Laila Bokhari (H), Kari Elisabeth Kaski (SV). Hilde Frafjord Johnson (KrF) og Anniken Huitfeldt (Ap) debatterte om Norge trenger en feministisk utviklingspolitikk. Debatten ble ledet av Ingerid Salvesen (t.v) . Foto: Even Tømte

Trenger vi en "feministisk" utviklingspolitikk?

Kvinners rettigheter er under press globalt. Det er kvinnene fra både Høyre, Arbeiderpartiet, SV og Krf enige om. Men de har delt syn på hvor aktivistisk og "feministisk" utviklingspolitikken skal være.

Av Even Tømte Sist oppdatert: 06.09.2017 10.52.14

– Det er en klar ambisjon for SV at vi skal få en mer aktivistisk og feministisk utviklingspolitikk. Kvinners rettigheter er under press på mange områder. Det går i feil retning i en del land. Det er behov for å prioritere arbeid på områder der andre land skygger unna. Det gjelder særlig kampen for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og mot vold mot kvinner, sier Kaski til Bistandsaktuelt.

I Sverige lanserte utenriksminister Margot Wallström en uttalt feministisk utviklings- og utenrikspolitikk i 2015. Hele utenrikspolitikken, ikke minst arbeidet for fred og sikkerhet, skal bygger på et systematisk likestillingsperspektiv, med detaljerte handlingsplaner for hvordan dette skal gjennomføres.

Også Canada lanserte i sommer en feministisk utviklingspolitikk. Sentralt i denne er et løfte om å støtte organisasjoner som fremmer kvinners rettigheter, og en ambisjon om at størstedelen prosent av kanadisk bistand skal fremme likestilling og kvinners rettigheter i løpet av de neste fem årene.

 

F-ordet

I Norge har flere organisasjoner tatt til orde for at også vår utenrikspolitikk bør inspireres av dette. Et førtitalls kvinner og tre menn møtte opp da Fokus inviterte Arbeiderpartiet, SV, Høyre og Kristelig folkeparti til debatt med tittelen Trenger Norge en feministisk utviklingspolitikk?

Ingen svarte direkte nei på spørsmålet. Partiene ga likevel ulike svar på hva det innebærer, og SV var det partiet som tydeligst ønsket å bruke ”F-ordet” i utenrikspolitikken.

– I Sverige går den sosialdemokratiske regjeringen lenger enn den rødgrønne regjeringen gjorde i Norge gjorde. Her kan vi hente inspirasjon fra Wallström, mener Kaski.

Hun og SV vil at det feministiske perspektivet skal være til stede i alt som blir gjort i utviklings- og utenrikspolitikken.

– Det handler om å vurdere de ulike områdene vi satser på, ivareta likestillingsperspektivet i alt fra fredsforhandlinger til arbeidet med utdanning og vurdere hvordan det påvirker kvinner. Både fordi det er viktig for å lykkes med dette arbeidet, og fordi det er et selvstendig poeng å jobbe systematisk for å øke likestillingen. Det innebærer også at man aktivt prioriterer en del satsinger på kvinner, sier Kaski.

En feministisk utviklingspolitikk må også handle om omfordeling, mener hun.

– Det går på alt fra landrettigheter til arbeidstakeres rettigheter. Vi trenger en politikk for omfordeling av makt og ressurser.

 

– Norge henger etter

– Andre land har overtatt ledertrøya på likestilling. Man kan mene hva man vil om [Sveriges utenriksminister] Margot Wallstrøm, men de har ledertrøya framfor Norge på mange områder nå, mente Anniken Huitfeldt (Ap).

Hun var opptatt av å sette Norges arbeid for likestilling internasjonal i sammenheng med hva som skjer på hjemmebane.

– Grunnen til at vi har en sterk rolle internasjonalt er at vi har gjort hjemmeleksa vår. Det var ikke så lett da vi mottok utenlandske delegasjoner samtidig som vi skulle endre abortloven. Det var ikke sånn at da vi reduserte pappapermen framsto vi som et sterkere forbilde internasjonalt. Det at vi har slakket på tempoet hjemme, gjør at vår stemme internasjonalt ikke er så sterk som den var, sa Huitfeldt.

