Den norsk-ugandiske organisasjonen Design Without Borders har tro på at design og innovasjon kan forbedre folks levevilkår. De dro til Adjumani i Nord-Uganda for å utfordre ungdommer til en designkonkurranse. Her sitter gruppen Hope Youth Group samlet for å tegne ideer. Fotos: Design Without Borders og Sofi Lundin

Kan design og innovasjon gjøre livet bedre?

Ja, sier organisasjonen Design Without Borders. De dro til Nord-Uganda da flyktningkrisen var på sitt verste i 2016 for å gi ungdommer bedre levevilkår. Bistandsaktuelt dro tilbake for å se hvordan det gikk.

Av Sofi Lundin / Uganda Sist oppdatert: 20.09.2018 18.21.47

Når den asfalterte veien går over til i humpete grusvei er det rundt 50 kilometer igjen til Adjumani. Da borgerkrigen brøt ut på nytt i Sør-Sudan i juli 2016, strømmet tusenvis av mennesker over grensen til det nord ugandiske distriktet. På bare noen måneder var flyktningene i Adjumani nesten like mange som vertsbefolkningen.

Uganda er blitt hyllet internasjonalt for sin åpne og gjestfrie flyktningpolitikk. I det østafrikanske landet får alle nyankomne rettigheter på likhet på vertbefolkningen. Men med åpne grenser kommer også utfordringer: Mangel på sosiale tjenester og økt konkurranse på arbeidsmarkedet, er noen av utfordringene som den åpne flyktningpolitikken har ført med seg.

På bakgrunn av dette gikk den norsk-ugandiske organisasjonen Design Without Borders sammen med FNs utviklingsprogram (UNDP) for å rette søkelyset mot ungdommer. De dro til Nord-Uganda for å utfordre unge til en designkonkurranse.

– Ungdommer sliter med mye, menhar enorm potensiale. Programmet Adjumani Design Challenge ble skapt for å la ungdommer identifisere sine hverdagsproblemer og bruke designverktøy og innovative metoder for å løse dem, sier Abigail Turinayo som er leder Design Without Borders kontor i Kampala.

 

Fra utfordringer til muligheter 

I løpet av seks workshops fikk 30 jenter og gutter fra både flyktningbosetningene og vertssamfunnet, opplæring i menneskesentrert design (Human Centered Design). Ved å stimulere analytiske og kreative prosesser og gi deltakerne ferdighetene til å gjennomføre et design-prosjekt, var målet å skape muligheter av utfordringene de lever med.

Deltakerne ble delt inn i grupper og satte fokus på spesifikke samfunnsproblemer: Helse, alkoholisme, tidlig ekteskap og økonomiske problemer var noen av fokusområdene og resultatet ble en håndfull innovative designløsninger for å takle problemene.

En av gruppene laget en modell av en pløyemaskin i samarbeid med lokale bønder og sveisere. Tanken bak prosjektet var å skape forbedre produktivitet i landbruket, som er det viktigste levebrødet i Adjumani-distriktet.

– Vi klarte å skape et holdbart, brukervennlig og rimelig produkt. Nå ønsker vi å produsere det lokalt og gjøre det tilgjengelig for bønder i distriktet, sa John Chandiga, lederen av Hope Youth Group i etterkant av designkonkurransen.

Gruppen hans ble kåret til vinner sammen med Peace Hackers som startet en murervirksomhet og kyllingoppdrett for bedre inntekt. Da Adjumani Design Challenge var over hadde halvparten av de seks gruppene klart å implementere sine designprosjekter.

 

Ikke vanskelig

Adjumani, august 2018. Marian Faith Asienzo (25) nekter å tenke at noe er vanskelig. Født og oppvokst med en alenemor ble hun selv mor til sitt første barn da hun var 16 år. Hun droppet ut av av skolen og bestemte seg der og da at hun skulle tilbake til skolebenken. Da hun fikk tilbud om en plass i Adjumani Design Challenge ga hun alt for å lykkes.

