Utvikling demper ikke regime-kritikk i Etiopia

Den ene veien vestover er asfaltert, mens den som går sørover er fortsatt en humpete grusvei. Pengene som ble satt av til oppgraderingen har «forsvunnet». I Etiopia er folk stolte over de mange tegn på utvikling. Og frustrert over korrupsjon og begrenset ytringsfrihet. Det skaper en ulmende misnøye.

Av Jan Speed / Etiopia Sist oppdatert: 21.09.2017 06:03:19

På spisesteder og i minibuss-drosjene kommer folkemeninger fram. Markedskvinner med dagens inntekter godt gjemt under kjolen snakker høylytt i minibuss-drosjen som vi tar seint på ettermiddagen. De viser ingen ærbødighet overfor Etiopias makthavere. De har fått mer penger å rutte med de seneste årene, men kritikken hagler likevel.

 

Imponerende framgang

20 år etter at jeg sist var i Etiopia er det lett å la seg imponere. Ved innflygingen til hovedstaten Addis Abeba er alt nytt: De nye drabantbyene med røde tak, mangfoldet av nye høyhus og kontorbygg i sentrum, den nye bytrikken, og store hoteller. De fleste av de nye kontorene er arkitektonisk stygge, og det er mange betongskjelletter side om side med nybygg og gamle fattigstrøk. Men det satses.

En stor overføringslinje er i ferd med å bli klargjort for strømeksport til Kenya. Flere enorme vannkraftverk begynner å produsere energi. Store veiprosjekter knytter byene sammen, og nye gigantprosjekter er i gang i vanskelig terreng. Kineserne har bistått med bygging av en ny jernbanelinje mellom havnen i Djibouti og Addis Abeba. Stadig nye universiteter vokser opp eller utvides.

Likevel var det i august en stille politisk protest i noen deler av landet, med stengte butikker og folk som holdt seg borte fra arbeid.

Etiopia ble styrt med unntakslover i ti måneder fra oktober i fjor fram til august i år. Sikkerhetsloven ble erklært etter en rekke demonstrasjoner, etniske sammenstøt og sabotasjeaksjoner. Sikkerhetsstyrkenes harde inngripen kostet flere hundre menneskeliv.  Dette er den ubehagelige siden ved «utviklingsstaten» Etiopia som vestlige givere har omfavnet og rost.

Regjeringskoalisjonen, Det etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF), sliter med intern uenighet. Det dominerende partiet i koalisjonen er Tigray People’s Liberation Front (TPLF). Deres geriljasoldater frigjorde landet fra Derg-styret til Mengistu Haile Mariam i 1991. Andre etniske grupper, spesielt oromoene og amharene, mener at tigray-folket har skaffet seg en privilegert stilling i det moderne Etiopia.

 

Partiet holder grepet

Statsminister Hailemariam Dessalegn overtok ledelsen etter dynamiske Meles Zenawi, som døde i 2012. Han kommer fra sør i landet. Kilder vi snakket med omtaler han som «statsministeren uten statsministerens makt». De mer kritiske sier at det er bare unntaksvis at han «bruker sin egen hjerne» - i den betydning at det er den gamle garden av tigrayske geriljaledere som fortsatt dominerer.

Det er samtidig en 6 – 7 forskjellige væpnede opprørsgrupper som angivelig kjemper mot sentralmakten. Ingen av dem har evne til å utfordre statsmakten, men de er et tegn på at demokratiske veier for å vise misnøye og opposisjon er stengt. Deres eksistens blir brukt av regimet som en unnskyldning for å holdte et hardt grep om makten.

Etiopia er elsket av giverland og satser på store utviklingsprosjekter både med vannkraftutbygging og jordbruk, samtidig er styret preget av den gamle marxist-leninistiske holdningen til frigjøringsfronten. De kaller det «revolusjonært demokrati»  – beinhard disiplin og kontroll helt ned på gatenivå i byene og landsbyene.

Dermed har den etiopiske staten  evne til å nå fram med et budskap helt ned til grasrota. Dette har bidratt til at de klarte å oppnå FNs tusenårsmål om å redusere barenedødelig med to tredjedeler. Det skjedde tre år før deadline. Samtidig er det en vanskelig balansegang med delvis ny-liberalistisk økonomisk tenkning, en rekke parti- og statskontrollerte selskaper og en regional inndeling langs etnisk og språklige skillelinjer.  