 

Viktig å være smart

Hilde Frafjord Johnson (KrF) var uenig med Kaskis ønske om en mer aktivistisk politikk. Det er viktigere å være ”smart”, mener hun.

– Man kan gjerne være aktivistisk, men man må være smart, ellers kommer man ingen vei. Det er i hvert fall min erfaring med mange års erfaring med litt paternalistiske samfunn, sa Johnson.

KrF-politikeren var tvilende om og den svenske regjeringens erklært feministiske utenrikspolitikk er den som gir best resultater.

– Jeg er ikke sikker på at [Wallström] har oppnådd mye med å flagge det så høyt. Man kan gjerne kalle det en feministisk utenrikspolitikk, men jeg er i tvil om hun har oppnådd for eksempel at Sauda-Arabia har endret sin politikk. Om hun drar og møter president Museveni i Uganda med den agendaen, er jeg ikke sikker på om hun oppnår mer enn om hun hadde kjørt smart. Det blir en strategisk og taktisk vurdering man må gjøre.

Frafjord Johnson mente bilateralt samarbeid var den beste måten å påvirke på, og kritiserte regjeringen for å ha redusert stat-til-stat-bistanden.

– Det er viktig å ivareta det bilaterale forholdet til land som gjør at vi kan snakke om sensitive og vanskelige spørsmål. Det gjør man ikke ved å kjøre veldig aktivistisk og offentlig med hammer, det gjør man når man har bygget opp en relasjon over tid. Det som bekymrer oss i KrF er at det er færre land vi har et slikt forhold til fordi stat-til-stat-bistanden er redusert såpass mye. Da har vi ikke den samme muligheten til å være smart. Det er få land vi har et partnerforhold til nå der vi kan på troverdig vis kan kjempe for kvinners rettigheter.

 

Vil ha utviklingsministeren tilbake

De tre partiene som ikke sitter i regjering var samstemte i at de ville ha utviklingsministeren tilbake. Denne ministerposten ble fjernet da Erna Solberg dannet regjering i 2013, og utviklingsministerens oppgaver ble overtatt av utenriksministeren.

 

                          – Inn med utviklingsministeren, ut med egeninteresse


Huitfeldt mener en konsekvens av dette har vært at likestillingsspørsmål har blitt prioritert lavere i utenrikspolitikken. Et eksempel på dette er at andre land var raskere ute med å reagere da Donald Trump gjeninnførte den såkalte ”global gag rule”, som hindrer amerikansk bistand i å støtte organisasjoner som utfører eller gir råd om abort.

– Vi bør være de fremste til å protestere mot denne typen angrep på kvinners rettigheter, men fordi vi ikke har egen utviklingsminister er vi ikke synlige nok, mente Huitfeldt.

 

- Et foregangsland

Statssekretær Laila Bokhari (H), som hadde fått jobben med å forsvare regjeringens politikk, trakk fram satsingen på utdanning for jenter og global helse, samt arbeid med å styrke kvinneperspektivet i den næringslivsrettede bistanden.

– Vi har ulike roller her, sivilsamfunn, regjeringen, ulike aktører har ulike roller. Fordi verden ser ut som den gjør, med tilbakegang for kvinners rettigheter på mange fronter, er man nødt til å jobbe smart. Det er viktig å prioritere bistanden og ha fokusland. Dermed får man bedre gjennomføringskraft i de landene man snakker med.

– Det handler om å være smart, vite når man skal ta det opp og i hvilken sammenheng for å komme til det målet man ønsker. Vi tar opp kvinnespørsmål konsekvent, og er og fortsetter å være et foregangsland, sa Bokhari.

Publisert: 06.09.2017 10.52.14 Sist oppdatert: 06.09.2017 10.52.14

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.