Helsesenter i Lumbadzi, Malawi.

90 prosent av Malawis bevilgninger til ernæring kommer fra internasjonale givere.

Foto: Ken Opprann / Norad

Advarer om helsekrise i Malawi

Malawis skrantende helsesektor risikerer å falle i koma om ikke regjeringen øker bevilgningene. Over 60 prosent av helsebudsjettet dekkes nå av bistandsgivere. Men giverfinansieringen er på vei ned.

Av Raphael Mweninguwe / Malawi Sist oppdatert: 26.11.2018 07.18.50

Helseminister Atupele Muluzi vedgår at situasjonen er alarmerende, men forsikrer at regjeringen arbeider med å bedre finansieringen av sektoren.

– Regjeringen har forpliktet seg til gradvis å øke bevilgningene til helsesektoren over statsbudsjettet, og jeg vil takke utviklingspartnerne for den fortsatte økonomiske og tekniske støtten til sektoren, sier Muluzi.

Budsjettet for 2018/19 bevilger 1,4 milliarder kroner til helsesektoren. Men medisinbudsjettet for distrikts- og sentralsykehusene er på 170 millioner kroner, som ikke er nok til å dekke behovet til en voksende befolkning, nå på 18 millioner mennesker.

Sivilsamfunnets ernæringsallianse (Csona), en gruppe frivillige organisasjoner som arbeider med ernæringsspørsmål, sier økte helsebevilgninger er viktig for at sektoren fortsatt skal kunne puste normalt.

– Med dagens nivå er økningen i bevilgningene per barn for knapp til å nå målet om 30 dollar. Regjeringen bør investere mer i helse, spesielt vann, sanitær og hygiene-programmer, sier Csona-leder Bessie Ndovi.

– Det er ikke bærekraftig å basere seg på givere, særlig i ei tid der giverfinansiering av helse blir redusert, sier Ndovi.

Hun konstaterer at 90 prosent av Malawis bevilgninger til ernæring kommer fra internasjonale givere.

 

Stor gap

– Vi presser på for at regjeringen skal bevilge mer til helse, så vi ikke blir stående med et gap i tilfelle giverne trekker seg helt ut, sier hun.

George Jobe, direktør i Malawi National Health Equity Network, sier helsesektoren står overfor en krise, med institusjoner uten personell, medisiner og medisinsk utstyr som fungerer. Han mener regjeringen ikke tar situasjonen på alvor.

– De bruker penger på aktiviteter som nye idrettsanlegg, på bekostning av helsesektoren. I en situasjon der helseinstitusjoner mangler vann og medisiner, vitner dette om manglende planlegging og prioritering, sier han.

– Noen pasienter dør av sykdommer som kan kureres, fordi mangel på medisiner og utstyr gjør at de ikke får forsvarlig behandling, legger han til.

I 2017 lanserte Malawi en femårs strategisk helseplan, med en prislapp på vel 20 milliarder kroner. Men det mangler over 4 milliarder kroner for å sette planen ut i livet, fordi flere donorer kutter i sin støtte til helsesektoren.

Strategien for perioden 2017 til 2022 har som mål å sikre bedre tilgang til helsetjenester, bygging av nye helseinstitusjoner, sørge for medisinsk utstyr og forsyninger, rekruttere flere helsearbeidere og pusse opp falleferdige institusjoner.

 

Bruker fond

Men selv om de skulle bidra med støtte til helsesektoren, vil ikke bistandsgiverne gi sine penger direkte til regjeringsapparatet, av frykt for at de blir stjålet. Etter en stor korrupsjonsskandale i 2013 har givere endret framgangsmåte for finansiering av regjeringens programmer.

Bistandsgiverne, i samarbeid med regjeringen, har etablert et fells fond med navnet Health Sector Joint Fund (HSJF). Det er etablert et tilsvarende fond for utdanningssektoren. Fondene blir nøye overvåket for å sikre at givernes penger går dit de skal.

Fellesfondet omfatter Storbritannia, Norge, Tyskland og Unicef. Den norske ambassaden i hovedstaden Lilongwe sier forvaltningen av fondene bidrar til å sikre donorenes penger. Fondene er opprettet fordi det i Malawi er mange risikofaktorer knyttet til forvaltning og bruk av bistandsmidler, og flere parter følger denne prosessen tett, ifølge ambassaden.

Norge bidrar med støtte til Malawi på en rekke sektorer, blant dem helse, utdanning, miljø og utvikling av privat sektor. Norges nye ambassadør Steinar Egil Hagen har lovet fortsatt bistand til Malawi på sektorene Norge har støttet de siste årene.

I sin budsjettrapport konstaterer Unicef-Malawi at landets helsesektor «trolig er en av de mest donorstøttede i verden, med over 80 prosent av utviklingsutgiftene er giverfinansiert».

The Global Fund, støttet av USA, EU, Storbritannia, Tyskland, Japan, Irland og Norge, bidrar med store summer til landets helsesektor. Fra 2014 til 2017 ble over 600 millioner dollar utbetalt, noe som gjør Global Fund til det største enkelt-helsefondet i landet.

Reduksjonen i helsebevilgningene rammer mange i Malawi, og mange pasienter klager over mangelfull behandling ved offentlige helseinstitusjoner. Besøk til Kamuzu sentralsykehus og Lumbadzi helsesenter i hovedstaden Lilongwe illustrerer det.

Ved Lumbadzi helsesenter må helsepersonellet sende hjem pasienter fordi de ikke har medisiner til å behandle malaria eller andre vanlige lidelser.

Jimmy Banda (51) sier at han forlot helsesenteret og dro til en privat klinikk fordi de han ikke fikk malariamedisin og fordi det ikke var helsepersonell som kunne behandle ham. Personellet avviser anklager om forsømmelse, men vedgår at medisinmangel er et problem

– Situasjonen er patetisk. De fleste pasientene får ikke behandling fordi helseinstitusjonene våre mangler medisiner. Det gjelder også Kamzu sentralsykehuset, sier Banda.

Finansminister Goodall Gondwe sier det må finnes en løsning for å dekke finansieringsgapet, som han sier er skapt av giverne. Han mener det eneste regjeringen kan gjøre er enten å heve skattene eller å be givere øke sine bidrag til helsesektoren.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 23.11.2018 10.41.50 Sist oppdatert: 26.11.2018 07.18.50