Libanon, som har tatt i mot rundt en million fordrevne fra nabolandet Syria ligger på 43. plass på Fund for Peace Fragile States Index. Syria – der syv år gamle Yasmine og de andre flyktningene i Bekaa-dalen kommer fra – ligger på femte plass i sårbarhets-oversikten for 2017. Verdensbanken varsler nå økte investeringer i sårbare stater. Foto: Espen Røst

Investerer 112 milliarder kroner i noen av verdens mest krevende områder

Tre ganger så mange kriger nå som i 2010 har ført til ekstreme lidelser – og redusert utvikling. Om ikke innsatsen økes vil 60 prosent av verdens fattige leve i «sårbare samfunn» om få år. Verdensbanken dobler nå innsatsen i utsatte land, for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 22.09.2017 06:00:31

– Å øke innsatsen mot sårbarhet er essensielt om vi vil utrydde fattigdom.

Det sier Franck Bousquet til Bistandsaktuelt. Verdensbankens direktør for Fragility, conflict and violence (FCV) var nylig i Oslo. Her hadde han samtaler med norske myndigheter om mer og bedre samarbeid i «sårbare stater» frem mot 2030.

Naturkatastrofer og konflikter er et hinder for å nå FNs bærekraftsmål. Flom i Sør-Asia og jordskjelv i Mellom-Amerika, en befolkning i fire land som trues av sultkatastrofe forårsaket av en kombinasjon av konflikt og tørke. Disse krisene skaper enorme humanitære utfordringer, og bremser utvikling, mener direktøren.

– Om 2017 var et år helt uten naturkatastrofer, ville 26 millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom, sier Bousquet.

 

«Innovative finansieringsmekanismer»

Verdensbanken vil derfor investere mer i sårbare områder, og samarbeid med humanitære aktører – som FNs høykomissær for flyktninger og Verdens matvareprogram – blir viktig for å kunne bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling i bankens nysatsing.

Banken mener det har skjedd en «tredobling i antall store kriger»  og vil derfor styrke sitt engasjement i konfliktfylte land. Banken dobler nå bidraget til sårbare områder til 112 milliarder kroner over tre år.

Bosquet forteller at banken bruker «innovative finansieringsmekanismer» for å engasjere seg sterkere i lav- og mellominntekstland som Uganda og Libanon – som begge har tatt i mot mange flyktninger fra sine naboland.

– Vi har den største flykningkrisen siden 2. verdenskrig: 20 millioner mennesker har flyktet fra sine hjemland. 90 prosent av disse befinner seg nå i et annet utviklingsland. Verdensbanken samarbeider med blant annet UNHCR for å hjelpe mottakerlandene med den byrden det jo er å ta i mot så mange mennesker.

 

– Gjør en kjempejobb for oss alle

Bousquet påpeker at banken har satt av 16 milliarder kroner i gavebistand til de minst utviklede landene – som Uganda.

– Men også til mellominntektsland bidrar vi med midler så de kan klare å håndtere flyktningstrømmen. Når et land som Libanon åpner grensene for folk på flukt fra Syria, bidrar de på vegne av det globale felleskapet. Libanon er et land som gjør en kjempejobb, på vegne av oss alle.

Bousquet mener bankens satsing på utdanning er avgjørende. Som norske myndigheter prioriterer også Verdensbanken «utdanning i sårbare stater».

– Utdanning er limet mellom samfunn og individ. Jeg tror god utdanning kan hindre konflikt. Ta Syria-konflikten: Mange syriske barn bor nå i flyktningleire. Bør vi ikke satse på utdanning for dem? spør direktøren og svarer selv:

– Selvfølgelig skal vi det. Fordi disse barna sannsynligvis må bli værende i leirene i mange, mange år – og om vi ikke bidrar med utdanning, er risikoen stor for at vi mister en hel generasjon. Med den ekstremt høye ungdomsledigheten vi ser i noen land, er bedre utdanning avgjørende for å skape utvikling.

 

To milliarder sårbare mennesker

Ifølge OECDs States of fragility-rapport fra 2016 har annethvert menneske i verden opplevd konflikt eller lever tett på politisk vold. Bousquet påpeker at om lag to milliarder mennesker nå lever i sårbare eller voldelige samfunn.

– Dersom vi ikke angriper dette problemet, vil 60 prosent av verdens fattigste leve i sårbare stater innen 2030, advarer Bousquet.

I januar neste år lanserer FN og Verdensbanken «Pathways for Peace – Inclusive Approaches to Preventing Violent Conflict». Hovedfunnene i rapporten – blant annet at antallet «store voldelige konflikter har tredoblet seg siden 2010» – ble diskutert på et møte mellom FNs generalsekretær António Guterres og Verdensbankens president Jim Yong Kim under FNs høynivåuke New York i går.

Endringer i teknologi, demografi, arbeid og handel har brakt land tettere sammen og redusert fattigdom, ifølge rapporten. «Men en kombinasjon av globale risikoer, som klimaendringer og ulovlig handel, har gjort jordens befolkning mer sårbar».

En «inkluderende tilnærming» blir av Verdensbanken og FN løftet frem som viktig for å forebygge konflikt og/eller naturkatastrofer. I notatet heter det også at;

  • deltakelse av kvinner og ungdom i beslutningsprosesser er avgjørende for å opprettholde fred på alle nivåer.
  • alle verktøy – utviklingspolitikk, diplomati, humanitære tiltak, sikkerhet og rettferdighet – må tas i bruk tidligere og med større synergi
  • brede koalisjoner må bygges og opprettholdes. Mens regjeringer har det primære ansvaret, må forebyggingsarbeidet inkludere det sivile samfunn, privat sektor, regionale og internasjonale organisasjoner

 

– Ikke bare humanitære konsekvenser

Bousquet mener den humanitære innsatsen i Jemen er et godt eksempel på hvordan Verdensbanken kan bidra sammen med FN når krisen er et faktum.