Som leder av gruppen Peace Hackers  tok hun hjem førstepremien og én million shilling (rundt 2500 kr) i prispenger. Gruppen begynte å lage murstein for salg og hadde 200 kyllinger som snart skulle fordobles i antall. Så begynte ting å gå feil vei.

– Regnet kom og jobben med å lage murstein stoppet. Startkapitalen var knapp og vi hadde hverken penger til materiale eller mat til kyllingene. 175 kyllinger døde på kort tid og gruppen min ble splittet, sier Asienzo.

Da Bistandsaktuelt møter henne i sentrum av Adjumani, knapt to år etter at programmet sluttet, er hun tilbake på skolebenken igjen.

– Dessverre klarte vi ikke å livnære oss på prosjektet, men jeg har lært meg å jobbe produktivt. I løpet av noen måneder fikk jeg spart nok penger til å kunne begynne på skolen igjen. Det, i tillegg til en sparegruppe som vi startet i etterkant av designprosjektet, har hjulpet meg stort, sier Asienzo.

Fokuset hennes i dag er å gå ferdig skolen, men kunnskapen hun fikk fra Adjumani Design Challenge har hun ikke glemt. Den har hun delt med mange.

– Jeg følte jeg måtte dele det jeg hadde lært med andre og samlet en gruppe for opplæring. Kunnskap er til for å deles, sier hun.

 

Frodig business i flyktningleiren

I et hjørne av flyktningbosetningen Boroli ligger en frodig hage med et flott gjerde rundt. I hagen vokser et 20-tall papayatre, og rett utenfor gjør chilibusker, tomatplanter og flere frukttre omgivelsen fargerik. Her bor Alex Lomoro (28). For fire år siden flyktet han fra sitt krigsherjede hjemland Sør-Sudan for å søke beskyttelse i Uganda. Han forlot den faste jobben hos Kenya Airways i Juba for å starte livet på nytt i en flyktningbosetning.

– Hele livet ble snudd på hodet. Familien min var splittet og tilværelsen var mørk, sier Lomoro.

Hjemme i Juba hadde faren inspirert sønnen med sin rike kunnskap om jordbruk. Lomoro tok sparepengene sine og kjøpte papayafrø. I dag takker han Asienzo og opplæringen han fikk gjennom Adjumani Design Challenge.

– Jeg kunne endel om jordbruk fra før men hadde ingen anelse om hvordan man drev en kostnadseffektiv bedrift. Jeg har også lært meg mer om planting og metoder for å unngå skadedyr, sier Lomoro.

I dag har han ekspandert plantasjen sin og plantet trær og busker på naboenes mark. I tillegg leier  han 4000 kvadratmeter mark av en ugandisk bonde. Produktene selger han til andre i bosetningen og hver uke sparer han opp till 100 000 shilling ( Rundt 220 kr). Nå har han planer om å ekspandere.

– Jeg ønsker å leie større områder fra vertsbefolkningen og ansette folk som kan hjelpe meg. Jeg kjemper for å gjøre noe bra med livet mitt, sier Lomoro. 

Av de rundt 20 deltakerne fra Adjumani Design Challenge som Bistandsaktuelt lykkes komme i kontakt med er det bare en håndfull som har fortsatt med sine prosjekter. Men majoriteten har brukt kunnskapen til å utvikle andre ideer på individuell basis.

John Chandiga fra Youth Hope Group som designet pløyemaskinen måtte sette prosjektet på vent.

– Vi fant ut at produktet hadde flere svakhet og trengte å redesignes. Nå sliter vi med materiale og penger til produksjonen. Vi skulle ønske at det ble gitt oppfølging slik at vi kunne ha fortsatt driften, sier Chandiga.

– Ideen bak produktet vi laget under designkonkurransen kan brukes til så mye og hjelper meg i jobben min i dag. Sammen med deler av gruppen driver jeg en stor grønnsaksplantasje i dag, sier han.

 

Rekordstor ungdomsledighet

Få organisasjoner tilbyr langsiktige prosjekter med fokus på ungdommer i Nord-Uganda. I Adjumani-distriktet er over 80 prosent av alle mellom 18-25 år arbeidsledige.

