Den brasilianske korrupsjonsjegeren Martello jr. har vært med å avdekke bestikkelser og hvitvasking av flere milliarder dollar. Det er bare toppen av isfjellet, mener han. Foto: Nina Bull Jørgensen

 

Han sørger for at korrupte politikere ikke sover godt om natta

Brasilianske Orlando Martello jr. var med på å rulle opp «den største korrupsjonsskandalen i historien». Han mener internasjonalt samarbeid og Norads korrupsjonsjeger-nettverk har hatt stor betydning for etterforskningen.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 20.08.2018 07.29.04

Tv-seere verden rundt har blitt kjent med «Operation Car Wash» («Lava Jato») gjennom den populære Netflix-serien «The Mechanism». Serien skildrer det intense dramaet rundt en gigantisk korrupsjonssak i Brasil – med topp-politikere, guvernører, næringslivsledere, det nasjonale oljeselskapet, utenlandske banker og noen av verdens største multinasjonale selskaper involvert.

– Serien er basert på virkelige hendelser, og du kan kjenne igjen noen av navnene. Men de har endret mye for å gjøre den enda mer interessant å se på. Det er en god og underholdende serie, sier Orlando Martello jr. til Bistandsaktuelt. 

Mer enn 1700 rettsaker

Likevel, virkeligheten er ikke særlig mindre spektakulær. Fire år etter at etterforskningen startet kan den brasilianske korrupsjonsjegeren og teamet han jobber sammen med vise til intet mindre enn 1765 rettssaker, 953 ransakelsesordrer og 227 arrestordrer. 

Martello jr. har vært med å avdekke bestikkelser og hvitvasking av svimlende summer på til sammen mer enn 80 milliarder kroner – med påfølgende 188 domsavsigelser. Den samlede straffeutmålingen er på 1861 år og 20 dager i fengsel.

Og ennå er bare toppen av isfjellet avdekket, mener Martello jr. Han er aktor (federal prosecutor) i byen Curitiba, i delstaten Paraná sør i Brasil. Det var her opprullingen av en av tidenes største korrupsjons-skandaler startet. 

– I begynnelsen hadde vi ingen anelse om hva vi gikk til. Vi tenkte det ville dreie som om et prosjekt på tre til fem måneder. Men så innså vi at det lå mye mer der. Etterhvert som vi ble involvert i etterforskningen ble vi mer og mer trigget – som i tv-serien – du vil vite hva som skjer i neste episode. Det ble vanskelig å stoppe, sier korrupsjonsjegeren.

Oppsiktsvekkende

Martello Jr. har nå jobbet med «Operation Car Wash» i fire år, med påtale og rettsforfølgelse av de som er avslørt så langt. Ikke bare er korrupsjonsskandalens omfang av oppsiktsvekkende dimensjoner. Kanskje enda mer overraskende er det faktum at skandalen faktisk ble avdekket, og at de skyldige – én etter en – er blitt eller blir straffeforfulgt. 

– Ja, for Brasil er dette helt fantastisk. Brasil var jo kjent som «the paradise of impunity» (straffefrihetens paradis, red.anm.), sier juristen. 

Selv om korrupsjonen blant politikere og økonomisk elite var noe «alle» visste om, ble nesten aldri noen straffet for det. Det har «Operation Car Wash», endret på. «De store fiskene» sover ikke lenger godt om natta.

Han forklarer bakgrunnen for navnet på operasjonen:

– Hovedkvarteret til bakmennene lå over en bensinstasjon. Bensinstasjonen tilbød, ironisk nok, ikke bilvask. Deres spesialitet var snarere vasking av penger...

Som i tv-serien var det enormt mange puslespillbiter som måtte falle på plass for å se hele bildet, forklarer juristen. Det handlet om flere titalls terrabytes med data, og det handlet som Martello jr. sier om at «stjernene på himmelen sto riktig» – en god porsjon flaks. 

Tidligere i sommer var den brasilianske korrupsjonsjegeren hos Norad i Oslo for å dele sine erfaringer med relevante organisasjoner og myndigheter i Norge. 

– Hva er den viktigste grunnen til at dere lyktes?

