– De faglige aspekter ved tilskuddsforvaltning må profesjonaliseres og rendyrkes, sier utviklingsminister Nikolai Astrup til tidskriftet Development Today. Foto: Espen Røst

Astrup utdyper – dette er motivene bak bistandsreform

I to ulike intervjuer utdyper Nikolai Astrup motivasjonen bak den bebudede reformen av bistandsforvaltningen. Utviklingsministeren sier han vil styrke sitt politiske sekretariat og bedre den daglige tilgangen til bistandskompetanse.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 08.05.2018 08.15.35

Målet med reformen er å effektivisere forvaltningen og få enda bedre resultater ut av bistandskronene, sier Astrup til Dagsavisen. Han gir tre hovedårsaker for reformen:

* Pengestrømmen vokser, det krever mer kontroll og styring.

* Det er for mye overlappende arbeid mellom UD og Norad

* Det er for uklare grenser mellom politikk, fag og forvaltning.

Til tidsskriftet Development Today sier Astrup at han vil styrke sitt politiske sekretariat og bedre den daglige tilgangen til kompetanse som er relevant for utviklingsporteføljen. Det vil han gjøre gjennom å flytte fagekspertise fra Norad til Utenriksdepartementet. 

 

Dagens modell har utfordringer

I dag er det slik at nøkkelkompetansen på sentrale områder, som global helse, utdanning, klima, miljø, energi og jobbskaping, i hovedsak er plassert i Norad. 

– Det er noen utfordringer ved at den politiske beslutningen er skilt fra kompetansen på nøkkelområder av porteføljen, sier han.

Development Today spør statsråden om Norad vil kunne fortsette å ha en rolle som et forum for policy-debatter på utviklingsfeltet.

– Norad er et direktorat med de begrensninger og muligheter som følger med det. Det er ikke en tenketank, svarer Astrup. 

Han vektlegger at det finnes andre institusjoner som kan fylle rollen med å være uavhengige røster på det utviklingspolitiske området, slike som Chr. Michelsens institutt i Bergen.

 

Større fagmiljø på tilskuddsforvaltning

Mens den bistandsfaglige rådgivningskompetansen skal styrkes i UD, skal den tilskuddsfaglige kompetansen i større grad samles og rendyrkes i et større fagmiljø i Norad.

– De faglige aspekter ved tilskuddsforvaltning må profesjonaliseres og rendyrkes, sier han til fagtidsskriftet. 

Han viser til at mye av bistandspengene - som forvaltes av Norad, UD og ambassadene - forvaltes av ansatte som ikke har tilskuddsforvaltning som sin primæroppgave. Ifølge Astrup er mange av disse generalister eller folk med utviklingskompetanse som ikke har tilstrekkelig juridisk eller økonomisk kompetanse. 

 

Uro blant de ansatte

Rapportforslaget har skapt uro blant de omlag 240 ansatte i Norad. Representanter for  fagforeningene i Norad - Akademikerne, Parat og NTL - sier til Dagsavisen at de synes forslaget er dramatisk. Fagforeningene er blant annet bekymret for hvordan en kan bygge og holde på bistandskompetanse i UD. UD-systemet er preget av mobilitet, der ansatte både bytter tema og geografisk område regelmessig. 

Til Bistandsaktuelt sier fagforeningene at de er enige i at arbeids- og ansvarsfordelingen mellom departementet og direktoratet bør modernisere og reformeres. Det er i stor grad enighet om utfordringene innen dagens bistandsforvaltning, og behovet for å styrke UDs bistandsfaglige kompetanse, understreker de.

Fagforeningene setter imidlertid spørsmålstegn ved om forvaltningen av norsk bistand forbedres ved å skille skarpt mellom fag og tilskuddsforvaltning. "Dersom formålet skal være å sikre best mulig resultater av norsk bistand, må dette utredes nærmere – ellers kan dette bli en reform for reformens skyld. En deling av Norges største bistandsfaglige miljø innebærer en betydelig risiko for a redusere kvaliteten i forvaltningen av bla. komplekse programmer i sårbare stater, spesielt innenfor de korte tidsrammer som er gitt", skriver fagforeningene i en felles uttalelsene.

 

Dagbladet uttrykker skepsis

Dagbladet kommenterer den bebudede bistandsreformen på lederplass og er kritisk til at Norads skal bli et «forvaltningsorgan med sentralisert ansvar for all teknisk tilskuddsforvaltning. Det dreier seg om utbetaling, rapportering, evaluering og kontroll av alle midler brukt til bistand så vel som til utenrikstjenesten», slik Astrup beskrev det overfor NTB sist uke

"Hvis det betyr at Norad blir et rendyrket instrument for politisk ledelse i UD, framfor et selvstendig og faglig kompetent organ, vil det være en endring til det verre. Flere frykter at et slikt grep vil føre til en utslettelse av Norads faglige miljøer", skriver Dagbladet. 

Les mer om den foreslåtte bistandsreformen her:

Bistandsreform møter skepsis i Stortinget

Astrup lanserer bistandsreform - "spisser" Norads rolle

Reform av bistandsforvaltningen - dette må du tenke på, Astrup!

Meninger: Forvaltningen trenger reform!

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.05.2018 08.15.34 Sist oppdatert: 08.05.2018 08.15.35