Jonathan Glennie mener mange givere har gått bort fra tidligere forpliktelser om at mottakere av bistand skal være førende. Foto: Philip Crabtree / Redd Barna

Det dummeste spørsmålet om bistand er…

….virker bistand? mener forfatter og bistandsekspert Jonathan Glennie. –– Spørsmålet bør være: Når virker bistand? Jeg pleier å si at bistand er ikke rakettforskning, det er mye mer komplisert enn som så.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.11.2018 08.23.37

Torsdag organiserte Redd Barna en konferanse der spørsmålet nettopp var: «Hva virker i bistanden?»

– Vi er nødt til å erkjenne bistandens kompleksitet. Det dekker en hel rekke tiltak med et spekter av mål. Alt fra å påvirke politikk, bygge kapasitet, levere tjenester, skape økonomisk vekst, støtte privat sektor, dele ut nødhjelp, til å støtte regjeringer som vi liker eller straffe dem vi ikke liker, sier Jonathan Glennie.

Den kjente britiske forskeren, med base i Colombia, har tidligere jobbet i Save the Childer, Overseas Development Institute og Christian Aid. Han har skrevet flere bøker om bistand og en ny bok om framtidens bistand er på beddingen.

Glennie mener forskning viser flere forhold som kan bidra til effektiv bistand, men trekker fram at det sentrale er at mottakere har eierskap til det som skal gjøres. Dette fordrer fleksibilitet og en innrømmelse av at en løsning ikke passer overalt.

– Mottakerne må være i førersetet. Dessverre er dette blitt undergravet de seneste årene av giverfokus på resultater og der mye styres fra sentralt hold. Mange givere har vendt tilbake til ideen om «at vi vet best», sier Glennie.

Han mener at givere må endre tankegangen fra et språk om veldedighet til å tenke bistand som en global investering. I hans tenkning fører ikke investeringene nødvendigvis til økonomisk overskudd, men for eksempel til mer helse eller utdanning.

– Spørsmålet om tillit til mottakere og deres eierskap blir ikke diskutert nok i giverkretser. Givere ser for mye på malstyrte resultater, sa Glennie. Han mener det fortsatt er en tendens til  at en del givere betrakter seg selv om «frelsere» og ikke partnere.

 

Må ta lærdom

Bistand har gjort livet bedre for mange mennesker. Det er det ikke tvil, påpekte utviklingsminister Nikolai Astrup i sitt innlegg.

– Det er beviselige resultater på individnivået, men betraktelig mer vanskelig på det nasjonale nivået. Vi har vaksinert hundretusener av barn, men det har vært vanskelig å bygge helsesystemer, sier Astrup.

– Vi må være beredt til å ta risiko, være beredt at noen prosjekter kan gå galt. Vi må bare lære av våre feil, sa Astrup. Han mente evalueringer må blir brukt mer aktivt, og at Norge må våge å legge ned programmer som ikke virker.

 

Gode eksempler

Konferansen var bygget opp rundt små presentasjoner av bistandssamarbeid som lyktes. Blant disse var Speed Schools prosjektet til Strømmestiftelsen der lokalsamfunn samarbeidet med givere om hurtigopplæring av skolebarn i Mali, Burkino Faso og Niger. Redd Barna fortalte om vellykket langsiktig arbeid mot traficking av barn fra Mosambik til Sør-Afrika der samarbeid med både organisasjoner, parlamentet og rettsvesenet måtte til. Kirkens Nødhjelp fremhevet mikroinvesteringer som fremmer lokal jordbruk i Tanzania og løfter småbønder ut av fattigdom.

Publisert: 16.11.2018 08.01.05 Sist oppdatert: 16.11.2018 08.23.37