– Det var mange faktorer. For eksempel at vi var hele tretten aktorer i saken, med full støtte fra statsadvokaten – øverste hold i vår institusjon – det ga oss trygghet og ryggdekning. Og vi hadde med oss verdifull erfaring fra tidligere hvitvaskingssaker av mindre format. 

Pressedekningen, støtten fra sivilsamfunnet og det generelle engasjementet fra folket har også vært svært viktig i denne saken, både når det gjelder opprullingen og gjennomføringen av rettsakene, forteller Martello jr. 

PR-folk med feilinformasjon

Åpenhet og transparens er nøkkelord, understreker han videre. Etter at saken begynte å rulles opp og stadig flere «hotte» navn kom i søkelyset, bestemte teamet seg for å opprette en egen hjemmeside der pressen, sivilsamfunnet og vanlige folk kunne følge etterforskningen «minutt for minutt». 

– Her finner du nøktern informasjon om etterforskningen og forklaringer rundt hva siktelsene går ut på. Folk kan også følge rettsakene og se de endelige domsutfallene.  

– Hva var det aller vanskeligste i opprullingen av denne saken? Dere utfordret jo enorme politiske og økonomiske krefter...

– Det har vært utfordrende at motparten har så enorme ressurser til å bruke på de beste forsvarerne og PR-folk. Et av selskapene vi førte sak mot hadde hele førti PR-folk ansatt til å skape dårlig publisitet rundt vår etterforskning. De har konstant spydd ut avvisninger av anklagene, «fake news» og feilinformasjon til pressen, forteller korrupsjonsjegeren. 

– Og vi har ikke hatt tid til å snakke med pressen hele tiden for å rette det opp. 

«Løslat Lula!» står det på T-skjortene til disse demonstrantene ved Kristus-statuen i Rio de Janeiro. Lula da Silva var en populær president på venstresiden i brasiliansk politikk, og mange reagerte med vantro da han ble dømt til 9 års fengsel for korrupsjon. Foto: Antonio Lacerda/ NTB scanpix

– Lula er ikke uskyldig

En annen viktig del av strategien til de brasilianske etterforskerne har vært å prioritere knallhardt, legger Martello jr. til. De har beholdt fokus på de største navnene og de viktigste posisjonene, i stedet for å overbelaste seg selv med altfor mange «små fisker». Noen aktører på lavere nivåer har også vært nyttige informanter, som har kunnet gi informasjon i bytte mot at de ikke selv blir straffeforfulgt.

Toppledelsen i det statseide oljeselskapet Petrobras er blant de som ikke har sluppet billig unna. Det har heller ikke av de heteste navnene i korrupsjonsskandalen: Luiz Inácio Lula da Silva, president i Brasil fra 2003 til 2011. Han var – og er fortsatt – populær blant mange fordi han kom fra fattige kår, nådde toppen og ble sett på som en som bekjempet fattigdom og urettferdighet. 

12. juli 2017 dømte en føderal domstol Lula til ni og et halvt års fengsel for å ha mottatt 3,7 millioner reais (cirka 9 millioner NOK) av ingeniørselskapet OAS SA.

– Det ble stort i media. Han hevdet sin uskyld, og dommerne ble kraftig kritisert i pressen. Mange mente det var en politisk dom. Men jeg kjenner alle detaljene. Det fins rikelig med bevis, og jeg vet at dommen er riktig. Jeg var selv en stor fan av Lula og har stemt Lula ved alle valg det var mulig. Men han er skyldig i det han er dømt for. Og antakelig enda mer.

Folkelig engasjement

Så det du sier er at deler av pressen har jobbet mot dere? Samtidig sa du at pressen har vært viktig for dere...

– Vi har fri presse i Brasil. Noen er tilknyttet politiske partier. Andre er helt uavhengige. Noen har tette bånd til den sittende presidenten. Andre er kritiske. Så du har mange kilder til informasjon. Noen av dem har tydelig vist at de er imot etterforskningen. Andre er for. Vi ønsker ikke at pressen skal gå i vår favør, at de skal være partiske. Det eneste vi ønsker er at fakta blir presentert korrekt, understreker den brasilianske advokaten. 

