Utviklingsminister Nikolai Astrup i samtale med Sigve Brekke i Telenor og Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge under lanseringen av den nye digitale strategien for utvikling. Foto: Johanne Hovland

Astrup: Trapper opp digital innsats for å fremme utvikling

Den digitale innsatsen skal trappes opp og bli en del av satsingsområdene i utviklingspolitikken. – Verden går gjennom en teknologisk revolusjon, og vi kan bruke den til å løfte millioner ut av fattigdom, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.

Av Johanne Hovland og Jan Speed Sist oppdatert: 13.08.2018 14.21.07

Vi må utnytte teknologien til å gi bedre og mer effektiv utvikling for verdens fattige, sier utviklingsminister Nikolai Astrup. Mandag la han fram regjeringens digitaliseringsstrategi for utviklingssamarbeidet under Arendalsuka.

 

Tror på revolusjonerende resultater

– Økt digitalisering er en forutsetning hvis vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030, sier Nikolai Astrup til Bistandsaktuelt.

Han har tro på at ny teknologi og digitale løsninger nærmest kan revolusjonere utviklingsfeltet i årene fremover, både i form av å heve menneskelig utvikling, styrke økonomisk vekst og ivareta menneskerettigheter.

Når varer kan selges og registreres raskere, informasjon kan spres til flere, korrupsjon kan avdekkes og skatt kan kreves inn enklere stimulerer det både velferd og vekst. Økt digital tilgang gjør det også  mulig å fødselsregistrere flere. I dag er det en utfordring at barn som blir født uten å bli registrert mister rettigheter de ellers ville hatt krav på, fordi de ikke kommer med i offisielle registre.

Utviklingsministeren er spesielt positiv til forskjellen digitalisering kan utgjøre i utdanningssystemet.

– I mange utviklingsland har man alt for få og dårlige lærere og læringsressurser delt på alt for mange elever. Gjennom å bistå utviklingen med teknologiske virkemidler kan flere lære mer, og vi hever nivået på bistanden, sier Astrup.

Han viser til hvordan digitale hjelpemidler har gjort hverdagen enklere for elever på et norskfinansiert skoleprosjekt i Malawi. På en skole med 2000 elever og 19 lærere økte leseferdighetene med 100 prosent og matematikkferdighetene med 65 prosent etter at elevene fikk ta i bruk nettbrett i undervisningen.

– Digitaliseringen blir dermed en katalysator for utvikling, sier Astrup.

 

Ser store muligheter

Selv om mindre enn halvparten av verdens befolkning har tilgang til internett, har over fem milliarder mennesker tilgang til mobiltelefonen.

– Det skaper stor muligheter, heter det i strategien.

Blant mulighetene som trekkes fram:

  • Spre kunnskap og informasjon til marginaliserte grupper og legge til rette for økt politisk deltakelse og engasjement.
  • Gi jenter og kvinner bedre tilgang til utdanning og arbeidsmarkedet.
  • Fattige mennesker får tilgang til sparing, lån og forsikring.
  • Mer effektiv humanitær bistand gjennom pengeoverføringer i krisesituasjoner.
  • Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan få mer produktive liv.
  • Spredning av satellittinformasjon og agronomisk kunnskap gjennom mobiltelefonen kan gi bønder større mulighet til å tilpasse matproduksjon til klimaendringer.
  • Helse- og sosialtjenester kan bli bedre.
  • Fattige lands muligheter til å registrere og skattelegge borgere blir også lettere.

 

Også utfordringer

Samtidig innrømmer regjeringen at «myndigheter i land med demokratisk underskudd kan bruke data og overvåking av internett til økt kontroll framfor økt inkludering og åpenhet.»

Dette har skjedd i samarbeidslandene Uganda og Tanzania den senere tid.

En skjevhet i hvem som får tilgangen til kompetansen og kunnskapen om teknologien kan også øke forskjellen mellom befolkningsgrupper fremfor å utjevne dem.

– Samtidig som digitale verktøy gir oss mulighet til å mennesker og samfunn ut av ekstrem fattigdom, kan digitalisering også forsterke klasseforskjellene. I dag vet vi at 350 millioner barn ikke har tilgang til internett, sier Camilla Viken, generalsekretær i Unicef Norge.

