Utviklingsminister Nikolai Astrup går imot forslaget om å opprettet et eget utviklingsdepartement. Foto: UD

Astrup avviser eget utviklingsdepartement

Utviklingsminister Nikolai Astrup avviser forslaget om et eget utviklingsdepartement, som KrF trolig vil fremme i forhandlinger med regjeringen over nyttår. – Ingen norsk regjering vil greie å forsvare betydelig økte kostnader til å øke antall ansatte i statsforvaltningen, mener Astrup.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 28.12.2018 10.15.34

Norsk bistandsforvaltning er i støpeskjeen. To ulike modeller ligger på bordet etter utredningsarbeid i Utenriksdepartementet, og like før jul frontet KrF-leder Knut Arild Hareide et tredje forslag om å opprette et eget utviklingsdepartement.

Astrup avviser forslaget, som han mener vil skape mer byråkrati, dobbeltarbeid, økte kostnader og svekking av den bistandsfaglige kompetansen på ambassadene.

– Jeg har stor sympati for argumentene bak et eget bistandsdepartement. Ønsket om å samle og videreutvikle den bistandsfaglige kompetanse i vårt system, er noe jeg deler fullt ut, skriver Astrup i en epost til Bistandsaktuelt.

Han mener de som fremmer ønsket om et eget utviklingsdepartement har gode intensjoner, men avviser at de har funnet løsningen på utfordringene som norsk bistandsforvaltning står overfor. I dag er bistand en del av Utenriksdepartementet. Departementet har to statsråder, Astrup selv og utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

 

Mener nytt departement vil føre til dobbeltarbeid

Astrup viser til at utviklingspolitikk foregår innenfor en utenrikspolitisk ramme. Det betyr at det er tette forbindelser mellom bistand og andre deler av norsk utenrikspolitikk. Om bistand og utvikling skilles ut i et eget departement, vil det bli vanskelig å trekke skillene mellom de to departementene, mener han.

– Derfor ligger det store synergier i at utviklingspolitikken og utenrikspolitikken ligger i samme departement. En deling vil medføre mer byråkrati, dobbeltarbeid og duplisering av kompetanse, som er nettopp noe av det vi forsøker å løse med reformen av bistandsforvaltningen, ifølge Astrup.

Han viser til norsk FN-politikk som et eksempel. I dag arbeider Utenriksdepartementets FN-avdeling for både utenriksministeren og utviklingsministeren. Astrup frykter at denne kompetansen må bygges opp dobbelt i to departementer, om det opprettes et eget utviklingsdepartement.

– FN-politikk sorterer under utenriksministeren, men samarbeidet med mange av FNs organisasjoner, som UNICEF og WHO, ligger på mitt budsjett. Samtidig er FN-politikken og samarbeidet med FNs organisasjoner uløselig knyttet sammen. Dersom man oppretter to departement, vil man måtte ha samme fagmiljø begge steder, skriver utviklingsministeren.

Astrup viser også til kompetansen om enkeltland som ligger i Utenriksdepartementets regionalavdeling. Her sitter viktig kunnskap som brukes av både utenriksministeren og utviklingsministeren.

– Dette er kompetanse som er og bør være tilgjengelig for begge fagstatsrådene, og som vanskelig kan deles mellom to departement. Dermed må vi bygge opp parallelle fagmiljøer til en betydelig kostnad som ikke kan dekkes over bistandsbudsjettet. Alternativt vil utenrikstjenesten forvitre. Det er ikke Norge tjent med, framhever han.

 

– Vil svekke kompetanse ved ambassadene

Astrup mener også at opprettelsen av et nytt departement for utvikling vil være negativt når det gjelder fagkompetansen på ambassadene. De norske ambassadene i en rekke utviklingsland har viktige oppgaver i planlegging, tildeling og oppfølging av norsk bistand.

Ambassadene er en naturlig del av utenrikstjenesten, som ligger under Utenriksdepartementet. Om Utenriksdepartementet ikke lenger skal ha ansvar for bistand og utvikling, vil departementet heller ikke lenger ha kompetanse på feltet.

