Colombias president Juan Manuel Santos og Farc-leder Timoleon Jimenez, også kjent som "Timochenko" (til h.), under undertegningen av fredsavtalen i Havanna 7. oktober 2016. Santos fikk senere fredsprisen. Foto: Adalberto Roque / AFP / Getty / NTB scanpix

Bistandsorganisasjoner: – Nei, vi talte ikke geriljaens sak

Norske organisasjoner reagerer på påstander om at Norge er medskyldig i at det går dårlig med fredsprosessen i Colombia. De avviser også at bistandsorganisasjonene har påvirket Utenriksdepartementet og bidratt til at geriljaen fikk for stor innflytelse over fredsavtalen.   

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 07.08.2018 13.04.01

Det var i en kronikk i Aftenposten mandag denne uken at tidligere UD-rådgiver Tron Ljødal kom med krass kritikk av den norske fredsinnsatsen i Colombia.

Ljødal, som også har vært analytiker for Organisasjonen for amerikanske stater (OAS) og har sin utdanning i statsvitenskap fra Colombia, kritiserer det han kaller «Jan Egeland-modellen».

Han mener det var feil å legge opp til at geriljaorganisasjonen Farc og regjeringen var «likestilte parter», og at avtalen har skapt mer vold og en politisk motreaksjon som mest sannsynlig vil begrave fredsavtalen.  

  

"To helt likestilte parter"

«Hovedproblemet med denne tilnærmingen er forestillingen om at det kun finnes to helt likestilte parter som i det forhandlingene starter, får monopol på å definere den politiske fremtiden for et helt land. I verden i dag finnes det ingen væpnede konflikter innad i stater hvor det kun er to parter, heller ikke i Colombia.

Det Norge i praksis har gjort er å likestille geriljaen med regjeringen i en forhandlingsprosess. Dette skyldes også at venstresiden og bistandsorganisasjonene i Norge fôrer UD med gal informasjon, som de igjen har fått fra venstresiden i Colombia.», skriver Ljødal.

 
Kjenner seg ikke igjen

Bistandsrådgiver i FOKUS og tidligere leder av organisasjonsnettverket «Colombia-forum» (2010-17), Carolina Maira Johansen, kjenner seg ikke igjen i Ljødals beskrivelse av forholdet mellom Utenriksdepartementet og de norske organisasjonene.

– Det er og har vært en god dialog mellom norske myndigheter og bistandsorganisasjonene, men å påstå at vi skulle ha hatt så stor innflytelse blir helt feil. Jeg forstår heller ikke hvordan den informasjonen vi har formidlet skal ha påvirket Norge eller forhandlingene, sier Maira Johansen.

Hun forteller at Colombia-forum har rommet en hel rekke ulike organisasjoner som har hatt arbeid i landet, også store organisasjoner som Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors.
 

Felles sak: Rettighetsarbeid

Et fellestrekk for alle har vært at de har arbeidet med menneskerettigheter, men at fokus har vært på ulike delområder; barn, kvinner, internt fordrevne og urfolk. Informasjon organisasjonene har fått om overgrep på bakken i Colombia, utført av ulike aktører, har blitt videreformidlet til norske myndigheter.

Maira Johansen viser til at organisasjonen hun selv representerer, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus), har arbeidet med å hjelpe kvinner og jenter som væpnede grupper har brukt som sex-slaver.

– Det er dette som har vært fokus. Jeg har vanskelig for å se at det er en spesielt venstreorientert agenda, sier Maira Johansen.

 

– Ingen direkte innflytelse

Også generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin avviser Ljønes påstand om at bistandsorganisasjonene overfor UD har kjørt igjennom en venstresideagenda til fordel for geriljaen.

– Norske bistandsorganisasjoner har ikke hatt noen direkte innflytelse på avtalene, forsikrer hun.

– I fredsprosesser er det viktig å få tilgang til informasjon og oppfatninger fra mange aktører, og vi mener at det er og har vært et positivt samspill mellom organisasjonene og UD, selv om vi ikke alltid er enige.

Ifølge Westhrin har Norsk Folkehjelp vært særlig opptatt av at grupper som er marginalisert og ikke har en stemme ved forhandlingsbordet skal komme til orde i fredsprosessen. Hun mener det er viktig for å sikre langsiktig forankring av en fredsavtale.

 

"Overdriver Norges rolle"

Professor og Latin-Amerika-kjenner Benedicte Bull mener at Ljødal overdriver Norges rolle og betydning i forhandlingene.

– Norge kom med, etter ønske fra partene, etter at mange av premissene allerede var lagt, sier Bull, som til daglig arbeider på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Hun mener at Norge fylte en viktig rolle i prosessen, fordi det var viktig at det var en tredjepart til stede som tilrettelegger, men at Norge ikke i seg selv fastsatte et format for fredsforhandlingene.

–  Det er ikke noe belegg for å hevde noe i den retning, sier den profilerte Latin-Amerika-forskeren. 

– Slik jeg forstår det var erfaringene fra tidligere mislykkede forhandlinger, og forsøk på å unngå å gjøre samme feil igjen, langt viktigere for hva slags format som ble valgt.

Hun viser til erfaringene fra perioden 1999-2002, de såkalte Caguan-forhandlingene, som hadde mange parter ved forhandlingsbordet. Disse samtalene endte med fiasko.
 

"Neppe stor påvirkning"

Bull stiller seg også undrende til påstanden om at norske bistandsorganisasjoner har spilt en avgjørende rolle gjennom å «fôre UD med gal informasjon som de igjen har fått fra venstresiden i Colombia», slik den tidligere OAS-analytikeren framlegger det.

– Siden det ikke står noe om hva denne informasjonen skal ha dreid seg om, er påstanden vanskelig å forholde seg til. Organisasjonene har formidlet synspunkter fra ulike samarbeidsorganisasjoner i Colombia, blant annet via jevnlige møter mellom «Colombia-forum» og UD.  Her var særlig kvinners rolle, urfolk og menneskerettigheter viktige temaer. Det er vanskelig å tenke seg at dette skulle ha hatt noen avgjørende eller negativ påvirkning på fredsavtalen, sier Bull. 

Også den katolske bistandsorganisasjonen Caritas er uenig i at norske bistandsorganisasjoner har fôret UD med feilaktig informasjon. – Vi mener at inkluderingen av sivilsamfunnet, herunder bistandsorganisasjoner, var helt avgjørende for å få til en rettferdig fredsavtale i Colombia. Denne inkluderingen og  videre innflytelse på avtalen har vært viktig for å skape grunnlaget for en bærekraftig fred og forsoningsprosess i de konfliktrammede områdene, sier Knut A. Lid,  fungerende generalsekretær i Caritas Norge.

Les også: 

Daniel Ortega - de paramilitæres president

Norge inngår skogsamarbeid med Ecuador

En far og en sønns triste beretning om Nicaragua

Benedicte Bull om næringslivsbistand og sårbare stater

 

Tron Ljønes kronikk i Aftenposten, 6. august.

Caroline Maira Johansen, programrådgiver i FOKUS og tidligere leder av Colombia-forum. 

Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 07.08.2018 13.04.00 Sist oppdatert: 07.08.2018 13.04.01