– De som ikke har tilgang til digitale verktøy får ikke samme mulighet til å delta hverken politisk eller økonomisk, så det er viktig å sikre tilgang til alle, sier hun.

Det er likevel bred enighet blant både bistandsorganisasjoner om at økt digitalisering først og fremst er et skritt i riktig retning på utviklingsfeltet, selv om fallgruvene er der. 

 

Raskere respons

– Digitalisering gjør åpenbart at utviklingen kan gå raskere. Det koster mindre, og man kan hjelpe flere. Det løfter utviklingsarbeidet betydelig, sier Viken til Bistandsaktuelt.

Eksempelvis trekker hun frem hvordan tilgang til teknologiske rapporteringssystemer i utviklingsland gjør det lettere å reagere raskere og med riktig respons i humanitære kriser.

– Digitale systemer gir oss mulighet til å hente inn informasjon fra flere tusen barn i ulike utviklingsland bare på en dag. Da blir det enklere for oss å kartlegge og prioritere hvilke saker som er viktige, sier generalsekretæren.

 

Inn i Kunnskapsbanken

Regjeringen oppretter det de kaller et «Digitalisering for utviklingsprogram» som skal ligge under Kunnskapsbanken, som for øyeblikket ligger i Norad. Kunnskapsbanken samordner faglig samarbeid og kunnskapsdeling med utviklingsland.

– Strategien bygger på mange av de gode prosjektene som norske bedrifter og organisasjoner allerede har gjennomført, men søker å gjøre innsatsen mer systematisk og målrettet, sier utviklingsminister Nikolai Astrup.

Strategidokumentet trekker fram flere norske satsinger.

  • Universitetet i Oslo har utviklet et helseinformasjonssystem med 1,5 milliarder brukere i 67 land.
  • Telenor tilbyr helseforsikring i Bangladesh og støtter fødselsregistrering i Pakistan.
  • Norad har støttet utvikling av en mobilapp som gir syriske barn arabisk leseopplæring.
  • Det er etablert et digitalt bibliotek som skal utvides til 100 språk innen 2012.
  • Meteorologisk institutt bidrar til å styrke sine søsterorganisasjoner i utviklingsland i analyse og bruk av data i værvarslingen.

 – Digitale hjelpemidler kan få enorm betydning for verdens fattige. En mobiltelefon gjør for eksempel at barn på flukt kan lære å lese. Men den nye teknologien er ikke bare en mulighet for utviklingslandene. Det er også en mulighet for norsk næringsliv som er godt posisjonert til å hevde seg i de nye, fremvoksende markedene som oppstår, sier Astrup.

 

På alle arenaer

Den norske strategien skal føre til at bedre digitale løsninger skal tas i bruk både i bistandsforvaltningen, norske bistandsprogrammer og i samarbeidet med en rekke internasjonale organisasjoner og institusjoner.

Utviklingsministeren sier det er viktig at det digitale fokuset er integrert i all utviklingspolitikk fremover, og at det ikke ender opp som et sideprosjekt. UD-ansatte skal være pådrivere for økt bruk av digitale løsninger for å oppnå bedre resultater i utviklingssamarbeidet, heter i det i regjeringens nye strategi.

– Med økt digitalisering kan flere ta del i en inkluderende vekst. Men det forutsetter også at vi har dette med oss i all utvikling, ikke bare prosjekter som handler om digitalisering. Når vi skal bygge skoler i Nepal, kan ikke de bygges uten strøm. Det blir viktig å ha denne grunnleggende forståelsen med seg dersom digitaliseringen skal lykkes, sier Astrup.

Astrup er med i et høynivåpanel om digitalt samarbeid internasjonalt etter invitasjon fra FNs generalsekretær. Panelet som består av 20 personer ledes av Melinda Gates fra Gates-stiftelsen og Jack Ma, grunnleggeren av Alibaba-gruppen.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.08.2018 06.38.37 Sist oppdatert: 13.08.2018 14.21.07