Slik ser den nye farmen ut på papiret. I løpet av to år skal det meste være på plass. Farmen ligger i Iringa-området sentralt i Tanzanias innland.

Tanzania: Tidligere NSB-sjef starter farm, vil lære bønder å bruke traktor

Hva gjør en 71-årig tidligere NSB-sjef langt ute på landsbygda i Tanzania? Burde han ikke snart nyte rolige pensjonistdager?

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 07.11.2018 16.05.22

Nei, mener Osmund Ueland. Den tidligere NSB-sjefen og næringslivslederen bruker nå all sin tid på å bygge opp en kommersiell farm og et kurssted for landbruk ute i et landdistrikt i Tanzania. 

Farmen omtaler han som en framtidig «mønsterfarm» og kursstedet håper han skal bli «en nasjonal læringsarena».

I motsetning til hans mange tidligere toppjobber og styreoppgaver i norsk næringsliv er det nå et rent frivillig og ulønnet arbeid.

– Dette er mitt bidrag til å sikre FNs bærekraftsmål, sier Ueland om sin egen innsats. 

 

Nytt felt, nye nettverk

Rogalendingen satser nå alt på et område av næringslivet som han ikke har prøvd seg på tidligere. Det dreier seg om å knytte sammen de beste samarbeidspartnere, erfarne folk med lokalkunnskap, og å forankre prosjektet hos politiske myndigheter, fastslår den tidligere maskiningeniøren.

Dessuten; prosjektledelse og nettverksbygging har han svært lang erfaring med, og han har selv melket for hand på farsgården i Eigersund, og kjørt traktor, forteller han.

Fagkompetansen på landbruk sikres gjennom å knytte til seg kompetente folk både på drifts- og rådgivningssiden.

En ung landbruksutdannet kvinne er hyret inn som farm manager. Det er også etablert en samarbeidsavtale med en lokal farm med erfaring fra maisdyrking i Iringa og med lang erfaring fra landbruk i Øst-Afrika. Gjødselprodusenten Yara og organisasjonen Southern Agricultural Growth Corridor of Tanzania (SAGCOT) inngår også som en del av farmens kompetansegruppe. 

 

Ti ansatte 

Farm for the Future skal i starten ha om lag 10 ansatte og drive produksjon av mais og bønner. I tillegg regner Ueland med å kunne tilby sesongarbeid til 50-70 lokale bønder. Første planting av mais skal skje i desember i år.

Prosjektlederen forteller at bygninger fra den tidligere tobakksfarmen er satt i stand og at topp moderne utstyr er kjøpt inn. Så langt er det investert vel 5 millioner norske kroner i private midler i prosjektet.

Når de nye driftsbygningene står ferdig i 2020-2021, skal det også drives med melk fra ku og geit og kjøttproduksjon. Driftsbudsjettet er første år på cirka 2 millioner kroner, som vil øke til opp mot 5 millioner etter tre år, ifølge Ueland. 

Den økonomiske rammen for prosjektet er på cirka 16 millioner, som tar høyde for et driftsunderskudd de første tre årene. Ueland har foreløpig sikret vel halvparten av disse midlene, og vil fortsette jakten på det resterende de kommende to år. Han er i dialog og håper på et samarbeid med Norad og norske bistandsorganisasjoner. 

 

Skuffet over UD og Norad 

Helt fornøyd er han likevel ikke – med interessen i UD og Norad. Foreløpig er det ingen signaler om økonomisk støtte fra bistandsforvaltningen – bortsett fra henvisninger til årlige søknadsordninger.

–  Jeg er skuffet over at Norges bistandspolitiske ledelse så langt ikke har funnet å kunne se på dette som et viktig pilotprosjekt som man vil ta del i, sier Ueland.

Han etterlyser at norsk bistand må legge mer vekt på samarbeid med private initiativ med sikte på å bygge opp bærekraftige lokalsamfunn.