– Ungdommer sitter på enorm potensiale, men de mangler støtte til å komme seg videre i livet. I dag har vi høyere ungdomsledighet enn noensinne, noe som har ledd til både narkotikamisbruk, høy kriminalitet og psykiske problemer, sier Godfrey Obol, som er leder for myndighetenes ungdomsråd.

Han hyller Design Without Borders og deres samarbeidspartnere for Adjumani Design Challenge men mener programmet hadde flere svakheter.

– Initiativet gjorde at ungdommene følte seg delaktige i noe og det skapte selvtillit hos dem alle. Dessverre var programmet for kort og det er ikke blitt gitt noen oppfølging i ettertid. Det er umulig å skape varige løsninger på bare seks workshops, sier Obol.

 

Design vs bistand

Seniordesigner og prosjektleder for Adjumani Desing Challenge, Thomas Flygenring, diskuterer flere av utfordringene som teamet måtte takle.

  Det var en interessant, krevende prosess. Det å jobbe med deltakere som ikke har erfaring med design fra før er utfordrende, særlig for deltakerne. Men vi kom i mål og det var flott å se hvordan ungdommene klarte å bruke designverktøyene til å utvikle meningsfulle løsninger, sier Flygenring.

Nord Ugandas mottak av bistand over mange år har gjort både godt og vondt. 

  Bistandsorganisasjoner har bidratt med mye positivt i Nord-Uganda, men samtidig har mange år med bistand skapt avhengighet blant folk. Unge sliter med å tenke selvstendig og løsningsorientert og trenger å få bekreftet over for seg selv at de har mange positive egenskaper og løsninger å bidra med, sier prosjektleder Flygenring.

Han mener menneskesentrert design kan skape motstandsdyktighet blant folket og lede til varige løsninger.

– Lokalbefolkningen kjenner sine behov best og det mest riktige er at løsningene skapes av dem. Å lære menneskesentrert design kan gi positive ringvirkninger, sier senior-designeren.

Hovedmålet med designprogrammet var aldri å skape bærekraftige designløsninger.

– Vi ønsket å forene flyktninger med vertssamfunnets ungdommer og få dem til å se at gode felles løsninger kan påvirke deres lokalsamfunn positivt. Det primære målet var å gi dem ferdigheter i problemløsning som de kan bruke i mange sammenheng i livet. Å kunne mestre utfordringer vil forhåpentligvis gjøre dem til endringsagenter i samfunnet. sier Flygenring.

Om Design Without Borders

  •  Design Without Borders ble startet med en grunntanke om at design og designere kan bidra til å forbedre livene til mennesker i lav- og mellominntektsland.

 

  • Organisasjonen startet som et program av Norsk Form i 2001. Siden har de samarbeidet med mange ledende organisasjoner innen internasjonal utvikling, deriblant verdens matvareprogram, UNICEF og Norsk folkehjelp.
  • I 2014 åpnet Design Without Borders en avdeling i Uganda, med støtte fra bland annet Norad. På kontoret i Kampala jobber lokale og internasjonale designere for å tilby løsninger til både private og offentlige kunder i Øst-Afrika.

 

  • Siden starten har de utviklet mange innovative produkter for å løse sosiale problemer, noen av dem er: En unisex økologisk urinal for slumområder, verktøy for å gi folk økonomisk forståelse, bind som er laget av tørket papyrus og resirkulert papir og spill for å øke kunnskapen om familieplanlegging og fjerne stigmatiseringen rundt reproduktiv helse.

 

Hope Youth Group lager en minimodell av pløyemaskinen før den ble designet til et virkelig produkt. Tanken bak prosjektet var å skape forbedre produktivitet i landbruket, som er det viktigste levebrødet i Adjumani-distriktet.

Pløyemaskinen lagd i samarbeid med lokale bønder og testet før den endelige modellen ble laget.

Alex Lomoro er flyktning fra Sør-Sudan og driver en stor papaya-plantasje i flyktningbosetningen. Adjumani Design Challenge har hjulpet han å ekspandere.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.09.2018 07.03.57 Sist oppdatert: 20.09.2018 18.21.47