Røntgenbildet viser 14 år gamle Insha Malik. Hun mistet synet på begge øynene etter at indiske sikkerhetsstyrker åpnet ild og traff huset der hun befant seg. Foto: NTB scanpix

Kashmir: Slik rammer det indiske politiets kuler

Indiske sikkerhetsstyrker bruker våpen ladet med hagl mot demonstranter i Kashmir. Siden juli i fjor er tretten ungdommer drept. Mer enn tusen har fått skadet synet. Flere er helt blinde.

Av Javaid Naikoo / Kashmir Sist oppdatert: 03.11.2017 07:02:49

"Pellet guns" kalles de, en type lette haglgeværer som indiske sikkerhetsstyrker bruker mot demonstranter. Menneskerettsgruppen APDP har lagt fram data som viser at mer enn 1000 personer, de fleste ungdom, er blitt rammet av prosjektiler fra slike våpen siden juli 2016.

Et prosjektil fra et pellets-gevær kan inneholde flere hundre små metallbiter. Det har vært i bruk av politistyrker i indisk-kontrollert Kashmir siden 2010, for å holde kontroll med opptøyer. Politiet definerer det som et ikke-dødelig våpen.

Menneskerettighetsaktivister og helsepersonell mener noe annet. De opplyser at det har kostet mange ungdommer synet – og noen av dem livet. 

Problemet med våpenet er blant annet at haglprosjektilene har stor spredning, og tilsvarende dårlig presisjon. Både skuddbane og retning er umulig å kontrollere, metallprosjektilene kan ramme helt tilfeldige ofre, konkluderer Amnesty International.  

 

Ødelegger øyet

Vi treffer øyelegen Ismail. Han har utført over 50 kirurgiske inngrep på ungdommer som er rammet av småkuler fra haglpatronene. Han forteller at de små prosjektilene rammer målet med stor kraft. Om de treffer øyet trenger de raskt gjennom netthinna.

– Trenger de først gjennom netthinna, er de vanskelige å fjerne. De ødelegger et øye opptil 95 prosent. Sjansene er minimale for å klare å lege skadene og gi offeret synet tilbake, sier Ismail.

I urolighetene som ble utløst av drapet på den lokale opprørslederen Burhan Myzaffar Wani i juli i fjor, har folk rundt om i Kashmir gjentatte ganger gått ut i gatene for å rope anti-indiske slagord og kaste stein mot indisk politi.

Menneskerettsorganisasjonen APDP, en forening for foreldre til ungdom som er forsvunnet, viser til legerapporter som oppsummerer at minst 22 rammede har mistet hele øyet: Kulene har truffet med så stor intensitet at øyeeplet har falt ut av øyehulen.

Rapportene viser videre at 250 øyne er truffet i makula, det området av netthinnen - på baksiden av øyeeplet - som er følsomt for lys. Alle skader i dette området svekker evnen til å se objekter som er rett foran øynene.

 

Dreper

Minst tretten unge kashmirere, av dem to tenåringer, har mistet livet som følge av skader fra slike våpen siden juli 2016, ifølge APDP.

De halvmilitære sikkerhetsstyrkene i Kashmir, som er utstyrt med våpen av indiske myndigheter, fortsetter imidlertid å skyte med hagl mot demonstranter. Det har skjedd til tross for at Indias innenriksminister Rajnath Singh i fjor kunngjorde at slike våpen ikke skulle brukes.

Menneskerettsorganisasjoner har gjentatte ganger appellert til politiet og andre sikkerhetsstyrker om å slutte å bruke slike våpen. Amnesty International la i september fram en 109 sider lang rapport med tittelen Losing sight in Kashmir: The Impact of Pellet Firing Shotguns. Den tar for seg perioden 2014-17.

Av de 88 personene som er navngitt i rapporten har 31 fått skader på begge øynene. To av dem har mistet synet fullstendig. Politistyrken for Jammu og Kashmir (JKP) og Central Reserve Police Force (CRPF) utpekes som de ansvarlige. 

Rapporten forteller blant annet historien til 15 år gamle Insha Mushtaq, et av ofrene for politiets haglgeværer. Etter 14 operasjoner i Srinagar, New Delhi and Mumbai, lever han fortsatt i mørke. 

 

Krever forbud

Blant de skadde er også 14 kvinner som befant seg innendørs i sine hjem, og ikke var aktive deltakere i protestaksjoner.

Talsmenn for Amnesty krever umiddelbart forbud mot bruk av slike "pellet guns".

– Myndighetene må holde seg til lovlige maktmidler som vannkanoner, politikøller eller tåregass mot demonstranter. Men dette våpenet bør bli totalforbudt, sier Aakar Patel, leder for Amnesty International i India.

I helgen deles Raftoprisen ut til to menneskerettighetsforkjempere fra Kashmir, Parveena Ahangar og Imroz Parvez. Prisutdelingen finner sted søndag kveld på Den Nationale Scene i Bergen, og lørdag blir Raftokonferansen 2017 arrangert i Universitetsaulaen i samme by.

Les mer:

Raftoprisvinnerne 2017 har moderate håp om en bedre framtid for Jammu og  Kashmir

Den indiske politisoldaten åpner ild med sin "pellet gun", en type haglgevær ladet med patroner fulle av metallprosjektiler. Foto: Mukhtar Khan / NTB scanpix

Fakta om Kashmir og India

  • India og Pakistan har siden selvstendigheten i 1947 vært i konflikt om regionen Kashmir. Striden utløste kriger i 1947, 1965 og 1999.

 

  • India kontrollerer to tredeler av det omstridte området. Både i den indiske og den pakistanske delen er et stort flertall av innbyggerne muslimer. Til sammen skal det bo vel elleve millioner mennesker i regionen.

 

  • Siden 1989 har det pågått et opprør i den indiskstyrte delen av Kashmir som har kostet mer enn 47.000 mennesker livet, mens nærmere 10.000 er bortført. India har anklaget Pakistan for å støtte opprøret og drive egne leirer der opprørerne trenes opp.

 

  • India og Pakistan ble i 2003 enige om en våpenhvile, men fredsprosessen har stått i stampe, særlig etter terrorangrepet i Mumbai i 2008, som pakistanske terrorister har fått skylden for.

 

  • De to atommaktene står mot hverandre på hver sin side av en militært kontrollert delelinje «Line of Control» (LOC).

 

  • I den ustabile situasjonen har India rettferdiggjort egne lover der militære styrker kan bruke vold, arrestere folk, ødelegge hus og skyte for å skape ro og orden.

 

  • India har ikke signert FNs konvensjon mot tortur og umenneskelig behandling.

 

  • India har heller ikke ratifisert den internasjonale konvensjonen for å beskytte personer mot tvangsforsvinninger.

Kilder: NTB arkiv og Raftostiftelsen

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.11.2017 08:24:59 Sist oppdatert: 03.11.2017 07:02:49

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.