– Et utviklingsdepartement vil typisk sette inn en utviklingsråd ved utestasjonene (ambassadene – red. anm.) i fattige land. Oppsettet vil være en åpenbar svekkelse av den utviklingsfaglige kompetansen på disse stasjonene, som i dag stort sett er bemannet fullt ut med diplomater med betydelig utviklingskompetanse. Jeg mener i stedet at kompetanse ute bør styrkes, snarere enn å risikere en svekkelse, framhever Astrup.

 

Kan ikke forsvare økt byråkrat-regning

Han legger også vekt på økonomiske hensyn. Ingen norsk regjering vil greie å forsvare betydelig økte kostnader til å øke antall ansatte i statsforvaltningen, mener Astrup.

Han viser til at det er mange oppgaver å bruke offentlige penger på hjemme i Norge, samtidig med at de økonomiske rammene for kommende statsbudsjetter vil bli trangere.

– Jeg har vanskelig for å se at en regjering – uansett farge ­– vil ønske å prioritere en større sentraladministrasjon på bekostning av andre gode formål i en tid der handlingsrommet kommer til å bli mindre for hvert år som går, framhever Astrup.

 

Mener begge modeller som ligger på bordet er bedre enn eget departement

Noe av det aller første Astrup gjorde som utviklingsminister var å starte en prosess med sikte på å gjøre om på dagens fordeling av ansvarsoppgaver mellom Utenriksdepartementet og Norad. Dagens bistandsforvaltning har av mange blitt kritisert for å ikke fungere godt nok. Et utvalg har lagt fram to alternativer.

Det ene av disse er en modell der de fleste av oppgavene som i dag utføres av Norad overføres til Utenriksdepartementet. Dette kalles den integrerte modellen. Som ledd i den integrerte modellen er det foreslått å etablere det man kaller en egen «utviklingssøyle» innad i UD for å ta vare på bistandskompetansen.

Det andre alternativet er en modell der Norad videreføres, men med noen endringer blant annet for å styrke den faglige kompetansen i UD. Dette kalles den delegerte modellen.

Reformprosessen er lagt på is i påvente av regjeringsforhandlingene med KrF.

Astrup har ikke sagt hvilken modell han ønsker seg for framtidas bistandsforvaltning. Statsråden har imidlertid nå godord om begge de to alternativene som ligger på bordet.

– Jeg mener både den integrerte og den delegerte modellen svarer langt bedre på de utfordringene vi forsøker å løse, enn det et eget departement vil gjøre, framholder statsråden.

 

Vil ta vare på kompetansen

På spørsmål om det kan bli aktuelt å utrede et nytt utviklingsdepartement, om dette kommer som et krav fra KrF over nyttår, svarer Astrup at det ikke er naturlig å forskuttere de kommende forhandlingene.

Tilhengere av et eget departement for utvikling mener at dette er den beste måten å sikre viktig bistandsfaglig kompetanse på?

– Jeg mener dette kan håndteres godt innenfor begge de foreslåtte modellene. I den delegerte modellen vil det fortsatt være et fagmiljø i Norad, i den integrerte vil spisskompetansen samles i en egen utviklingssøyle i departementet. Denne modellen likner mye på løsningen med et eget departement, men uten de ulempene ulike departement vil skape, mener Astrup.

 

Artikkelen er noe utvidet 27.12.2018, med flere kommentarer fra utviklingsminister Nikolai Astrup.

Nytt utviklingsdepartement?

- Norge hadde i årene 1983-1990 et eget departement for utviklingshjelp. Deretter ble ansvaret for bistand og utvikling overført tilbake til Utenriksdepartementet, med Norad som et viktig underliggende direktorat.

- Forslaget om å igjen opprette et eget departement for bistand og utvikling har kommet opp i forbindelse med en pågående reform av norsk bistandsforvaltning og i forbindelse med at KrF skal forhandle om å bli en del av Solberg-regjeringen.

- Utenriksdepartementet har i dag to statsråder, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Nikolai Astrup.

- Seks av sju kroner på Utenriksdepartements budsjett går til bistand.

- Det norske bistandsbudsjettet for 2019 er på 37,8 milliarder kroner.

Publisert: 20.12.2018 14.24.08 Sist oppdatert: 28.12.2018 10.15.34