FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) frykter matmangel i Gaza som følge av USAs kutt i støtten. UNRWA forsyner rundt en million mennesker med matrasjoner og driver også 267 skoler og 21 helseklinikker i den beleirede enklaven. Nær halvparten av innbyggerne er barn. Foto: Majdi Fathi / Zuma / NTB scanpix

Foto: Majdi Fathi

– USAs bistandskutt kan destabilisere hele Midtøsten

USAs frys av bistand til palestinske flyktninger kan få enorme konsekvenser og destabilisere en hel region, mener FN-organisasjonen UNRWA som håper andre land nå vil øke bevilgningene. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er bekymret for hva kuttene vil bety for sårbare mennesker.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 09.02.2018 07.21.23

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) er en gigant innen hjelpearbeid i Midtøsten og bistår om lag fem millioner flyktninger gjennom sine programmer.

– Dette er en prekær situasjon, kommenterer FN-organisasjonens informasjonssjef Christopher Gunness til Bistandsaktuelt etter at det ble klart at USA fryser minst en halv milliard bistandskroner til organisasjonen.  

Beløpet tilsvarer om lag halvparten av USAs planlagte første bidrag for 2018. President Donald Trump har truet med å stanse all bistand dersom ikke palestinske myndigheter gjenopptar forhandlinger om en fredsavtale med Israel.

 

USA har betalt en firedel av regningen

På telefon fra Jerusalem forklarer FN-organisasjonens kommunikasjonsdirektør at det er grunn til å frykte hva fremtiden vil bringe for mennesker som er avhengige av FN-organisasjonens tjenester. USA har bidratt med om lag en firedel av organisasjonens budsjetter de siste årene.

– Hver eneste dag går en halv million barn på skoler finansiert gjennom UNRWA-programmer, 1,7 millioner mennesker er avhengig av matvarehjelp og én million av disse befinner seg i Gaza. Man kan bare forestille seg hva konsekvensene av kuttene vil bli, sier han.

Amerikanernes frys av bistandsmidler vil ikke umiddelbart føre til kutt i stillinger eller i programmer, men om ikke andre bistandsgivere kommer på banen, vil USAs kutt kunne bidra til ytterligere destabilisering av hele Midtøsten, mener Gunness.

 

Forsterker problemet

USA har siden 1949 vært den største bidragsyteren til palestinerne, men nå skal UNRWA ha fått vite at ytterligere bistand vil måtte forutsette store endringer i FN-organet.

Mens israelske myndigheter lenge har krevd nedleggelse av FN-organisasjonen som jobber på Vestbredden, i Gaza, i Libanon, Syria og Jordan, har det internasjonale samfunnet forøvrig ment at UNRWAs rolle bør bestå. Denne rollen skal innebære å bistå palestinske flyktninger i påvente av at flyktningspørsmålet blir løst som en del av en fremforhandlet to-statsløsning. Dette er en holdning både USA og andre har stått bak tidligere. Men nå er altså USA tydelig på glid mot å støtte Israels svært kritiske holdning til UNRWA.

– UNRWA forsterker problemet med palestinske flyktninger, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu nylig. Han mener det er galt å kalle etterkommerne etter dem som er drevet på flukt av Israel opp gjennom årene for flyktninger. Flyktningenes rett til å vende tilbake har alltid vært et av palestinernes ufravikelige krav i forhandlinger med Israel.

Rundt to tredeler av de to millioner menneskene som bor på Gazastripen, er avhengige av hjelp fra FN-organisasjonen. Da den israelske statsministeren møtte Donald Trump i Davos nylig omtalte han USAs bistandskutt som «forfriskende».

 

Desperate flyktninger

USA annonserte nylig en overføring på 60 millioner amerikanske dollar av en planlagt utbetaling på 125 millioner dollar. Gunness forteller til Bistandsaktuelt at han ikke vet om dette vil være de totale overføringene til organisasjonen fra USA i år, men sier UNRWA har budsjettert med rundt 350 millioner dollar bare fra USA i 2018.

