Det startet høsten 2015. Dråpen i Havet-frivillige Mette Sjøvik, Caroline Bergquist og Kristine Berntsen Langburne hjelper flyktninger som har kommet med gummibåter fra Tyrkia til Lesvos. Flyktningene fikk vann, mat og varmefolier. Foto: Roger Turesson / DN / TT / NTB scanpix

De har rekruttert 4800 frivillige til å hjelpe flyktninger

4800 mennesker. Det er antallet frivillige som i løpet av to og et halvt år er rekruttert av organisasjonen Dråpen i Havet for å bistå på strender og flyktningleirer i Hellas. Fortsatt reiser flere titalls frivillige på oppdrag hver eneste måned.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 27.02.2018 14.46.00

Utdeling av klær, sko og hygieneartikler, organisering av bibliotek og systue, samt kursing i engelsk og tysk er blant oppgavene den lille norske organisasjonen har påtatt seg. 

Dråpen i Havet opererer i dag i tre områder; på øya Lesvos, i Nord-Hellas og i Athen-distriktet. På fastlandet jobber organisasjonen i flyktningleirene Skaramangas og Nea Kavala, som driftes av greske myndigheter.

– Flyktningene lever under kummerlige og uverdige forhold, på ubestemt tid. Behovet for bistand er fortsatt stort, fastslår organisasjonens generalsekretær Trude Jacobsen.

Skaramangas i utkanten av Athen gir i dag husly til 2500 mennesker og er Hellas’ største flyktningleir. Nea Kavala i Nord-Hellas har rundt 350-400 beboere. Begge steder er det barnefamilier.

 

Over 50 000 flyktninger

Ingen har i dag fullstendig oversikt over antallet flyktninger og migranter som befinner seg i Hellas. FNs høykommisær for flyktninger anslår tallet til drøyt 50 000 per 31. januar 2018. Tallet omfatter både nyankomne og folk som «sitter fast» etter at grenseovergangene på Balkan har blitt stengt.

I januar ankom det 600 over land og 1600 sjøveien. Syrere, irakere, kongolesere og afghanere er de største gruppene som ankom landet i 2017, ifølge FN-organisasjonen.  

Hellas har gått fra å være et transittland for reiser videre inn i Europa, til å bli provisorisk bosted for titusener av flyktninger, forteller Trude Jacobsen. Grensekontrollene ut av landet er nå strengere enn noen gang. Samtidig fortsetter tilstrømningen av nye båtflyktninger, noe som fører til en opphopning av flyktninger i offisielle og uoffisielle leirer.

 

Tv-kameraene er borte

– Flyktningsituasjonen har gradvis fått mindre oppmerksomhet i mediebildet, samtidig som de store organisasjonene trekker seg ut. FN ser vi for eksempel ikke så mye til lenger. Vi opplever at våre frivillige får mer og mer ansvar. Forpliktelser og kostnader øker, sier Jacobsen.

Hun er frustrert over at mediene har mistet all interesse for situasjonen. Det bidrar til at det blir tyngre for organisasjonen å samle inn penger og å rekruttere frivillige.

– Jeg treffer mange som blir overrasket når jeg forteller at flyktningsituasjonen fortsatt består og at det finnes store flyktningleirer der tusenvis bor i telt. Det er synd at man må ha «et dødt barn på stranden» for at folk skal skjønne alvoret, sier Jacobsen.

Hun leder et lite sekretariat på to fulltids og tre deltidsansatte i Oslo. I tillegg kommer frivillige hjelpere. I Hellas har organisasjonen ingen fast ansatte  – alle er frivillige. De frivillige må igjennom en søknadsprosess i Norge og kursing lokalt i Hellas før de får tildelt oppgaver i leirene.

 

3-dagers perm ble til full jobb

Organisasjonen er bygget opp fra ingenting siden Trude Jacobsen, nylig hjemkommet fra et ferieopphold i Hellas, ba sin arbeidsgiver Telenor om tre dager permisjon fra jobben høsten 2015. Det endte med at hun aldri kom tilbake.

–  En bitteliten organisasjon har sendt av gårde 4800 frivillige i løpet av to og et halvt år. Hva er hovedoppskriften?

– Selv om vi er små, er vi veldig tilgjengelige. Folk som kontakter oss, oppnår raskt en direkte personlig kontakt med folk som har personlige erfaringer fra flyktningarbeidet. Mange opplever at dette gir en trygghet for å kunne reise og gjøre en innsats i leirene.

 

Styrer via sosiale medier

Effektiv bruk av sosiale medier står sentralt i organisasjonens rekruttering og kommunikasjon med støttespillere, forteller Dråpen i Havet-sjefen.  

Facebook har vært et helt sentralt virkemiddel, der frivillige fra en rekke land kan informeres, diskutere og utveksle informasjon seg imellom. Det skjer via ulike grupper med internasjonale deltakere som er på ulike stadier i prosessen – før, under og etter oppholdene i Hellas. Om lag 60 nasjonaliteter har vært representert blant deltakerne.

Organisasjonen ble nylig plukket ut til deltakelse på et «europeisk toppmøte» for ikke-kommersielle facebook-samfunn, og trukket fram som et eksempel på særlig effektiv og samfunnsnyttig bruk av dette mediet.

 

Cicilie Bråten (til v.) og Trude Jacobsen, henholdsvis rekrutteringsansvarlig og leder i Dråpen i Havet, under Facebook Communities Summit i London nylig. Organisasjonen ble trukket fram som en showcase for særlig vellykket bruk av sosiale medier. 

Foto: Gunnar Zachrisen

Tiltak for mødre og barn er blant oppgavene for de frivillige. Foto: Dråpen i Havet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.02.2018 14.45.59 Sist oppdatert: 27.02.2018 14.46.00