FNs visegeneralsekretær for menneskerettigheter, Andrew Gilmour (til venstre) og FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere Michel Forst er på besøk et seminar i regi av Det Norske Menneskerettighetsfondet denne uka. Foto: Ester Nordland

Dystert for menneskerettighetene – og verre blir det

Situasjonen for menneskerettighetene er blitt verre de siste årene. Og verre skal det bli, før det forhåpentligvis snur. Det mener FN-toppene Andrew Gilmour og Michel Forst.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 15.11.2018 06.31.03

De to er i Norge i anledning en konferanse denne uka i regi av Det Norske Menneskerettighetsfondet. Fondet markerer eget 30-års jubileum og 20-års jubileet til FNs erklæring om menneskerettighetsforkjempere.

Britiske Andrew Gilmour har vært visegeneralsekretær for menneskerettigheter i FN siden 2016. Han sier at situasjonen for menneskerettigheter i verden er blitt verre på en mengde områder.

– Mange medlemsstater ønsker å holde oss utenfor diskusjonene i Sikkerhetsrådet. De mener at fred og sikkerhet ikke er knyttet til menneskerettigheter, noe vi er fundamentalt uenige i, sier Andrew Gilmour til Bistandsaktuelt.

– De sier: «Dere kan diskutere menneskerettigheter i Genève, så diskuterer vi fred og sikkerhet i New York.»  De aksepterer ikke – i hvert fall ikke offisielt – at det ikke er mulig å oppnå fred og sikkerhet om man ikke er opptatt av menneskerettigheter, sier Gilmour.

Han sier at i nesten alle saker der interne konflikter behandles, ligger det menneskerettighetsspørsmål i bunnen.

– Når det er en del av problemet, bør det også være en del av løsningen. Men det aksepterer de ikke. De sier at menneskerettigheter alltid er politisert – noe de til dels har rett i det. Det er det ofte. Men det burde ikke føre til at menneskerettigheter ikke skal være en del av debatten.

 

Vil kutte

Gilmour sier at det stadig blir forsøkt kuttet i Menneskerettighetsrådets budsjetter og skåret ned på fredsbevarende operasjoner.

– Det blir hevdet at menneskerettighetsarbeid underminerer suverenitet og sikkerhet, og at det kan føre til terrorisme. Men vi sier det motsatte. Du kan ikke bekjempe terrorisme uten å respektere menneskerettighetene. Hvis ikke skaper du flere terrorister enn det var før du begynte å bekjempe det.

– Det hevdes at menneskerettigheter går på bekostning av regime-stabilitet. De sier at hvis du angriper regimet, ønsker du egentlig at regimet styrtes. Og selv om det ikke er din hensikt vil det være effekten, sier Gilmour og legger til at en vanlig kritikk også er at man promoterer vestlige verdier framfor tradisjonelle.

 

Er blitt verre

Gilmour sier at det også på land-nivå er blitt verre.

– Et stort antall land iverksetter lover som er designet for å gjøre det slik at menneskerettighets-forsvarere ikke skal kunne arbeide eller samle inn penger. Noen steder må de registrere seg som fremmed agent eller ha på seg et merke, for å kunne motta penger fra utlandet.

Gilmour forteller at aktivister som samarbeider med FN er særlig utsatt for represalier.  Han forteller om hvordan den israelske ambassadøren nylig gikk hardt ut i Sikkerhetsrådets møte mot lederen for organisasjonen B`tselem, etter at han hadde gitt et bevegende vitnemål om situasjonen på Vestbredden. (B`tselem er en israelsk organisasjon som jobber for menneskerettigheter. Red.anm)

Gilmour mener et urovekkende fenomen er at stadig flere forkjempere for miljø og urfolksrettigheter blir drept eller overfalt.

– Dette er ikke bare et latinamerikansk problem men vi ser det også i for eksempel Sør-Afrika. Dette er symptomer på et større problem, sier han og sier det mange steder er myndighetene som står bak. – Mange steder er det lover mot tortur, men de blir ikke fulgt opp.

 

Hva med bistand?

– Blir det i stor nok grad tatt hensyn til menneskerettigheter i utviklingsarbeid?

 – Vi legger stor vekt på å jobbe med organisasjoner som driver utviklingsarbeid, særlig FNs egne, for å sikre oss at de har menneskerettighetstenkning med inn i arbeidet sitt. De må være opptatt av hvilke konsekvenser arbeidet deres har for lokalsamfunn, og særlig ta hensyn til de mest sårbare gruppene.

FN-toppen peker på FNs indikator for bærekraftsmålene. Der er et viktig mål nemlig: «Leaving no one behind».

– Man kan ikke si: «Det er synd at vi ikke får alle med, men vi har ikke ressurser til å få dem om bord. Det kan være tilfelle noen ganger. Men ofte opplever vi at de som blir værende igjen, blir det på grunn av bevisst diskriminering. Det gjelder for eksempel rohingyane. Allerede før den brutale masseutkastelsen fra Myanmar i fjor, hadde de i tiår vært utsatt for brutal undertrykking og systematisk diskriminering av diverse regjeringer.

