vil der fremme velkjente posisjoner på markeder generelt, for å sikre et godt rapporteringsregime under Paris-avtalen. Skog kan likevel i nær framtid bli tatt opp i regulerte karbonmarkeder, som den kommende markedsmekanismen for internasjonal luftfart. I tillegg er vi i dialog med flere partnere om å legge til rette for frivillige kjøp før disse trer i kraft, sier Dahl Jørgensen.

Den store oppgaven er å finne gode prosjekter som kan gi en fornuftig avkastning.

Bård Glad Pedersen, informasjonsdirektør i Equinor.

Mye må på plass før et marked er etablert, og selv da vil det være store utfordringer

Øivind Eggen, leder i Regnskogfondet.

– Har ventet på dette i årevis!

Regnskogfondets leder er entusiastisk om Equinors regnskogsatsing, men sier også at oljegigantens initiativ er kontroversielt.

– Dette er grunnleggende positive nyheter.

Regnskogfondets Øyvind Eggen mener det er spesielt viktig at et selskap som har en del av ansvaret for klimakrisen, tar sin del av ansvaret – og bidrar.

– Vi vet at en-tredel av løsningen på klimaproblemet ligger i bevaring av skog og at dette ikke er tatt skikkelig på alvor så langt. At Equinor sier at de tar sikte på en høy standard, som også betyr å ta vare på urfolks rettigheter – er svært oppløftende.

Regnskogfondets leder sier han forstår godt om noen mener initiativet høres umusikalsk ut, men er ikke med på å kalle det en grønnvasking av et kull-sort selskap.

– Om man vil kalle det grønnvasking så er det i hvert fall ikke bare kosmetisk, for det er reelle bidrag Equinor har lovet å komme med. Jeg forutsetter da at selskapet ikke bruker dette engasjementet til å påstå at de er blitt klimanøytrale, for det er de ikke. Equinor kan ikke kjøpe seg fri fra det ansvaret de har, sier Eggen.

– Det finnes et frivillig karbonmarked der selskaper kan betale for utslippsreduksjoner, inkludert skog. Hvorfor er et globalt regulert karbonmarked for privat sektor viktig?

– Fordi det markedet som finnes ikke sikrer at investeringer i skogbevaring gir klimagevinst, sikrer urfolks rettigheter eller ivaretar planter og dyr. Dette er noe man har ventet på i mange år, og Equinor sier nå at de vil bidra til å utvikle et slikt marked, noe som kan bane vei for at andre private aktører kan gjøre det samme. Vi vet det finnes andre som venter på dette, og det er fint at Equinor ligger i forkant.

Tross entusiasmen forklarer Eggen at Equinor-initiativet ikke er ukontroversielt.

– Investeringer i skogbevaring må sikre rettighetene til urfolk og andre som berøres, og må ivareta det biologiske mangfoldet. En ordning begrunnet med klimahensyn tar utgangspunkt i skogen først og fremst som et karbonlager, og det kan gå på akkord med slike hensyn.

Eggen mener også at vi historisk har sett mange tilfeller på at sertifiseringsordninger blir utvannet i forsøket på å bli attraktiv for private aktører, og at det ofte går på bekostning av rettigheter.

– Det er selvsagt også kontroversielt om skogkvoter brukes til å erstatte reelle kutt i fossile utslipp, eller gjør at selskaper med svært klimaskadelig virksomhet påstår at de er «klimanøytrale». Equinor virker ryddige på dette området, men andre vil nok forsøke seg, sier Eggen og spår at vi i fremtiden vil kunne komme til å se at selskaper i flyindustrien vil ønske å kjøpe «kvoter» i form av skogbevaring for å selge «klimanøytrale» flyreiser i stedet for å redusere egne utslipp.

– Hvordan tror du at dette må innrettes for at det skal fungere?

– Det trengs en internasjonal standard som sikrer det biologiske mangfoldet og rettighetene til de som bor i skogen i tillegg til å gi et presist bilde av klimaeffekten, og med en troverdig tredjepartsverifisering. For å være effektive klimatiltak må skogprosjekter komme i tillegg til lands klimaforpliktelser under Parisavtalen. Det høres i prinsippet rimelig enkelt ut, men det kan være krevende å få på plass. At et stort selskap som Equinor viser at det står klart til å investere samtidig som det krever en høy standard, er et godt incentiv til å gjøre dette skikkelig.

– Det høres ut som det er noen fallgruver her?

– Massevis. Mye må på plass før et marked er etablert, og selv da vil det være store utfordringer knyttet til implementering og verifisering. De fleste land med regnskog har store utfordringer knyttet til styring og forvaltning, og sterke aktører har enorme økonomiske interesser i videre ødeleggelse av regnskogen, som ofte preges av utbredt kriminalitet. Det er ikke enkelt å stanse slikt.

Publisert: 23.11.2018 10.44.18 Sist oppdatert: 23.11.2018 10.44.20