eaglephoto  direkte fra kamera

Kjell-Ingolf Ropstad har forhandlet for KrF og fått gjennomslag for deler av partiets bistandsprioriteringer, men ikke mer penger. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Omprioriteringer på bistandsbudsjettet

Kristelig Folkeparti ble tirsdag kveld enig med regjeringspartiene om en skisse til statsbudsjett. De har fått gjennomslag for en omprioritering av 285 millioner kroner på bistandsbudsjettet, men ingen ekstra penger.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 21.11.2018 07.53.41

I sitt alternative statsbudsjett krevde KrF at bistanden skulle økes med nærmere en halv milliard kroner i forhold til regjeringens forslag. Det fikk de ikke. Dermed blir bistandsbudsjettet på rundt 37,8 milliarder kroner, 2,5 milliarder mer enn i 2018. Det ligger likevel litt under en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).

KrF krevde også å øke antall kvoteflyktninger. Det har de heller  ikke fått gjennomslag for i budsjettavtalen.

- KrF omprioriterer 285 millioner kroner på bistandsbudsjettet til langsiktig bistand for å bidra til utvikling. Vi styrker særlig bevilgningene til matsikkerhet og landbruk, regionbevilgningen til Afrika og støtten til bistand i regi av det sivile samfunn, sier KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad i en pressemelding.

Matsikkerhet og landbruk er styrket med 100 millioner kroner, mens sivilsamfunnspotten får en ekstra 50 millioner kroner. Støtten til Europa og Sentral-Asia og til Globale sikkerhetsspørsmål blir nedprioritert.

 

Reaksjoner

Kirkens Nødhjelp er overrasket over at partiene ikke klarte å bli enig om én prosent til bistand.

– Vi forventet at KrF skulle kjempe hardt for dette viktige prinsippet, men det mangler fortsatt rundt 190 millioner, sier Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

 Organisasjonen er fornøyd med at støtte til sivilt samfunn øker.

– Det er viktig i en tid der demokrati og menneskerettigheter er under press, sier Sivertsen.

Caritas Norge er på sin side glad for at regjeringspartiene, sammen med KrF, har valgt å styrke satsningen på internasjonalt matsikkerhetsarbeid med 100 millioner kroner.

– I en verden der 821 millioner mennesker sulter, og der flesteparten av disse er matprodusenter, er dette viktig. Produksjonen må økes og tilpasses klimaendringene, og småprodusenter må få bedre tilgang til markeder, sier leder for utlandsavdelingen i Caritas Norge, Marit Sørheim.

Afghanistankomiteen reagerer på at de fire partiene er enige om å redusere støtten til Afghanistan med 10 millioner kroner.

– Norge har en bilateral avtale med Afghanistan pålydende 700 millioner koner ut 2020. At regjeringen nå kutter i støtten er et svært uheldig signal å sende uken før afghanske myndigheter møter internasjonale givere og partnere i Genève for å gjøre opp status for fremdriften i samarbeidet, sier Helene Aall Henriksen, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Afghanistankomiteen.
De frykter at kuttet først og fremst vil gå ut over sivilsamfunnet, som allerede er under press i Afghanistan. De advarer på generelt grunnlag mot en dreining av bistanden mot det sørlige Afrika, bort fra andre sårbare land, som Afghanistan. 

 

Innspill til regjeringen

De fire partiene på Stortinget ber i samtidig regjeringen «gjennom Norges klimafinansiering i utviklingsland å støtte opp om omlegging fra kullkraft til nye fornybare energikilder.»

De mener det er også nødvendig for regjeringen å «vurdere om rådgivning for effektive særavgifter bør inkluderes i Skatt for Utvikling programmet i Norads Kunnskapsbank, og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjett 2019.»

Innenfor helsebistand ber de fire partiene «regjeringen om å etablere en tydelig strategi for hvordan Norges helsebistand bør innrettes for også å fange opp forskyvningen i den globale sykdomsbyrden fra smittsomme til ikke-smittsomme sykdommer.» 

 

Garantiordninger

Partene er også blitt enig om at «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for komme tilbake med en vurdering av engarantiordning for fornybar energi i utviklingsland, og redegjøre for dette senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019.»

Fagansvarlig i ZERO Per Kristian Sbertoli mener dette er er av lysglimtene på klimasiden i budsjettet. 

- Det er svært bra at det nå slås fast at flertallet ønsker å få utredet en slik garantiordning for fornybar energi i utviklingsland. Ordningen kan organiseres på ulike måter, men for at den skal få ned prisen på kapital, er det viktig at den har en statsgaranti. Bistand kan brukes til å dekke deler av risikopremien eller eventuelle tap utover innbetalte premier, sier Sbertoli. Han mener ordningen bør være åpen for selskaper fra andre land, i tråd med prinsippet om ubundet bistand.

Natur og Ungdom, ZERO og Naturvernforbundet er ellers skuffet over at klima ikke er mer prioritert i statsbudsjettet

Publisert: 20.11.2018 22.34.41 Sist oppdatert: 21.11.2018 07.53.41