 

Etniske sammenstøt

Denne uken kom det meldinger om sammenstøt mellom etniske somaliere og oromoere.  Minst 50 personer med somalisk etnisitet skal være drept i kamper som brøt ut i Somali-regionen i forrige uke. I etterkant har over 55.000 oromoere har flyktet i frykt for hevnaksjoner fra lokale politistyrker. Disse kommer på toppen av nesten en halv million mennesker som er blitt drevet på flukt siden begynnelsen av året.

 

Økonomiske problemer

Korrupsjon og vanstyre er utbredt, noe som bidro til urobølgen i fjor.

Nylig ble en femtitalls personer i landets veivesen og sukkerindustri arrestert. Det var ledd i en anti-korrupsjonskampanje.

«De skjærer bort treets råtne grener, men alle vet at stammen og kanskje roten også er korrupt. Vil de også bli luket bort?» spør mennene som sitter på en uterestaurant i en by i sør.

Den økonomiske veksten har sunket, ifølge Africa Confidential, fra 10 til 7-8 prosent. Gjeldsbyrden øker og det samme gjør budsjettunderskuddet. Eksport av varer for tre milliarder dollar i året har heller ikke endret seg de siste fem årene.

En av årsakene er tørken som satte inn mot slutten av fjoråret og som har fortsatt i år. Den politiske uroen har nok også spilt inn. Det er heller ikke lett for utenlandske selskaper å etablere seg i landet. Byråkratiet er omfattende og ineffektiv.  I et notat påpeker den norske ambassaden i Addis Abeba at i OECDs «State of Fragility» rapport fra 2016, rangeres Etiopia som det tiende mest sårbare landet i verden. «Politiske og samfunnsmessige forhold, samt miljø/klima er områder hvor Etiopia klassifiseres som ekstremt sårbar.»

Selv om det forventes større økonomisk vekst i årene framover, er regimets målet om 11 prosent realvekst per år framover «altfor optimistisk og på grensen til det urealistiske» skriver ambassaden.

«Gammelt ideologisk tankegods representerer en vesentlig hindring for å skape forandringer i Etiopia,» skriver ambassaden.

 

Behov for åpenhet

En ny bok om Etiopia (State and Economic Development in Africa – The Case of Ethiopia) av professor Aaron Tesfaye slår fast at uroen i fjor hovedsakelig var et resultat av dårlig styresett. Det har undergravd tilliten vanlige borgere har til myndighetene. Han mener det er en oppfattelse av at staten er styrt av udugelige byråkrater, spesielt på lokalt nivå, og at korrupsjonen gjennomsyrer myndighetsapparatet.

«Sivilsamfunnets og opposisjonspartiene manglende frihet til å ytre seg har ført til vold. Motsetningene mellom opposisjonen og EPRDF har en lang historie. Den eneste løsningen på krisen er at politikken i landet blir mer inkluderende,» konkluderer Aaaron Tesfayes.

Sittende presset sammen på sekker med krydder og urter i gangen og mellom setene kritiserer markedskvinnene nye skatter som er innført. De vitser om fruene til nåværende og tidligere presidenter. Og har en mening om den seneste korrupsjonsskandalen i det minibussen kjører slalåm mellom kveg, geiter og mennesker.

 

Les mer: Etiopia: Krafttak mot klimaendringer

                Kutter fattigdom med frø og vaksiner

Om Etiopia

Etiopia er blant de fattigste landene i verden med en per kapita inntekt på 619 dollar i 2015. Gjennomsnitt for Afrika sør for Sahara er 1624 dollar per kapita. Samtidig er det en av de raskest voksende økonomier i verden, og en av de største mottakerne av internasjonal bistand (17 prosent av statsbudsjettet i 2015)

Store kraftutbyggingsprosjekter gjør at Etiopia skal kunne eksportere strøm til nabolandet Kenya. Men strømmangel er fortsatt et problem i mange etiopiske byer og småsteder.
Publisert: 20.09.2017 06:23:00 Sist oppdatert: 21.09.2017 06:03:19

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.