Africa, Azgo, Kapa Dech, Maputo, Mozambique, Moçambique, art, arte, artes, arts, music, música, África

Roberto Isaias og Sizaquiel Mathombe fra gruppa Kapa Dech under Azgo-festivalen i Mosambik i mai.

Foto: Dinho Lima

Afrikanske artister sponser europeiske musikere

Ja, du leser riktig... Visste du at mye afrikansk musikk spilles på europeiske tv- og radiokanaler uten at artistene eller komponistene får betalt. Og ikke bare det. I realiteten subsidierer Afrika europeisk musikk med millioner av euro hvert eneste år, forteller norsk musikkekspert.

Av Nina Bull Jørgensen og Dinho Lima (foto), i Mosambik Sist oppdatert: 21.06.2018 15.39.10

Bildene fra årets AZGO-festival i Maputo viser et publikum i ekstase, med noen av de ypperste lokale musikerne og store stjerner fra det afrikanske kontinentet på scenen: Bombshelter Beast, Élida Almeida, Timbila Muzimba, Antonio Marcos, Kapa Dech og Banda Kakana.

Dette er navn som klinger bra i mange afrikaneres ører. Flere av de mest kjente artistene høres også jevnlig på radiokanaler, tv-innslag, reklamefilmer og spillefilmer i Europa, USA og andre deler av verden.

– Vi vet at mange av våre lokale artister blir spilt i Portugal, Frankrike og andre europeiske land. Men vi har ingen systemer for å fange opp hvor, når og hvor ofte musikken deres blir spilt, forteller Paulo Chibanga, mannen bak festivalen. 

Africa, Angola, Azgo, Flávia Coelho, Maputo, Mozambique, Moçambique, Yola Semedo, art, arte, artes, arts, music, música, África

Publikum i ekstase under AZGO-festivalen i Maputo. Stjernene på scenen får greit betalt for å opptre, men de får sjeldent betalt for at musikken deres spilles på radio- og tv-kanaler i Norge og Europa. 

Foto: Dinho Lima

Null kroner

Artistene tjener penger på konsertene. Å bli kringkastet verden over betyr derimot lite. Det gir i beste fall et snev av stolthet, hvis de mot formodning får vite at musikken deres er blitt spilt i et annet land. Null kroner i kassa.

– En av våre artister er med på soundtracket til en stor Hollywood-blockbuster, «the Pledge» av Sean Penn. Det var jo stor stas, og han fikk selvfølgelig en engangssum. Men hver gang filmen spilles på ulike tv-kanaler rundt i verden får han ingenting, sier den mosambikiske festivalarrangøren.

Mosambik har ikke en godt fungerende organisasjon som kan støtte opp om artistenes opphavsrettigheter. Landet har heller ikke utviklet et digitalt programvare-system til å registrere musikkavspillinger, det være seg i utlandet eller på hjemmebane.

– Problemet er også at mange mosambikiske musikerne ikke vet hva de har krav på og hvordan de skal få pengene. De kjenner ikke sine rettigheter. De har overhodet ikke peiling, sier Chibanga.

– Ofte er artistene mest opptatt av å bli populære og få folk til konsertene sine, så de gir gjerne musikken sin gratis til de ulike radiostasjonene, legger han til.

Africa, António Marcos, Azgo, Maputo, Mozambique, Moçambique, art, arte, artes, arts, music, música, África

Antonio Marcos, Mosambik.

Foto: Dinho Lima

Vil gjerne betale

En kanal som definitivt spiller mye musikk fra det afrikanske kontinentet er Jungeltelegrafen i NRK P2. Der går det i ørkenblues fra Mali, hiphop fra Sør-Afrika, sokos, mbalach, mbira eller marrabenta fra Mosambik. Og «jungeltelegrafistene» Sigbjørn Nedland og Arne Berg kjenner meget godt til problemstillingen Chibanga skisserer.

Radarparet fra P2 har i mange år tatt til orde for at afrikanske musikere skal få sin rettmessige godtgjøring når deres musikk blir kringkastet på radio, tv, kino og reklamefilmer. 

– Når vi sitter her og lager Jungeltelegrafen og spiller afrikansk musikk, så betaler vi penger til TONO, og det går inn penger på en konto der. Og vi vet hvem som skal ha de pengene, for vi oppgir hvem som er komponister, hvem som er tekstforfattere og hvem som er utøvere. Men de pengene kommer aldri, eller veldig sjeldent, fram til de afrikanske komponistene som ikke har et lokalt Tono i sitt land, sier Sigbjørn Nedland.