Han sier at «Leaving no one behind» er et viktig redskap mot diskriminering. Det kan gjelde mennesker med funksjonshemninger, LHBTI (skeive), kvinner eller urfolk.

Hvis vi skal få til at ingen blir «left behind», må vi konfrontere diskriminering. Dette er noe vi tar systematisk opp i alle våre diskusjoner med organisasjoner som driver utviklingsarbeid.

 

USA trakk seg

– Hvilke konsekvenser har det for dere at USA har trukket seg fra FNs menneskerettighetsråd?

– Det er veldig synd. Det synes nesten hele verden. Men det er ingen katastrofe. Menneskerettighetsrådet har gjort viktig arbeid og vil fortsette. Der det har vært fullstendig stillstand i Sikkerhetsrådet på grunn av veto. Likevel har Menneskerettighetsrådet evnet å få til bevegelse. Han viser til konflikter som om kurderne, Jemen, Syria, Burundi, Israel/Palestina og Myanmar.

– Hva tenker du om framtida?

­– Jeg vil si at dagens trender ikke ser bra ut, men de er ikke irreversible. Det har vært enorm framgang siden 70-tallet.  Så har vi sett en backlash de siste årene.

Gilmour sier at menneskerettighets situasjonen sannsynligvis går mot det verre, men at vi ikke må miste håpet. Han peker på at det er tilbakeslag på mange felt som internasjonal samhandling, demokrati, liberale verdier og menneskerettigheter.

– Men likevel tror jeg at vi på lang sikt vil kunne få til en bedring, sier Gilmour.

– Under denne tida med backlash har få land dessverre kommet på banen med finansiell, politisk og moralsk støtte. Norge er en av de store unntakene. Norge har økt sin finansielle støtte, økt samarbeidet med oss på en rekke områder og det er vi veldige takknemlige for. Og dette er ikke bare bla, bla… fra min side, sier Gilmour som er oppriktig takknemlig på vegne av FN.

 

Spesialrapportør

Michel Forst er FNs spesialrapportør for menneskerettigetsforkjempere. Siden 2014 har han jobbet tett på verdens menneskerettighetsforkjempere og er på mange måter lokale aktivisters talerør inn mot FN-systemet.

Han er veldig bekymret for drapene på lokale aktivister som prøver å beskytte jordressurser og miljø. I mange land er det en krise.  Han peker på land som Mexico, Guatemala, Colombia og selvfølgelig Brasil.

– Småbønder, indianere og folk som bor langt unna hovedstedene blir ikke bare angrepet av stater men mer og mer av selskaper.

Han trekker fram Filippinene som et skrekkens eksempel. Her begås det stadig flere drap mot menneskerettighetsaktivister.

– Der har de en president som sier direkte at de som forsvarer menneskerettigheter er statens fiender.  Myndighetene appellerer til politi og sikkerhetsstyrker om å drepe dem.

– I andre land har du mer sofistikerte angrep på menneskerettighetsforsvarere, sier Forst og trekker fram Europa, der de som jobber med spørsmål som har med migranter å gjøre blir utsatt for angrep. Eller at de som jobber med seksuelle og reproduktive rettigheter.

 

Stigmatiseres

Forst er bekymret over at mange land, som Russland, Ungarn, Israel, Tyrkia, India, Egypt, Etiopia og Kenya, har innført lovgivning som skal hindre at menneskerettighets MR-organisasjoner kan få støtte fra utlandet.

– Det begynte med Russland og nå sprer det seg, sier Forst.

Han er særlig bekymret over at det har kommet til land i Europa - som Ungarn. Land i hele verden tenker: «Når Ungarn, som er et land i EU, våger å gjøre det mot sine innbyggere. Hvorfor kan ikke vi gjøre det?»

Michel Forst mener at FN burde gjøre et bedre arbeid for å beskytte menneskerettighetsforkjempere.

– I mange land der jeg reiser ser jeg at FN ikke skjønner hva forsvarere egentlig er.  FN-systemet tenker at dette overlater vi til høykommissæren for menneskerettigheter. Men egentlig burde det være et spørsmål som er integrert i alle FNs organisasjoner enten de jobber med kvinnerettigheter, utdanning eller kultur, sier Forst til Bistandsaktuelt.

Den Norske Menneskerettighetsfondet

Det Norske Menneskerettighetsfondet jobber for å beskytte og promotere menneskerettigheter gjennom direkte støtte til lokale aktører. Dette er organisasjoner som jobber i første linja for å forsvare menneskerettigheter. Menneskerettighetsfondet feirer nå 30 år. Det er eid av organisasjonene Atlas-alliansen, LO, Amnesty International og Det norske menneskerettighetssenteret.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.11.2018 06.22.39 Sist oppdatert: 15.11.2018 06.31.03