Utviklingsminister Nikolai Astrup og president i Verdensbanken Jim Kim i Washington D.C. 28. februar 2018. Norge øker sitt bidrag til Verdensbanken og vil, ifølge Astrup, sannsynligvis bruke en større andel av bistandsbudsjettet på multilaterale institusjoner i årene framover. Foto: Frode Overland Andersen / UD

Astrup vil satse enda mer på store fond og Verdensbanken

Utviklingsministeren varsler at andelen av bistandskaka som går til globale fond og multilaterale kanaler sannsynligvis vil øke ytterligere. Det er mer effektivt og koster mindre, mener han.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 26.04.2018 07.29.46

Verdensbankgruppen, FNs utviklingsprogram, FNs barnefond og Den globale vaksinealliansen GAVI topper listen av multilaterale institusjoner som mottar norsk støtte. Stadig større biter av den norske «bistandskaka» har også de seneste årene gått til globale fond som African Development Fund, Global Partnership for Educationog Green Climate Fund, for å nevne noen.  

Norge er et av de landene som kanaliserer mest bistandsmidler gjennom globale fond og multilaterale kanaler, forteller utviklingsminister Nikolai Astrup og hevder at det er mange fordeler ved dette.

– Gjennom multilateral innsats går giverland sammen om felles prioriteringer og forvaltning, og kostnadene reduseres. Det er også store effektiviseringsgevinster for mottakere; mottakerland kan forholde seg til færre givere og ressursbruken reduseres betraktelig, understreker Astrup.


Mer til Verdensbanken

Forrige uke var Astrup i Washington Verdensbankens årlige vårmøte, der det ble besluttet å utvide kapitalen med drøyt 100 milliarder kroner. 

For Norge innebærer dette en økning på anslagsvis 790 millioner kroner i perioden fra 2020 til 2025, opplyser utenriksdepartementet. I 2017 gikk 3,14 milliarder kroner – ni prosent – av Norges bistand via Verdensbanken.

Les mer:  Verdensbanken med historisk kapitalutvidelse


– Jeg er svært glad for enighet om kapitaløkningen. Dette gjør banken enda bedre rustet til å bidra til at verden når FNs bærekraftsmål, sier Astrup til Bistandsaktuelt.

Den norske økningen er i tråd med en sterk trend i norsk bistand de siste årene. I 2008 gikk litt over 11 milliarder norske bistandskroner til multilaterale organisasjoner. I 2017 var dette tallet økt til mer en 18 milliarder kroner. 

Mer enn halve bistandsbudsjettet

Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner utgjør i dag 24 prosent av det norske bistandsbudsjettet. Tar man med såkalt multi-bi-bistand, det vil si bistand gjennom multilaterale kanaler som er øremerket land eller sektor, blir prosentandelen 54 prosent. Det vil si at mer enn halvparten av norske bistandsmidler kanaliseres via multilaterale samarbeidspartnere. 

Nikolai Astrup tror denne andelen vil øke.

– Dersom Norge opprettholder prosentmålet og vi på grunn av vekst i norsk økonomi får økende bistandsbudsjetter, er det ikke usannsynlig at vi får en ytterligere økning av andelen som kanaliseres multilateralt. 

Slik ble den norske bistandspotten fordelt blant ulike typer avtalepartnere i 2017. Mer enn halvparten av pengene ble kanalisert gjennom multilaterale institusjoner og globale fond. Kilde: Norads statistikkseksjon, april 2018.

– Mister ikke innflytelse

– Ved å bidra til FN-systemet og sterke internasjonale utviklingsbanker kombinert med innovative metoder for å hente inn ekstra kapital til utvikling, gjennom for eksempel garantier og opptak av lån i det private markedet, vil givere i fellesskap bidra til at langt mer støtte kan skaffes til bærekraftig utvikling, sier Nikolai Astrup. 

– Men mister ikke Norge innflytelse når vi legger så mye penger inn i multilaterale kanaler?  

– Vi har god innflytelse og ansvar for pengene vi legger inn i multilaterale kanaler. Vi deltar i styrearbeid og forhandlinger der beslutninger fattes. Norsk multilateral innsats kan dermed få en enda større effekt hvis vi gjennom kunnskap og støtte klarer å få med oss andre givere, samtidig som vi får gjennomslag for norske prioriteringer innenfor de store internasjonale organisasjonene og finansieringskanalene, svarer den norske utviklingsministeren i en epost til Bistandsaktuelt.


Gjennomslag for norske hjertesaker

Norge kan altså få større innflytelse og gjennomslag i den globale utviklingspolitikken ved å prioritere multilaterale kanaler framfor bilaterale samarbeidspartnere, hevder Astrup. 

– Ett eksempel på det er gjennomslaget for norske prioriteringer som klima, likestilling, sårbare stater og privat sektorutvikling i kapitalpåfyllinger i Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). Hvis Norge er dyktige i slike multilaterale forhandlinger kan vi få mye større gjennomslag i den globale utviklingspolitikken enn dersom vi som en relativt liten giver prioriterer tradisjonell bilateral bistand.

– Du har akkurat vært på Verdensbank-møte Washington. Hvor mye innflytelse opplever du at Norge har her?

– Vi opplever at vi har stor innflytelse i Verdensbanken. Norge samarbeider tett med de nordiske landene, som samlet sett er fjerde største giver til IDA og slik sett har stor innflytelse når vi opptrer samlet. Den siste runden med påfyllinger til IDA ble for eksempel karakterisert som «The Nordic Replenishment»av Verdensbankens president Jim Kim. 

– Større innflytelse enn størrelsen tilsier

Norge sitter i Verdensbankens styre sammen med de nordiske og baltiske landene, opplyser utviklingsministeren videre. Han tilbakeviser at Norge blir en liten aktør i denne sammenhengen.

– Vår styrerepresentant spiller en svært aktiv rolle i Verdensbanken. Blant annet har hun vært instrumentell i diskusjonene om kapitaløkninger, der vi nå har kommet til enighet. Samlet sett er Norges innflytelse større enn størrelsen vår skulle tilsi, og vi får godt gjennomslag for vår politikk. Norge er også i flere tematiske giverfond.

– Hva var det viktigste som kom ut av vårmøtet i Verdensbanken for Norges del? 

– Ved siden av kapitaløkningen og opprustningen mot å nå bærekraftsmålene, var hav og kampen mot marinforsøpling et viktig tema på flere møter. Detter er jo også satsningsområde for den norske regjeringen. Utdanning, og særlig etablering av en ny finansieringsordning for utdanning i lavere mellominntektsland, var også et sentralt tema.

Formelt sett er Norges eierandel i IBRD (Verdensbankens lånevindu til mellominntektsland) på 0,6% og Norges andel av bidragene til IDA (fondet for de fattigste landene) på 1,06%. Stemmevekten reflekterer imidlertid ikke Norges reelle innflytelse, for i Verdensbanken stemmes det praktisk talt aldri. Beslutninger fattes gjennom dialog og forhandlinger som leder til konsensus, presiserer UDs kommunikasjonrådgiver Guri Solberg.

Mulilaterale mottakere av norsk bistand i 2017. Kilde: Norads statistikkseksjon, april 2018

Publisert: 26.04.2018 07.29.45 Sist oppdatert: 26.04.2018 07.29.46