Kan brukes fritt mot kredittering: Truls Brekke/UNICEF
Camilla Viken besøkte barn i Øst-Aleppo da hun nylig var i Syria. To millioner barn står helt uten skolegang i det voldsherjede landet. Denne helgen ber generalsekretær i Unicef Norge det norske folk om støtte til utdanning i fem konfliktherjede land. 30 prosent av de innsamlede pengene skal gå til Syria. Foto: Truls Brekke / Unicef Norge

Vil sikre skolegang til barn i krig og konflikt

INTERVJUET: Voksne som kriger frarøver 27 millioner barn utdanning. Med årets tv-aksjon vil Camilla Viken og Unicef Norge bedre barns muligheter i fem konfliktherjede land. – Utdanningssatsingen må starte allerede i mors mage, sier generalsekretæren.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 20.10.2017 09:23:39

– 27 millioner potensielt tapte muligheter.

Slik beskriver generalsekretær i Unicef Norge at et enormt antall barn ikke har et trygt klasserom å gå til. Med budskapet «Følg et barn til skolen» ber hun denne helgen om støtte til at noen av barna skal få mulighet til utdanning.

– Årets tv-aksjon skal gi læring og utdanning til barn som er fratatt en grunnleggende rettighet på grunn av krig og konflikt. 27 millioner barn står i dag utenfor skolen på grunn av de voksnes konflikter. Hvert eneste barn har rett til å utvikle seg og vi vet at den viktigste utviklingsarenaen er skolen, sier Viken.

 

– Inn i fremtiden

Generalsekretæren sier det er flere årsaker til at 121 millioner barn i verden fortsatt ikke går på skole, men sier konflikter er en av de viktigste enkeltårsakene.

– Skolegang er viktig for barna og deres fremtid, men det er også avgjørende for landene de bor i. De som er barn i dag er fremtidens lærere, bussjåfører og leger. De skal ta landet sitt inn i fremtiden, da kan ikke utdanning vente på fred.

– Pengene fra tv-aksjonen «skal gi skolegang og håp til barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan». Hvorfor har dere valgt disse fem landene?

– Behov har vært et viktig kriterium. I tillegg ønsket vi spredning geografisk, en blanding av kjente og ukjente konflikter og ulik kontekst. For eksempel er det fred og optimisme som nå preger debatten rundt Colombia. Selv om geværene er lagt ned, så foregår krigen fortsatt i mange barnesinn. De trenger hjelp til å bearbeide det de har opplevd og få verktøy for å håndtere konflikter, slik at de kan komme videre i livene sine og bli viktige ressurser i et fredelig Colombia.

 

– Flere land kunne vært med

Viken sier flere land definitivt kunne vært med på Unicef Norges liste, og trekker frem Den sentralafrikanske Republikk, DR Kongo, Irak, Afghanistan, Jemen samt områdene rundt Tsjadsjøen.

– Vi valgte imidlertid et lite antall land for å konsentrere innsatsen fra tv-aksjonen, men Unicef har utdanningsprogrammer i alle disse landene.

– Hvordan skal pengene brukes?

– Vi har klare planer for hvordan pengene skal brukes i hvert enkelt land, men planene kan ikke ferdigstilles før vi vet hvor mye penger vi får inn. Vi håper selvfølgelig vi må oppjustere planene og ikke motsatt. Generelt kan jeg si at største delen av pengene skal brukes på fysiske klasserom, skolemateriell til elevene og undervisningsmateriell til lærerne.

– En annen betydelig del skal investeres i den viktigste personen i klasserommet, nemlig læreren. Både videreutdanning og opplæring i hvordan gi psykososial støtte står på planen. I tillegg brukes noen penger på leker til skolene, skolestartskampanjer og tilrettelegging mellom lokalsamfunn og skole.

 

– En læringskrise?

– En fersk Verdensbank-rapport advarer om en «læringskrise i mange sårbare områder», og sier at veldig mange barn som faktisk går på skolen ikke lærer noe der. Hva tenker du om det?

