KrFs Kjell Ingolf Ropstad er kritisk til regjeringens bistandsreform, som torsdag ble et sentralt tema i debatten om regjeringens utviklingspolitiske redegjørelse. 

Foto: Jan Speed

Stortingskritikk av bistandsreformen

Retningen på regjeringens foreslåtte bistandsreform utfordres av flere av partiene på Stortinget. – Det vil være å gå fra vondt til verre, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad. Utviklingsminister Nikolai Astrup forsvarer behovet for reform.

Av Asle Olav Rønning, Jan Speed og Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 03.05.2018 17.16.32

Stortinget debatterte torsdag regjeringens utviklingspolitiske redegjørelse som ble lagt fram i forrige uke. I mellomtiden har utviklingsminister Nikolai Astrup presentert hovedretningen for en omfattende reform av bistandsforvaltningen i Utenriksdepartementet og Norad. Ikke uventet ble reformen en sentral del av debatten.

Utviklingsministerens foreløpige uttalelser peker i retning av at bistandsfaglig kompetanse knyttet til politiske målsettinger flyttes fra Norad til UD, mens førstnevnte skal sitte igjen med "utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten".

Selv om alle partiene innrømmer at organiseringen av forvaltningen er regjeringens ansvar, mente Kristelig Folkeparti at det er «uheldig» å gjøre store forvaltningsmessige grep som ikke har bred tilslutning i Stortinget. KrF mente det var skuffende at «ikke regjeringen har lagt opp til en skikkelig konsultasjonsrunde med Stortinget i denne saken». 

 

Huitfeldt advarte

Flere av partiene er skeptisk til å flytte mye av den faglige bistandskompetansen ut av Norad.

Anniken Huitfeldt (Ap), leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, understreket behovet for å styrke behovet for kompetanse i hele forvaltningen, både i Norad, UD og på ambassadene. Hun sa at dette måtte skje uten et kunstig skille mellom fag og forvaltning, og advarte mot at høy rotasjon av stillinger kunne føre til svekket kompetanse. 

Også SVs Petter Eide var kritisk til retningen i reformen, blant annet et slanket Norad med reduserte oppgaver. Han advarte mot grep som kunne føre til at utenrikspolitiske prioriteringer i for sterk grad vikles inn i utviklingsarbeidet.

Sps Steinar Ness mente at det som så langt er kjent om reformen peker i motsatt retning av andre forvaltningsreformer som Solberg-regjeringen har gjennomført.

– Det kan ikke være fornuftig å skille fag og forvaltning. Sterkere fagmiljøer synes jo ellers å være en ledetråd i reformarbeidet til denne regjeringen. Senterpartiet mener det er viktig å ha sterke fagmiljøer både i Norad og på utenriksstasjonene i de landene Norge driver aktiv bistand, sa Ness.

 

– Kravene øker

Astrup forsvarte behovet for reform, og ga ingen signaler om at saken vil bli lagt fram for Stortinget.

– Kravene til god tilskuddsforvaltning kommer bare til å øke i takt med at bistandsbudsjettene øker i årene som kommer. Og da mener jeg at det er viktig at vi profesjonaliserer den delen av tilskuddsforvaltningen som går på utbetaling og kontroll med de enorme summene som passerer norsk forvaltning, sa Astrup på spørsmål fra Ness.

– Jeg mener derfor det er fornuftig at vi rendyrker det i Norad. Samtidig som det åpenbart også er behov for at det som i sin natur er politiske oppgaver ligger under det politiske sekretariatet, nemlig departementet, sa utviklingsministeren.

Han mener at det er behov for å styrke den bistandsfaglige kompetansen i Utenriksdepartementet. Dette behovet er også en del av bakgrunnen for den planlagte reformen. Astrup sa at resultatet av endringer vil bli bedre effekt av bistanden og bedre kontroll med et stadig voksende bistandsbudsjett, og fikk støtte fra representanter fra regjeringspartiene.

 

Kritisk til reform

En kritisk KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa at etter hans mening bør reformen innfri tre viktige mål:

  • For det første: Bistandskompetansen bør styrkes i hele utviklingsforvaltningen, direktorat og departement, uten kunstige skiller mellom fag og forvaltning.
  • For det andre sikre at denne bistandskompetansen integreres innenfor en langsiktig og forutsigbar institusjonell ramme.
  • For det tredje bør bistands- og utviklingskompetansen på utenriksstasjonene styrkes.

Ropstad mener at de tre målene vil bli svekket av reformforslaget.