– Om vi ikke klarer å fylle på med midler fra andre givere, vil millioner av palestinere være sultne, dårlig utdannet og desperate, sier Gunness og påpeker at UNRWA nå går gjennom en reformprosess.

Grunnet de amerikanske kuttene har UNRWA lansert en kampanje for å samle inn penger til sitt arbeid blant palestinaflyktningene. Gunness sier at han håper Norge – som i fjor var FN-organisasjonens niende største giver med et bidrag på vel 26 millioner dollar – vil bidra gjennom å øke sine bevilgninger.

– Vi er svært takknemlige for det langvarige og gode samarbeidet med Norge og håper norske myndigheter nå vil bidra med enda mer. Den menneskelige dimensjonen er viktigst. Dette rammer desperate mennesker i Gaza, folk som bor i nedslitte leire i Libanon, og de som lever med restriksjoner på Vestbredden. Mange av disse er hundre prosent avhengig av vår hjelp, sier Gunness.

 

Presser palestinske ledere

Den norske solidaritets- og bistandsorganisasjonen Palestinakomiteen mener kuttet viser USAs «manglende vilje til å anerkjenne palestinernes menneskeverd».

– USA avslører en smålig hevngjerrighet når de velger å straffe et folk som allerede er skvist til bristepunktet. Meldingen om kutt kom direkte etter at USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad ble fordømt av et overveldende flertall i FNs generalforsamling, sier Palestinakomiteens leder Kathrine Jensen til Bistandsaktuelt.

Hun sier USAs nye politikk potensielt kan få katastrofale konsekvenser, og mener USA ønsker å presse palestinske ledere til å akseptere Jerusalem som Israels hovedstad, samt å få på plass en fredsavtale fremforhandlet med USA i spissen.

– Dette er to fullstendig urimelige krav som palestinerne ikke kan gå med på. USA skylder på andre land, og ber dem ta en større del av regningen, mens Israel – som er de ansvarlig for palestinernes situasjon – fortsatt slipper å bære noen kostnader for okkupasjonen, koloniseringen og fordrivingen, sier Jensen.

 

Bidrar til forverring

Norge, som de siste 25 årene har ledet giverlandsgruppen for Palestina, har advart USA mot å kutte bistanden. Også utenriksminister Ine Eriksen Søreide frykter følgene av kuttet og har tatt opp situasjonen med palestinernes president Mahmoud Abbas, Israels statsminister Benjamin Netanyahu samt USAs utenriksminister Rex Tillerson.

– Jeg er svært bekymret for de humanitære konsekvensene av at FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger underfinansieres, sier utenriksminister Eriksen Søreide på spørsmål fra Bistandsaktuelt om hva hun tenker om kuttene fra Trump-administrasjonen.

I en e-post påpeker hun at Norge allerede har utbetalt 125 millioner kroner til UNRWA i år og oppfordrer andre givere til å utbetale sine bidrag så raskt som mulig.

– Underfinansieringen bidrar til en ytterligere forverring av en allerede vanskelig økonomisk situasjon for UNRWA og de palestinske flyktningene. UNRWA gjør en meget viktig innsats. Dessuten er organisasjonen også viktig for stabiliteten i regionen. Vi følger situasjonen nøye og er i tett kontakt med UNRWA og andre givere, sier utenriksministeren til Bistandsaktuelt.

 

Vurderer om støtten skal økes

– UNRWA ber nå om krisehjelp på flere hundre millioner dollar for å dekke opp for kuttene fra USA: Vil Norge øke bevilgningene til FN-organisasjonen?

– Vi har ikke tatt beslutning om eventuell ytterligere finansiering av UNRWA per i dag, men vurderer dette løpende. I fjor ga Norge nærmere 100 millioner kroner til UNRWAs appeller, i tillegg til kjernestøtten på 125 millioner kroner, sier Eriksen Søreide.