– Rapporten peker på årsakssammenhenger Unicef er godt kjent med og har jobbet systematisk med i mange år. For eksempel sammenhengen mellom ernæring og skoleresultater. Vi vet at dersom barn ikke får riktig næring de første tusen dagene av livet, hemmer det barnets fysiske utvikling, men det kan også gå ut over de kognitive evnene. Dersom det skjer vil barnet få store lærevansker.

Viken mener det er viktig, som Verdensbankens rapport påpeker, å måle hva barna faktisk lærer på skolen.

– Mål nummer én på skolen er at barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter, men det er viktig å få med at barna også lærer andre ting på skolen som ikke handler om fag, sier Viken og trekker frem gode hygienerutiner.

– De lærer også å være en del av en gruppe, verdier og kultur. I sårbare områder har skolen også en beskyttelsesfunksjon. Skolene er et trygt sted hvor barna er på dagtid, noe som reduserer risiko for utnyttelse og overgrep. Skolen er også et sted for lek, hvor motorikk og kroppen utvikler seg.

– Men er det vanskelig å rekruttere gode lærere i sårbare områder?

– Ja, og derfor har vi et spesielt fokus på opplæring av lærere i årets TV-aksjon. De som er lærere er som regel selv rammet av krisen og har familie de må ta vare i en svært vanskelig situasjon. Lærere er heller ikke fritatt fra å bli drept eller måtte flykte fra krigens uroligheter, og det reduserer antallet tilgjengelige lærere. Min erfaring er imidlertid, at lærerne er særdeles engasjert og gjør det de kan for å bidra. De vet hvor viktig skolen og utdanning er når krigen raser, og gjør sitt ytterste for at barna skal få skolegang.

– I Sør-Sudan har vi sett hvordan mange pensjonerte lærere nå bidrar på skolene i en tid hvor behovene er enorme og antall lærere med lærerutdanning er få.

 

– En helhetlig tilnærming

– Hvordan kan «Læringskrisen» løses?

– Man må ha en helhetlig tilnærming og starte tidlig, allerede når barnet er i magen. Er mor frisk og har god ernæringsstatus, er det større sjanse for at barnet er frisk. Riktig ernæring de første 1000 dagene legger til rette for at barnet utvikler seg slik det skal, både fysisk og kognitivt, sier Viken og ramser opp det hun mener er essensielle tiltak for å gi et barn mulighet til å lære.

  • Tilgang på vaksiner, helsehjelp, rent vann og gode sanitære forhold, vil bidra til en god fysisk og mental utvikling.
  • Skolene må ha utdannede lærere som har en lønn de kan leve av, slik at de ikke trenger en ekstra jobb.
  • Et tydelig pensum, gode lærebøker og måling av elevenes kunnskap og ferdigheter, slik at man kan sette inn en ekstra innsats der hvor det trengs.
  • Bekjempe av fattigdom, slik at familiene slipper å måtte velge mellom skole og barnearbeid.
  • Lett tilgang på vann slik at barna ikke blir fratatt skoletimer fordi de må hjelpe til hjemme.
  • Separate toaletter på skolen for jenter og gutter, slik at jentene får flere år i skolen og ikke slutter fordi de har kommet i puberteten.
  • Det må skapes flere jobber, slik at barna kan nyttiggjøre seg utdannelsen.

– For å få til alt dette, må vi ha flere tanker i hodet samtidig og mange som må jobbe sammen på flere fronter. Gjennom tusenårsmålene viste verden at det er mulig å få til store ting, og rekordmange barn kom inn i skolene. Nå må verden gjøre det igjen.

Viken mener tv-aksjonen kan være en ny start på et viktig arbeid, og sier «når vi har en endelig fasit på innsamlet beløp, kan vi ferdigstille planene» for pengebruken.

– Jo mere penger, jo flere skolebygg, skolebøker og utdannede lærere kommer det ut i andre enden. Vi håper selvfølgelig at vi må justere opp alle planene som er lagt.

Publisert: 20.10.2017 09:23:39 Sist oppdatert: 20.10.2017 09:23:39

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.