TONO forvalter opphavsrettigheter og innkasserer vederlag på vegne av norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Organisasjonen sørger også for at utenlandske rettighetshavere får betalt via sine respektive organisasjoner i det landet de bor i.

 

Går til europeiske musikere

– TONO og de andre europeiske organisasjonene insisterer på at det må være et pålitelig collection society, et copyright-byrå i landet, som de kan sende pengene til. De går ikke med på å sende pengene direkte til de som skal ha dem.

Selv om Jungeltelegrafen kan formidle navn, adresse, telefonnummer og kontonummeret til musikkskaperen, så kommer pengene aldri fram, ifølge Nedland.

– Realiteten er at vi spiller mye afrikansk musikk som musikkskaperne aldri får betalt for. Pengene blir i de enkelte europeiske landene og subsidierer musikken der. Så Afrika subsidierer europeisk musikk med millioner av euro hvert år.

 Så NRK betaler, men pengene kommer ikke fram?

– Nei, de kommer ikke fram, for det er et internasjonalt system som forutsetter at man har en vestlig type regime med innsamling av copyright-penger i hvert enkelt land. Og det har man ikke i alle land i Afrika. Man har ikke kommet så langt i utviklingen der.

– Dette er jo et prosjekt som jeg mener norsk bistand kunne vært brukt til. Å være med på å sette opp en sånn organisasjon i ulike land, skyter Arne Berg inn.

Bildet er levert Bistandsaktuelt og kan brukes iht avtale./ Photo can be used only according to agreement.
All annen bruk skal avtales med fotografen. / All other usage should be cleared with the photographer.
Foto / Photo:
© Ken Opprann,
Helgesensgate 10,
0553 Oslo,
Norway
Phone: +47 90746150
E-mail: kenopprann@hotmail.com
Website: www.kenopprann.no  NRK, Jungeltelegrafen, Sigbjørn Nedland, Arne Berg

Radioprogrammet Jungeltelegrafen i NRK P2 spiller mye musikk fra Afrika. Selv om NRK betaler det de skal, hender det ofte at pengene ikke når fram til de artistene eller komponistene som har opphavsrett, forteller Sigbjørn Nedland og Arne Berg. Foto: Ken Oppran

Foto: © Ken Opprann

Bistand til jobbskaping

Bistand til afrikansk musikk bør ikke bare handle om å støtte små og store kulturprosjekter, understreker de to NRK-programlederne. Det handler også om å støtte en potensiell industri. Det handler om jobbskaping.

– I norske statsbudsjetter og i bistandsbudsjetter overalt i verden, der finansfolk styrer, blir kultur noe man hiver smuler til når alt «det viktige» er gjort. Det blir en ørliten ekstrating for å gjøre folk litt glade på toppen av alt det andre. Men det er jo ikke sånn, sier Sigbjørn Nedland.

Kultur og musikk er en av de viktigste «naturressursene» i mange afrikanske land, mener han. Like viktig som malmen de finner i fjellene, eller jordbruket.

– Det er en potensiell levevei for menneskene som bor der. Det er ikke bare noe man driver med på fritida og for moro. Og skal man bli god til noe, så må du kunne gjøre det på heltid. Da må det være strukturer på plass. Det må være en industri bak det. Det er like viktig å utvikle kultur og musikkindustrien som det er å utvikle andre industrier, insisterer musikkeksperten.

 

Nedland viser til USA

Der tjener de mer på musikk og underholdning enn på noen annen industri.  Og i mange av de afrikanske landene der jeg har jobbet har de et enormt potensial til å gjøre noe av det samme, nemlig bygge ut musikkindustrien og gjøre det til en kommersielt fungerende industri.

Men for at afrikanerne skal nå sitt potensial, så må vi slutte å snylte på dem, som vi gjør i dag, poengterer programlederen fra «Jungeltelegrafen».

– Lag copyright-fond!

For 12 år siden gikk Sigbjørn Nedland til TONO, forteller han. Han sa: «Dere kan ikke sitte og beholde alle disse pengene lenger! Dere vet hvor pengene kommer fra og hvor mye penger det er. Disse pengene bør dere sette i et fond, og bruke de på å bygge opp copyrights-organisasjoner i disse landene».

Det var tydeligvis vanskelig å få til. Men NORCODE-initiativet, som ble opprettet litt senere, gjør likevel noe av akkurat dette, sier Nedland.

