Aktivist og advokat David Abrams leverte inn klagen som senere førte til at Norsk Folkehjelp måtte inngå et kostbart forlik med amerikanske myndigheter. Abrams var nylig gjest på organisasjonen Med Israel for fred sitt årsmøte i Oslo. 

Foto: Tor Aksel Bolle

– Norske organisasjoner bør være bekymret

David Abrams sørget for at Norsk Folkehjelp måtte betale 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter. Den amerikanske advokaten og aktivisten har to nye saker på gang mot to ikke navngitte europeiske humanitære organisasjoner.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 04.05.2018 07.13.26

– Jeg synes det er bra hvis norske organisasjoner som har mottatt amerikanske penger er bekymret over at de kan være involvert. De bør være svært nøye med å følge amerikanske lover, sier aktivisten som leder en-mannsorganisasjonen Zionist Advocacy Center fra et kontor i New York.

Abrams var nylig gjest og foredragsholder da organisasjonen Med Israel for Fred avholdt landsmøte i Oslo. Foran en sal full av norske Israel-venner forklarte Abrams, som til daglig er advokat med arbeidsrett som spesialfelt, hvordan han hadde jobbet med saken som endte med at Norsk Folkehjelp valgte å betale rundt 16 millioner kroner til amerikanske myndigheter etter et forlik.

Hundrevis av timer med tråling av nettsider og sosiale medier kombinert med juridisk spisskompetanse var viktige komponenter i Abrams arbeid med saken. Under foredraget sitt ba han om hjelp fra norske Israel-venner til å drive «lawfare» mot det han oppfatter som Israels fiender.

 

20 prosent Israel-aktivist

Til Bistandsaktuelt sier Abrams at han bruker omtrent 20 prosent av sin tid på politisk aktivisme for Israel. Han mottar ikke økonomisk støtte til arbeidet sitt, men på grunn av amerikansk lovgivning fikk han en andel – nesten 3 millioner kroner – av forlikssummen Norsk Folkehjelp måtte betale.

Hadde forlikssummen vært 90 millioner dollar, slik jeg ba om i min klage, så hadde jeg gått over til å jobbe fulltid som aktivist. Men slik de er nå kommer jeg til å fortsette i samme omfang som før, sier han. 

Abrams mener det er et problem at de aller fleste humanitære organisasjoner som jobber i Midtøsten har en anti-Israel-agenda.

– Det er også ofte slik at de lokale partnerne til humanitære organisasjoner har en anti-israelsk agenda, sier han.

– I klagen som du sendte til amerikanske myndigheter så hevder du at Norsk Folkehjelp er sterkt anti-israelsk. Tror du virkelig at den norske hjelpeorganisasjonen har en slik agenda?

– Jeg tror ikke de ønsker å utslette Israel, men jeg mener at det er anti-israelske strømninger også i ledelsen her i Norge.  Uten at jeg kan si hvor sterke strømingene er eller hvor utbredte de er. Mye av problemte i denne saken  dreier seg om de lokale partnerne har sterke anti-israelske holdninger. Jeg vet at Norsk Folkehjelp gjør mye godt arbeid, men poenget er at de må være veldig nøye med hvem de samarbeider med når de jobber i Midtøsten.

 

Ytterligere to saker

– Du frykter ikke at du gjennom å fremme saker mot humanitære organisasjoner kan gjøre det vanskeligere for hjelpeorganisasjoner å jobbe i Midtøsten? 

– Loven gjør ofte ting vanskeligere og mer komplisert, men hensikten med lovene er jo å bidra til et bedre samfunn for oss alle. Så lovene må man rett og slett følge selv om det kanskje av og til også gjøre humanitærr arbeid vanskeligere.  Jeg har sett regnskapet til Norsk Folkehjelp og tror ikke denne saken på noen måte stanser Norsk Folkehjelps humanitære arbeid. Men jeg regner med at saken har fått ledelsens oppmerksomhet og jeg håper den bidrar til at de er nøye med å følge USAs lover i framtiden. 

 

Abrams har levert ytterligere to klager til amerikanske myndigheter. Ifølge aktivisten er det saker som involverer «to store, europeiske humanitære organisasjoner». Klagene er ikke offentlige ennå. Abrams anslår at det vil ta et par år før de er ferdigbehandlet av USAs myndigheter.

– Hvis du spør en advokat om han har en sterk sak så vil svaret alltid være ja. Noen som driver juridisk aktivisme er ganske ukritiske med hva slags saker de leverer inn. Jeg  jobber ikke på denne måten, jeg levere kun saker jeg mener er solide. Og etter min mening er det to solide saker, sier Abrams. 

USAIDs representant uttalte etter saken at de vil denne type saker "topp prioritet og forfølge dem aggressivt". Har du noe inntrykk av at Trump-administrasjonen vil forfølge denne type saker mer aktivt enn under Obama?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Men jeg håper jo at de gjør det. 

Publisert: 04.05.2018 07.13.25 Sist oppdatert: 04.05.2018 07.13.26