– De grepene regjeringen legger opp til med å flytte fagkompetanse fra Norad til departementet, og å omgjøre Norad til nærmest en utbetalingssentral er langt fra noe godt bidrag. Tvert imot vil det være å gå fra vondt til verre. Det er ikke en rendyrking, men en radbrekning av Norad, sa Ropstad.

Han mener forslaget innebærer at Norad tappes for bistandsfaglig kompetanse.

– Statsrådens forsøk på å skille ut «teknisk forvaltning» fra «faglig forvaltning» er kunstig, og vil i praksis være nesten umulig å få til. Fag og forvaltning henger selvfølgelig sammen. Det er også vanskelig å se hvordan det å skille de to kan gi en mer effektiv bistand, sa Ropstad.

Han mente at det å overføre kompetanse til UD, uten samtidig å reformere UD, vil føre til ytterligere forvitring av bistandskompetansen – spesielt når disse fagfolkene går inn i den vanlige roteringsordningen som gjelder i UD-systemet.

 

                         Bistandsreform: Dette bør du tenke på Astrup

 

– Handler ikke om penger

Ikke alt dreide seg om forvaltningsreform. Frps Per-Willy Amundsen pekte i debatten i Stortinget torsdag på at vestlige land i mer enn femti år har gitt store summer i bistand.

– Bistanden har ikke gitt den effekten man hadde håpet på, og har i mange tilfeller bragt mer skade enn gavn. En grunnleggende årsak til dette er at man har underestimert kompleksiteten i utviklingsspørsmål, sa Amundsen.

– Tida der man ikke kunne analysere bistand kritisk er forhåpentligvis gått mot slutten, sa han.

Frp-representanten pekte på en fersk rapport fra konsulentselskapet Itad og CMI, som konkluderte med at bistandsforvaltningen i for liten grad drar veksler på erfaringer fra tidligere bistandsprosjekter.

– Utvikling handler ikke primært om penger. Kravet om at bistand skal oppfylle énprosent-målet er derfor et blindspor i utviklingsdebatten. Det er utviklingspolitikkens innhold og prioriteringer som er viktig, sa Amundsen.

Sps Steinar Ness sa at de fleste partier på Stortinget, i motsetning til Frp, gjennom mange år har hatt en aktiv politikk for å «hjelpe folk der de er». Han avviste at det er noe nytt i å diskutere innretningen på norsk bistand.

 – For min egen del har jeg vært med på å diskutere det i over 40 år, sa Ness.

 

Oljefondet like viktig som bistand

Aps Anniken Huitfeldt er strålende fornøyd med at regjeringen har fått på plass en egen utviklingsminister og ga ros for at Astrup i forrige uke holdt sin første utviklingspolitiske redegjørelse. 

Hun pekte på behovet for samstemthet i utviklingspolitikken og at bistand spiller en mindre rolle enn tidligere. Huitfeldt viste til milliardverdinvesteringene i regi av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) som et eksempel.

– Her ligger det også en erkjennelse av at norsk utviklingspolitikk favner mye bredere enn UD og Norad. Norsk politikk og norske prioriteringer på en rekke områder har konsekvenser for utviklingsland. Ta et eksempel: Ørsmå justeringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland har sannsynligvis mye større konsekvenser for verdens videre utvikling enn veldig mye av norsk offisiell utviklings- og utenrikspolitikk, sa Huitfeldt.

Venstres Abid Q. Raja tok også til orde for at alle sektorer må dra i samme retning om de utviklingspolitiske målene skal nås. Han viste til den planlagte reformen av bistandsforvaltningen og ville også ha det han kalte en reform av informasjonsstøtten.

– Vi må sikre at diskusjonen om utviklingspolitikk ikke blir forbeholdt de få. Diskusjonen må da i utgangspunktet ut av Bistandsaktuelt og i tillegg for eksempel inn i Aftenposten, oppfordret han.

 

Vil gjøre bistanden overflødig

I sin redegjørelse i forrige uke sa Nikolai Astrup at målet med regjeringens utviklingspolitikk er at «verdens utviklingsland en dag kan bli uavhengige av bistand.»

– Dette vil ta tid. Men målet må være at alle land skal ha et styresett og egne inntektskilder som sikrer en bærekraftig finansiering av offentlig velferd, infrastruktur og sikkerhet for egne borgere, sa Astrup.

Jeløya-plattformen slår fast at vi skal opprettholde bistanden på om lag en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i årene som kommer, påpekte han.

– Jeg har et håp om at den utviklingspolitiske debatten vil dreie seg mindre om kronebeløp og mer om prioriteringer i årene fremover, sa Astrup.