– Et tidsriktig bistandsapparat, må også ha ordninger for å hjelpe private gründer-initiativ i viktige oppstartsår, sier Ueland. 

 

Sosialt ansikt

Den erfarne næringslivmannen omtaler «Framtidsfarmen» som et samfunnsutviklingsprosjekt med et sosialt ansikt.

Farmen skal tilby yrkesopplæring for unge enslige mødre og bønder fra lokalsamfunnene. Produktene skal selges på det lokale, regionale og nasjonale marked. Eksport er også en del av fremtidsplanen. 

Målet er at «framtidsfarmen» skal bli en motor i samfunnsutviklingen i området, men også spille en rolle nasjonalt og kunne kopieres til andre lokalsamfunn. 

– Vi skal hjelpe lokale bønder og unge enslige mødre ut i markedet gjennom systematisk kunnskapsbygging. Å drive læring på en kommersiell farm, forsterker læringen, sier Ueland.

Han har inntrykk av at tanzanianske bønder ønsker å lære om moderne effektive produksjonsmetoder med større bruk av traktorer og annet maskinelt utstyr.

– I tillegg vil vi også kunne tilby å assistere de største lokale bøndene på utstyrssiden, sier han.

 

Sprang ut av barnehjemsprosjekt 

Prosjektet har sprunget ut av Ilula Orphan Program (IOP), et barnehjem som ble grunnlagt av den norske pedagogen og misjonæren Berit Skaare for tjue år siden. Hun kjøpte i 2013 en 2500 mål stor, nedlagt tobakksfarm.

Farmen ligger i Iringa-området sentralt i Tanzanias innland, bare 3 km fra barnehjemmet. IOP driver i dag to barnehager, en grunnskole og en ungdomsskole. Det er i dag 36 foreldreløse jenter på senteret, mens 550 barn i fosterfamilier inngår som en del av kjernevirksomheten. 

Kavlifondet, som eier Kavli og Q-meieriene, er foreløpig største investor og har gått inn med 4,6 millioner kroner. Med støtten fra dette fondet og andre private investorer, som næringslivet i Eigersund (med over 2 millioner kroner), skal det tidligere tobakksbruket forvandles til en moderne høytproduserende farm og læringsarena, håper Ueland.

Han har også planer om å tilby besøksordninger der moderne gårdsdrift kan vises fram for barnehagebarn og grunnskoleelever.

– Noe av overskuddet fra farmen vil gå til læringsdelen på farmen, noe til aksjonærene, herunder barnehjemssenteret IOP som eier 51% av aksjene. På den måten vil også barnehjemmet bli mer økonomisk bærekraftig, sier Ueland.

Kirkens Nødhjelp og KFUK/KFUM er med som viktige støttespillerne i programmet, forteller han. 

 

Flere jobber, mindre fattigdom 

– Dette kan høres ut som lokalsamfunnsutvikling, en bistandsform som var på moten i bistandens tidlige år, men som hadde liten suksess. Hva er det som gjør at du tror at dette skal lykkes bedre i dag? 

– For meg og alle de sterke partnerne vi har med, så handler godt bistandsarbeid om å bekjempe fattigdommen gjennom lønnsomme arbeidsplasser, det handler om likestilling, yrkesopplæring, og å hjelpe unge enslige mødre og lokale bønder ut i markedet. Det handler om å bygge opp bærekraftige lokalsamfunn steg for steg. Her er det rom også for flere bistandsorganisasjoner, som vil bidra i et målrettet samarbeid, sier Ueland.

Her er litt av maskinparken han har tenkt å introdusere på Framtidsfarmen i Tanzania (Foto: Farm for the Future): 

Osmund Ueland har store planer og håper å skape en mønsterfarm i Tanzania. Nå jakter han investorer. 

Grace Kimonge har landbruksutdannelse. Nå er hun ansatt som farm manager for den norsk-initierte "framtidsfarmen". 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.11.2018 16.05.21 Sist oppdatert: 07.11.2018 16.05.22