– Men jeg kan ikke bry meg for mye om pressen. For da ville jeg ikke fått tid til noe annet. 

– Du nevnte også at den folkelige deltakelsen var viktig. På hvilken måte? 

– Hvis vi ikke hadde hatt så stort engasjement i folket, ville kongressen trolig godkjent noen amnesti-lover. De prøvde å gjøre det. Men de trakk det tilbake etter massiv kritikk og sterke reaksjoner fra folk. Flere hundretusen gikk ut i gatene og protesterte. 

– Og jeg tror politikerne lytter mer til folkemeningen nå enn før.

«Still presidenten for riksrett», «Vi har fått nok av korrupsjon!» var blant slagordene under denne demonstrasjonen i Sao Paulo i desember 2014. Det folkelige engasjementet og sinnet har gjort det vanskeligere for myndighetene å gi amnesti eller la korrupte politikere slippe billig unna, forteller den brasilianske korrupsjonsjegeren Orlando Martello jr. Foto: Andre Penner/ NTB scanpix


Internasjonalt samarbeid

Også det internasjonale samarbeidet har vært – og er– svært viktig i opprullingen av tidenes største korrupsjonsskandale i Brasil, understreker Martello jr. Korrupsjonen er som en «kreftsvulst» som ikke kjenner landegrenser. Den brasilianske korrupsjonsjegeren roser spesielt Norads initiativ i kampen mot internasjonal korrupsjon. 

– Norad har for eksempel invitert meg til å delta i deres korrupsjonsjeger-nettverk. Og jeg har innsett at det er mange andre land i verden som har de samme problemene som Brasil. Så denne type nettverk gir oss muligheten til å utveksle både erfaringer og informasjon. Det har hatt stor betydning, sier han med trykk på «stor».

Orlando Martello jr.har blitt kontaktet av folk i land som Trinidad og Tobago, Mosambik og San Tome Principe, forteller han videre. Nettverket tilrettelegger for diskusjoner og bidrar til å finne løsninger på problemer, forklarer han.

– Det er spesielt en representant for påtalemyndighetene i Italia som er del av dette nettverket, og han har bidratt mye i vår sak i Brasil. Denne type initiativer og internasjonalt samarbeid er fundamentalt.

Den brasilianske juristen bekrefter at det ogsåhar vært nordmenn og norske selskaper i søkelyset under etterforskningen av «Operation Car Wash». All informasjon er allerede overført til norske myndigheter, og Martello jr. kan ikke si så mye mer enn det. 

Noen kort holdes fortsatt tett til brystet. 

– Forebyggende effekt?

– Tror du at denne saken har statuert et sterkt eksempel, som vil bidra til å forebygge liknende forbrytelser i fremtiden?

– Jeg håper det. Men jeg er ikke sikker. For at vi virkelig skal se et vendepunkt i kampen mot korrupsjon, så er det noen lover som må endres. Valgordninger og det politiske systemet vårt må endres.

I dag har Brasil et system som tillater allianser, der politikere i ministerposter gjerne samtidig kan ha en stilling i eller tilknytning til et av de store statseide bedriftene, forklarer den brasilianske juristen.

– På den måten har ministeren fri tilgang på pengene i den statseide bedriften – gjennom korrupsjon. For eksempel, hvis du som politiker trenger penger til en politisk kampanje – og du ikke har de pengene – så vil du lete et sted du vet du kan finne pengene...

– Men hva er viktigst; å endre systemet eller å endre holdninger?

– Begge deler. Det er selvfølgelig viktig å endre holdninger, og det må gjøres gjennom skolen og utdanningssystemet. Men det er umulig å endre holdninger hvis du ikke først endrer systemet og lovene. 

– Endring ER mulig

– Hvordan har denne saken preget Brasil?

– Saken er fremdeles i media hele tiden, men vi må vente noen år før vi virkelig ser hvordan denne saken har påvirket det brasilianske samfunnet. Saken kan helt klart være til inspirasjon for andre som jobber med liknende lovbrudd. Den viser at arbeidet til noen få politibetjenter, økokrim, påtalemyndigheter og dommere faktisk kan gjøre en forskjell i kampen mot korrupsjon.