The Norwegian Copyright Development Association (NORCODE) ble opprettet i 2007, som et samarbeidprosjekt mellom organisasjonene GRAMO og TONO, med mål om å drive utviklingsarbeid på copyright-feltet.

– De bruker riktignok ikke en veldig stor prosent av de pengene som kommer inn, men allikevel – de har begynt å gjøre noe, sier Sigbjørn Nedland.

Det er et svært lerret å bleike. Det er jo veldig mange land i verden. Men det er for eksempel noe man kunne brukt myer mer kulturmidler til fra bistandsbudsjettet, tilføyer Arne Berg.

Ikke bare kulturmidler. Dette er næringsliv. Det er absolutt næringsliv, sier Nedland.

Africa, Azgo, Kapa Dech, Maputo, Mozambique, Moçambique, art, arte, artes, arts, music, música, África

Pimenta, Kapa Dech, Mosambik.

Foto: Dinho Lima

På gang

Tilbake til Mosambik. For det skjer faktisk noe der, i retning av å bygge opp en ordentlig musikkindustri. Azgo-festivalen er ikke bare en ren musikkfestival, men også en arena for diskusjon og nettverksbygging.

– Vi har et punkt på programmet som heter «Dialogar», og i år hadde vi fokus på nettopp dette med opphavsrettigheter og hvordan våre artister skal tjene penger på musikken sin. Målet er å styrke lokale artister – ikke bare kunstnerisk, men også kommersielt, sier festivalsjefen Paulo Chibanga.

I Mosambik er det å leve av musikken sin foreløpig bare noen veldig få forunt. Det ønsker den mosambikiske  ildsjelen å gjøre noe med.

– Artistene tjener selvfølgelig penger på konserter. Men de kunne tjent ti ganger mer hvis de fikk de inntektene fra kringkasting som de har rettmessig krav på, understreker Chibanga.

Han viser til Sør-Afrika og copyright-organisasjonen SAMRO, der de fleste musikerne og komponistene i landet er medlemmer.  Artistene får alltid minst 70 prosent av inntektene fra kringskasting og offentlig avspilling av musikken deres. 30 prosent går til administrasjon.

 

Tror at det er mulig

Lederen for SAMRO og andre afrikanske og internasjonale aktører på feltet var også tilstede under Azgo-festivalen for å dele sine erfaringer.

– Vi må bygge opp en musikkindustri der vi jobber under internasjonale standarder og rammer. Og vi lærer gjerne av Brasil, Portugal, Sør -Afrika eller Norge, sier Chibanga.

Og han har tro på at det er mulig å bygge opp en sterk musikkindustri både i Mosambik og andre afrikanske land.

– I USA er jo underholdningsindustrien større enn både olje og gass, poengterer Paulo Chibanga. Og legger til:

– I believe we can make the African music industry great too.

Africa, Azgo, Maputo, Mozambique, Moçambique, art, arte, artes, arts, music, música, África, África do Sul, Élida Almeida

Elida Almeida fra Kapp Verde spilte også under Azgo-festivalen i Mosambik i mai 2018.

 

For at afrikanske musikere skal nå sitt potensial, så må vi slutte å snylte på dem, som vi gjør i dag

Sigbjørn Nedland, musikkjournalist

Problemet er at mange mosambikiske musikerne ikke vet hva de har krav på og hvordan de skal få pengene

Paulo Chibanga, festivalsjef

Paulo Chibango leder Azgo-festivalen i Mosambik

Foto: Mauro Pinto

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO

Foto: Caroline Roka

TONO: – Vi snyter ikke afrikanske musikere

TONO jobber møysommelig for å finne rettighetshavere over hele verden, forsikrer kommunikasjonssjef Willy Martinsen. Organisasjonen klarer likevel ikke å svare på hvor mye penger som aldri finner veien til rette opphavsmann eller kvinne

– TONO tar alle spillelister og rapporter om musikkbruk på alvor, sier Martinsen til Bistandsaktuelt.

– Og hva gjør TONO helt konkret for å sikre at afrikanske musikkskapere får betalt som fortjent?

– Vi sitter manuelt og søker omhyggelig etter rettighetshavere på databaser verden over. Dette resulterer i presise avregninger til rettighetshavere både i Norge og verden for øvrig for fremføringer på for eksempel radio, deriblant Jungeltelegrafen, svarer kommunikasjonssjefen.

– Hvis vi ikke umiddelbart klarer å identifisere rettighetshaverne, kan vi gjerne lete i lang tid. Og inntil de er funnet, settes pengene som skulle gått til rettighetshaverne på vent. 