Han varslet tydelige prioriteringer.

– Samtidig blir det viktig å ta i bruk de mulighetene som digitale verktøy gir oss til å nå ut til flere på en effektiv måte. Jeg har derfor startet arbeidet med en digitaliseringsstrategi der målet er å bruke teknologiske hjelpemidler til å oppnå bedre resultater i utviklingsarbeidet, sa Astrup.

 

Investeringer som viktig drivkraft

Han understreket også viktigheten av å satse på fornybar energi og privat næringsliv.

– Vi må skape nye jobber for å sikre utvikling, vekst og velferd. Derfor skal næringslivets investeringer i fattige land være en hovedkraft i regjeringens utviklingspolitikk. Næringslivet bidrar allerede med betydelige skatteinntekter til utviklingsland. Bare Statoil alene betaler mer i skatt til Angola enn Norge gir i bistand til hele Afrika. På den måten er Statoil ikke bare med på å skape arbeidsplasser gjennom sine investeringer – de bidrar også til å mobilisere nasjonale ressurser som kan gå til skoler og sykehus, sa Astrup.

– Norfunds nylig reviderte retningslinjer sier at fondet i enda større grad skal investere i sektorer med høyt sysselsettingspotensial. Regjeringen vil i inneværende stortingsperiode øke kapitaloverføringen til Norfund med 50 prosent fra 2017-nivå, og på den måten bidrar vi med langsiktighet og forutsigbarhet i eierstyringen av selskapet, sa Astrup.

Han varslet samtidig at han skal legge fram en stortingsmelding om partnerland.

Bistandsreform

- Solberg-regjeringen har varslet en reform i norsk bistandsforvaltning.

- Oppgavefordelingen mellom Utenriksdepartementet (UD) og Norad er i støpeskjeen, og regjeringen varsler endringer.

- Flere rapporter har pekte på feil og mangler og overlappende ansvarsforhold i dagens bistandsforvaltning.

- Stortinget diskuterte torsdag utviklingsminister Nikolai Astrups utviklingspolitiske redegjørelse.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Blandede resultater av bistandsreformer

Regjeringen har satt i gang en omfattende bistandsreform. Nesten samtlige store giverland har gjort tilsvarende. Men det fører ikke bestandig til mer effektivitet, bedre resultater og en mer samkjørt politikk.

– Bistandsoppdraget må sikres, sier Nilima Gulrajani ved den britiske tenketanken Overseas Development Institute (ODI).

En fersk gjennomgang gjort av Overseas Develoment Institute i London viser at endringer av bistandsforvaltningen i en rekke land har hatt blandede resultater.

I noen land er det utenriksdepartementetene som har det fulle og hele ansvaret for bistand. Andre land har et bistandsdirektorat, som er underlagt departementet, med ulike grader av uavhengighet. Storbritannia har et eget departement for utviklingssamarbeid der både politisk og utøvende makt er samlet.

ODIs Nilima Gulranjani drøfter ulike typer av sammenslåinger av bistandsorganer og departementer som har skjedd de senere årene. Konklusjonen er at «sammenslåinger drives ofte fram av et politisk ønske om bedre kontroll med byråkratiet og for å bruke utvikling for å fremme utenrikspolitiske interesser». Resultatet kan bli at det kan undergrave en robust forpliktelse til internasjonal utvikling.

 

En ny norsk modell

Utviklingsminister Nikolai Astrup sier at den nye norske modellen ikke vil følge modellen til andre land.

– Det virker som om Norge nå vurderer en re-sentralisering av utviklingspolitikken. Det er positivt at Norge har fått en egen utviklingsminister. Det sikrer en fortsatt diskusjon om bistand på et høyt politisk nivå. Det som blir interessant framover er forholdet mellom ministeren og Norad, påpeker Gulrajani.

Hun har forståelse for at den nye statsråden trenger å styrke egen stab for å kunne fatte strategiske avgjørelser.

 

Advarer mot utvanning

Selv om Gulrajani ser argumentet for mer sentralisering av utviklingspolitikken i Utenriksdepartementet, mener hun det er viktig å sikre at utviklingsagendaen ikke blir utvannet av andre utenrikspolitiske hensyn.

Bistandseksperten mener at stortingspolitikere bør han et tydelig oppsyn med utviklingsfeltet, kanskje med en egen utviklingskomité.

– Det bør også gis mer makt til profesjonelle bistandsmedarbeidere i felt til å kunne ta avgjørelser for å fremme utvikling, sier hun.

Publisert: 03.05.2018 17.16.31 Sist oppdatert: 03.05.2018 17.16.32

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.