Bistandsarbeidere strømmet til etter jordskjelvet i Haiti i 2010. Enkelte ansatte i den britiske organisasjonen Oxfam utnyttet situasjonen til å kjøpe sex av unge lokale jenter og holde ville fester. Skandalen har ført til store omveltninger i den britiske organisasjonen.

Foto: NTB Scanpix

Skjerper rutiner mot sex-trakassering

Tydeligere etiske retningslinjer. Bedre varslings­rutiner. En ansatt som kun jobber med forebygging og rapportering om varslinger. Dette er noen av tiltakene som står på resepten til norske bistandsorganisasjoner i kjølvannet av #MeToo.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 27.03.2018 17.42.09

- Redd Barna går nå igjennom alle organisasjonens rutiner i lys av #MeToo. Vi vil sørge for at de etiske retningslinjene våre blir enda mer konkrete når det gjelder diskriminering og trakassering, sier organisasjonens kommunikasjonssjef Line Hegna.

– Dette gjør vi sammen med våre ansatte for å kvalitetssikre og bevisstgjøre, og for å bygge en god kultur, legger hun til.

Situasjonsrapporten fra Redd -Barna er en av flere indikasjoner på at bransjen er i full gang med indremedisinsk behandling etter mediestormen rundt #MeToo. Også i Norsk Folkehjelp har #MeToo-kampanjen satt i gang store interne diskusjoner og debatt.

– Det er nedsatt en egen gruppe med representanter fra de ulike avdelingene som har gått igjennom regelverk og varslingsmuligheter. De har allerede oppdatert vår gender policy, partnerkontrakter og programhåndbok, opplyser kommunikasjonssjef Håkon Ødegård.

 

Tydeligere kommunikasjon

- Vi har sørget for at nulltoleranse for seksuell trakassering er blitt enda tydeligere kommunisert i alle ledd av organisasjonen. Og i den nye programhåndboken blir det mer oppmerksomhet rundt hvordan vi skal forsikre oss om at våre samarbeidspartnere har kompetanse til å forhindre/håndtere saker om seksuell trakassering, legger Ødegård til.

Et varslingsmulighet via Norsk Folkehjelps nettsider var allerede på plass før #MeToo-kampanjen, men er nå blitt enda mer synlig og tilgjengelig på nettsidene, forteller hun videre. Folkehjelpens generalsekretær Henriette Westhrin har nylig informert om dette i et skriv som er sendt til alle organisasjonens 2000 ansatte i 40 land.

– Flere av våre landkontorer har arrangert egne møter med de ansatte om seksuell trakassering. For eksempel har kontoret i Sør-Sudan gjort dette. Og der viste det seg at ingen av de lokale hadde hørt om #MeToo – men mange kjente seg igjen og ville gjerne diskutere temaet, sier han.

 

Opprettet ny stilling

Flyktninghjelpen har opprettet en ny stilling der arbeidsbeskrivelsen er å jobbe med forebygging og rapportering av varslersaker, opplyser Cathrine Ulleberg som er organisasjonens Special Adviser on staff Care.

Hun understreker at Flyktninghjelpen hadde etiske retningslinjer og rapporteringsprosedyrer som dekker seksuell trakassering allerede før #MeToo-kampanjen.

– Men vi har i kjølvannet av kampanjen minnet våre ledere og ansatte om våre rutiner og prosedyrer rundt dette. Vi har også ansatt en person som skal jobbe spesielt med forebygging av seksuell trakassering i organisasjonen, sier Ulleberg.

Hun forteller også at organisasjonen har sett en økning av rapport-er-ing av saker i kjølvannet av #MeToo.

– Det syns vi er bra, fordi det betyr at våre systemer er forbedret.

 

Farlige avhengighetsforhold

Flere av organisasjonene Bistandsaktuelt har vært i kontakt med forteller at «oppdatering av etiske retningslinjer og forbedring av varslingsrutiner» har stått høyt på prioriteringslisten de siste månedene.

– Vi må selvfølgelig sørge for at rutiner og prosedyrer er på plass. Samtidig må vi gå dypere og spørre om det er særtrekk ved vår bransje som gjør det vanskeligere å oppdage seksuell trakassering, eller som gjør at det ikke varsles, sier Gry Larsen, generalsekretær i Care Norge, til Bistandsaktuelt.

Hun mener mange av problemene med dette i bistandsbransjen kan bunne i ulike typer avhengighetsforhold.

– Her går det for eksempel an å se på de sterke avhengighetsforholdene mellom oss og de vi skal hjelpe, mellom givere og organisasjonene, og mellom ansatte og arbeidsgivere, spesielt i de tilfellene der man er ansatt på korttidskontrakter og er redd for å ikke få kontrakten fornyet. Et konkret tiltak ville være å redusere antallet midlertidige kontrakter.

– Har Care Norge gjort det?

– I Care har vi gjort det, men ikke som følge av #MeToo. Jeg sørget for å endre dette da jeg tiltrådte som generalsekretær, slik at nesten alle er på faste kontrakter nå.

 

Høyere etisk standard

#MeToo har bidratt til å avdekke en rekke sex-skandaler, både i FN-systemet og organisasjoner som britiske Oxfam, der det blant annet er blitt avslørt at Oxfam-ansatte i Haiti og Tsjad har kjøpt sex av unge prostituerte. Bistandsaktuelts egne undersøkelser har også synliggjort sjokkerende opplevelser blant norske bistandsansatte.

Gjennomgangstonen er at de skyldige oftest går fri, uten at det får konsekvenser for karrieren.

– Burde man forvente at bistandsbransjen «holder huset renere» enn andre bransjer?

– Ingen bransje kan leve med at det finnes seksuell trakassering. Men når det i bistandsbransjen i tillegg skjer overgrep mot de vi er der for å hjelpe, så er det ikke bare et svik mot de som rammes, det er også noe som undergraver hele bransjens legitimitet, svarer Gry Larsen.

– Alle former for seksuell trakassering, utnyttelse og overgrep er selvfølgelig helt uakseptabelt. Men vi jobber med de mest sårbare i vanskelige situasjoner. Det forventes med rette en høyere etisk standard fra personer i organisasjoner som skal hjelpe andre, og derfor blir vår bransje ekstra sårbar for anklager, understreker Redd Barnas Line Hegna.

Kulturelle murer

– Når du nevner sårbarhet mener vi det er de menneskene vi jobber sammen med – og for – i fattige eller krigsrammede land som er de aller mest sårbare for overgrep og trakassering, understreker Norsk Folkehjelps Håkon Ødegård.

Han påpeker, i likhet med Gry Larsen, at ulikhet i makt og ressurser kan gjøre varsling eller annen håndtering av seksuell trakassering vanskelig.

– Da må vi ha de beste systemer og rutiner for å sikre at alle som møter bistanden i sine ulike former er trygge, sier Haugen.

– Dette handler ikke bare om bedre rutiner, det handler om at alle bør få en mye større bevissthet om likestilling, makt og misbruk. Og på det området handler det om å «bryte ned kulturelle murer og strukturer», poengterer Gry Larsen.

– Vi må fortsatt grave mye dypere for å rydde opp i bransjen, både for at trakassering og overgrep ikke skal skje, og for at folk skal tørre å varsle hvis det skjer, avslutter generalsekretæren i Care.

Publisert: 27.03.2018 17.42.08 Sist oppdatert: 27.03.2018 17.42.09