UNRWA informasjonssjef Christopher Gunness

Ine Eriksen Søreide, utenriksminister.

Kathrine Jensen, leder i Palestinakomiteen.

Palestinske flyktninger

  • 720 000 palestinere ble drevet på flukt fra sine hjem da staten Israel ble opprettet i 1948, men i dag er mer enn fem millioner palestinere registrert som flyktninger, ifølge The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (UNRWA).
  • USA har siden 1949 vært den største bidragsyteren til UNRWA. De siste årene har bistanden vært på rundt 3 milliarder kroner, som utgjør rundt en fjerdedel av FN-organisasjonens budsjett.
  • Norge har siden 1993 ledet giverlandsgruppen for de palestinske områdene, og har siden 2005 bidratt med over 7 milliarder kroner i bistand til palestinerne. Bistanden går primært til UNRWA og de palestinske selvstyremyndighetene.

Kilder: UNRWA, Haaretz, Norad, NTB

 

Israels ambassadør: Ja til hjelp, nei til UNRWA

Bistand til palestinerne bør kanaliseres ­gjennom andre kanaler enn UNRWA, fastslår Israels ­ambassadør til Norge.

Han kritiserer at UNRWA «bidrar negativt» til å opprettholde palestinernes flyktningstatus i stedet for å finne permanente løsninger.

«Israel støtter fullt ut humanitær bistand til mennesker i nød, inkludert palestinere i Gaza og andre steder», skriver ambassadøren i en e-post. Han skriver videre: «Med andre ord motsetter ikke Israel seg den internasjonale bistanden til palestinerne, men mener at den skal kanaliseres gjennom alternative mekanismer, som erstatning for UNRWA».

Israels ambassadør til Norge Raphael Schutz har svart skriftlig på Bistandsaktuelts spørsmål om hvorfor israelske myndigheter ønsker UNRWA nedlagt.

 

To FN-organer

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) bør ses i en helhetlig sammenheng, understreker han. Ambassadøren viser til historien; at FN i årene etter andre verdenskrig etablerte to organer for å håndtere flyktninger. «UNHCR for alle de millioner av flyktningene som eksisterte i verden på den tiden, og UNRWA utelukkende for rundt 750 000 palestinske arabere».

Schutz mener at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) gjennom 70 år har jobbet for å finne permanente løsninger for folk på flukt «i deres nye hjemland, i skarp kontrast til UNRWA». Ambassadøren mener sistnevnte har opprettholdt en idé om at «slike permanente løsninger (for palestinske flyktninger; journ.anm) ikke bør implementeres», fordi dette ville være i strid med «det irrasjonelle kravet om at de arabiske palestinerne skal flytte tilbake til israelsk territorium».

Ambassadøren mener UNRWA gjennom sitt virke «bidrar negativt» til å opprettholde palestinernes flyktningstatus, og fremhever at antall palestinske flyktninger har økt fra 750 000 i 1948 til rundt fem millioner i dag. Han mener FN-organisasjonen også bidrar til å fremme palestinernes offer-rolle og holder i hevd «en falsk visjon om retur» som bidrar til å vanskeliggjøre muligheten for å oppnå en «permanent, fredelig løsning».

 

– En ny mekanisme

– Dersom denne FN-organisasjonen skulle bli nedlagt, hvem skal da sørge for at palestinernes humanitære behov ivaretas?

«De arabiske palestinerne har opp gjennom årene mottatt mer internasjonal bistand per innbygger enn noen annen befolkning», skriver ambassadøren, men understreker at han ikke mener bistanden «bør reduseres dramatisk med en gang». Han foreslår at «det bør utarbeides en mekanisme som vil modifisere UNRWAs negative modus operandi på en måte som vil bidra til å løse problemet – ikke gjøre det vedvarende».

Publisert: 09.02.2018 07.21.22 Sist oppdatert: 09.02.2018 07.21.23

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.