Må være medlem

Men artistene må være medlem av et selskap eller en copyright-organisasjon. Det har programlederne fra Jungeltelegrafen rett i, bekrefter Martinsen. Og han ser også utfordringen i dette.

– Det er klart at mange utviklingsland ikke har like transparente og ordnede forhold som i Norge. Og utfordringene er størst i land som generelt har dårlig infrastruktur. Det er mange som har en lang rekke rettigheter de ikke vet om. Det er et langt lerret å bleke.

Martinsen mener likevel at TONO har et godt system for å nå ut med vederlag til musikkskapere rundt i verden. Han viser til en lang liste med land verden der TONO har såkalte gjensidighetsavtaler med selskaper som ivaretar musikere og komponisters rettigheter. Cirka halvparten av Afrikas 54 land er på denne listen.

– Det er viktig å nå ut med informasjon om at du må melde deg inn i en organisasjon for å få opphavsretts-vederlag gjennom dette systemet. Det gjelder også her i Norge. Og jeg vet at opphavsrettsorganisasjoner i utviklingsland arbeider mye med dette.  

– Et nydelig stykke bistandsarbeid

– Men det er fortsatt mange land som ikke har slike organisasjoner og systemer. Hva med musikerne i disse landene?

– Jeg kom nettopp fra årsmøtet i NORCODE, som driver et nydelig stykke bistandsarbeid. NORCODE har i flere år jobbet for å gi musikere i utviklingsland hjelp til å etablere copyright-organisasjoner. Gjennom NORCODE har vi bidratt med penger, kompetanse og IT-løsninger i en rekke land, sier Martinsen.

Han forteller videre om den internasjonale paraplyorganisasjonen CISAC, som jobber med å kartlegge markeder rundt i verden og peker på områder der det er behov for å bedre systemene.   

Uklart hvor mye

Martinsen avviser bestemt at noen prøver å «snylte på» afrikanske musikere. Men han har ikke et klart svar på hvor mye penger det er som aldri finner veien til musikere som ikke er medlem av en opphavsrettorganisasjon.

– Det er grunnleggende for oss å avregne riktige beløp til riktige opphavere. Hvis vi får inn rapport på et verk som er spilt på radio, og vi ikke finner noen informasjon i våre egne eller internasjonale registre, holder vi av pengene som skal avregnes i inntil 3 år.

– Hvor havner så pengene?

– TONO er en non-profitorganisasjon. Etter driftskostnader er trukket fra skal alt betales videre ut til rettighetshavere. Lykkes vi ikke etter tre år å finne korrekte rettighetshavere avregner vi pengene på annen fremført musikk.

– Går noen av disse pengene til NORCODE? I så fall hvor mye?

– Husk at det aller meste av musikk som brukes i Norge er vestlig, og oftest norsk eller angloamerikansk musikk. Det betyr også at det er et mindretall av de uidentifiserte verkene som er skrevet av opphavere fra utviklingsland. Det er derfor ikke naturlig å hente vår støtte til Norcode fra disse midlene, svarer kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO.



Disse skal sikre musikernes opphavsrett

TONO forvalter opphavsrettigheter på vegne av komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Organisasjonen eies og styres av sine medlemmer og innkasserer vederlag blant annet ved kringkasting og annen offentlig fremføring. TONO skal overføre midlene videre til rettighetshaverne, enten de er norske eller utenlandske.

GRAMO
representerer artistene og plateselskapene/produsentene. Det betyr at de som kun fremfører musikk «live» bare trenger å forholde seg til TONO, mens de som fremfører musikk som er innspilt/produsert må forholde seg til både TONO og GRAMO. De fleste land i Europa og Amerika har velfungerende copyright-organisasjoner som TONO og GRAMO samarbeider med. TONO har også gjensidighetsavtaler med copyright-selskaper i 25 afrikanske land.

SAMRO
er Sør-Afrikas copyright-organisasjon. De fleste andre land i det sørlige Afrika mangler effektive systemer og organisasjoner som kan sørge for at artistene får oppfylt sine opphavsrettigheter.

NORCODE
ble etablert i 2007 av TONO, GRAMO, BONO, Kopinor og Norwaco. Organisasjonen driver utviklingsarbeid på copyright-feltet. Budsjettet for 2017 var på cirka 7 millioner kroner, med midler fra de nevnte organisasjonene. Norad bidro med 2 millioner.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.06.2018 15.39.07 Sist oppdatert: 21.06.2018 15.39.10

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.