– Det brasilianske folket går til valg i oktober og skal velge representanter til senatet og kongressen. Og du sa under din presentasjon hos Norad at «den ene som ikke er involvert i korrupsjonsskandalen» vil ha et fortrinn...

– Ah, haha... Jeg kan ikke si noe som helst om valget! Jeg har forbud mot å si noe som helst om kandidater som er involvert eller ikke involvert i etterforskningen. Sorry. 

– Hva er de aller viktigste «lessons learned», som du vil dele med resten av verden? 

– Det ER mulig å endre tingenes tilstand! Det er mulig å tenke «ut av boksen», finne nye løsninger. Men du må ha mot. Jeg sier ikke at vi hadde mot. Vi gjorde bare jobben vår. Det er samfunnet som må ha mot. Som for eksempel det brasilianske folket som protesterte i gatene i 2013. Det var ekstremt viktig i Brasil. Det endret mye.

– Det var spontant. Men folket forsto at de hadde makt, makt til å skape endring. 

– Har du noen gang vært redd for livet ditt eller familien, slik vi så med etterforskerne i «The Mechanism»?

– Nei, jeg har aldri vært redd. Og jeg tror heller ingen andre i teamet har følt på en slik frykt. Men det har vært perioder med mye press på oss, og da har vi tatt visse forholdsregler med hensyn til egen sikkerhet, sier mannen som har bidratt til at grådige brasilianske toppledere har mer enn 1800 år bak murene i vente.  


 

Et av selskapene vi førte sak mot hadde hele førti PR-folk ansatt til å skape dårlig publisitet rundt vår etterforskning.

Orlando Martello jr., korrupsjonsjeger
Petrobras korrupsjons

Demonstranter protesterer mot korrupsjon utenfor hovedkontoret til det statseide brasilianske oljeselskapet Petrobras, i Sao Paulo desember 2014. Korrupsjonsskandalen førte til at prisene på selskapets aksjer og obligasjoner stupte. Foto: Paulo Whitaker/REUTERS/NTB scanpix

Operasjon bilvask

  • «Operation Car Wash/Operação Lava Jato» er en pågående etterforskning i regi av det føderale politiet i Brasil. Den startet i mars 2014.
  • Utgangspunktet var en mindre hvitvaskingssak som etter hvert ble utvidet til å gjelde korrupsjonsanklager mot det statseide oljeselskapet Petrobras og en rekke topper i politikk og næringsliv. 
  • Store multinasjonale selskaper, banker og andre aktører fra minst elleve land er også i søkelyset.
  • Etterforskerne har så langt avdekket bestikkelser og hvitvasking av penger som utgjør mer enn 80 milliarder kroner.
  • Påfølgende rettsaker har ført til 188 domsavsigelser på tilsammen 1861 år og 20 dager i fengsel. 
  • Regnes som en av tidenes største korrupsjonsskandaler i Latin-Amerika og verden forøvrig.

Korrupsjonsjegernettverket

  • Ble etablert i 2005 av tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen og Eva Joly.
  • Medlemmene av nettverket kommer fra etterforsknings- og påtalemyndigheter og antikorrupsjonsbyråer.
  • Nettverket møtes regelmessig for å utveksle erfaringer, kunnskaper og synspunkter på viktige områder i kampen mot korrupsjon.
  • Spesielle tema er forebyggende arbeid, samarbeid over landegrenser og rettsanmodninger, hvitvasking av stjålne midler, politisk korrupsjon, kapitalflukt og tilbakeføring av stjålne midler, etterforskningsteknikk og samarbeid med andre aktører.
  • Deltakerne kommer fra Tanzania, Sør-Afrika, Malawi, Nigeria, Namibia, Sao Tome e Principe, Liberia, Costa Rica, Brasil, USA, Tyskland, Sveits, Italia, Norge, EU/Frankrike.
  • De 18-20 medlemmene inviteres til nettverket av Norad uten noen form for godkjenning fra andre myndigheter. Nettverket er etablert for at det skal fungere for de som deltar.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.08.2018 07.29.03 Sist oppdatert: 20.08.2018 07.29.04