– Etter FNs sult-varsel (Somalia, nordøstre Nigeria, Sør-Sudan og Jemen)  satte Verdensbanken av vel 14 milliarder kroner for å bidra til å stoppe sulten. Hvorfor? Fordi sult ikke bare har de umiddelbare humanitære konsekvensene.

Bousquet påpeker at sult, naturkatastrofer eller vold også et utviklingsproblem. Han sier at konflikt i gjennomsnitt senker et lands bruttonasjonalprodukt (GDP) med to prosent årlig.

For en bank som har som et av sine hovedmål å utrydde fattigdom og bidra til utvikling, henger derfor krisehåndtering og utvikling tett sammen, ifølge direktøren.

– Vi ønsker å finanisere institusjoner som bidrar med insentiver som pengeoverføringer eller yter tjenester til den mest sårbare befolkningen i kriserammede områder. Vi samarbeider derfor tett med organisasjoner som Unicef, Verdenshelseorganisasjon og FNs utviklingsprogram fordi disse har tilstedeværelse på bakken i svært krevende områder.

 

Må samarbeide bedre

– Tror du investeringene vil stoppe de humanitære lidelsene og bidra til utvikling?

– At krig bidrar til å senke et lands økonomisk vekst med to prosent hvert år, gjør fokus mot konfliktområder veldig viktig i et utviklingsperspektiv. 70 prosent av de humanitære behovene i verden er på grunn av konflikt. Institusjoner som Verdensbanken er helt nødt til å bidra til å bremse konflikter og hindre fremveksten av nye. Konflikter gjør kriser dypere og utviklingsarbeidet mer krevende og komplisert. Det påvirker et lands kapasitet til å utrydde fattigdom og fremme utvikling, svarer Bousquet.

Han påpeker at krisene verden nå står overfor er tett sammenvevd.

– Nå truer sult befolkningen i fire land. Dét handler ikke bare om tørke, men også om konflikt. Derfor er det viktig å se dette i sammenheng, og samarbeide mer og bedre. Det betyr at også vi må til de tøffeste områdene for å jobbe for utvikling. For Verdensbanken betyr det blant annet å bidra til å gjøre viktige FN-organisasjoner enda bedre rustet til å nå bærekraftsmålene.

Konflikter bidrar til 70 prosent av de humanitære behovene i verden i dag

Frank Bousquet, Senior-direktør i avdeling for Sårbarhet, konflikt og vold (FCV) i Verdensbanken.

Verdensbanken

World Bank gir finansiell bistand og rådgivning til mellominntektsland og utviklingsland med mål om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Viktige arbeidsområder er infrastruktur som vei, vann og energi, men også innen sosial sektor; som helse og utdanning, landbruk, matvaresikkerhet, miljø og styresett.

Verdensbanken anses som en viktig aktør for mange lands mulighet til å nå FNs bærekraftsmål. Banken gir gaver og lån på gode vilkår.

Kilde: UD

Sårbare stater

Sårbare, eller svake stater er ofte forbundet med konflikter, som kan ha regionale ringvirkninger. Konfliktene gjør ikke bare kampen mot fattigdom vanskeligere, de gjør det også mulig for væpnede grupper og organiserte kriminelle å etablere seg. Flyktningkrisene verden nå ser er ett av resultatene av statssammenbrudd i blant annet Midtøsten, Sahelbeltet og i Sentral-Asia.

The Fragile States Index (FSI) er en årlig rapport publisert av den amerikanske tenketanken Fund for Peace og tidsskriftet Foreign Policy. Listen har til formål å vurdere staters sårbarhet for konflikt eller sammenbrudd, og rangerer alle suverene stater med medlemskap i FN der det er nok data tilgjengelig for analyse i forhold til sosiale, økonomiske og politiske forhold i landet. Indikatorene som måles er blant annet:

  • Statens tilbud av offentlige tjenester
  • Økonomisk utvikling og ulikheter
  • Menneskerettigheter,
  • Flyktninger og fordrevne,
  • Sikkerhet og kontroll over landområder

Indeksen sier ikke noe om landene er på vei opp eller ned – selv om et land kan komme dårlig ut i oversikten kan det være stor vekst og fremgang. Plasseringen på indeksen bør derfor ses i sammenheng med andre kilder.

På topp av listen (mest sårbare) ligger:

  • Sør-Sudan
  • Somalia
  • Den sentralafrikanske republikk
  • Jemen
  • Sudan
  • Syria
  • DR. Kongo
  • Tsjad
  • Afghanistan
  • Irak

I juni i år la regjeringen frem sitt Strategiske rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner. Økt migrasjon og flere humanitære kriser som følge av terror, konflikt og klimaendringer har økt oppmerksomheten om disse landene. Krig og terror er katastrofalt for de som rammes direkte, og skaper også sikkerhetspolitiske utfordringer på tvers av landegrenser og regioner. Ifølge UD er målet for innsatsen å sette stater og regionale aktører i stand til selv å ivareta egen sikkerhet og velferd.

Kilder: Fund for Peace, FN-sambandet, Regjeringen

Publisert: 22.09.2017 06:00:30 Sist oppdatert: 22.09.2017 06:00:31

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.