Skiferolje Argentina
Oljeselskaper basert i USA slipper å gi innsyn i hva de betaler myndighetene i skatt og andre overføringer i landene der de utvinner olje. Bilde fra skiferoljeproduksjon i Argentina, der amerikanske Chevron har gjort store investeringer. Foto: Reuters / NTB scanpix

Trump stopper åpenhet om oljeselskaper

USAs president Donald Trump stopper krav om åpenhet om hva amerikanske oljeselskaper betaler til myndighetene i land der de opererer. Norge og mange andre land har allerede åpenhetslover på plass.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 17.02.2017 16.38.19

Norske oljeselskaper i utlandet er pålagt å rapportere alt de betaler i skatt og andre pengeoverføringer til myndighetene i landene der de utvinner olje eller gass. Også EU og Canada har tilsvarende lovverk.

Exxon Mobile, Chevron og andre store amerikanske oljeselskaper er imidlertid ikke underlagt samme regler. I USA skulle en ny regel ha trådd i kraft i 2018. Den ville ha pålagt også amerikanske selskaper en rapporteringsplikt.

Nå har imidlertid president Donald Trump godtatt et vedtak i USAs lovgivende forsamling, Kongressen, som medfører at åpenhetskravet likevel ikke blir innført.

– Dette er en veldig viktig signering, sa Trump da han skrev under på vedtaket tirsdag.

Han bifalt dermed et vedtak gjort for kort tid siden av et flertall i Kongressen. Trump sa at opphevelsen vil gi flere jobber i USAs energisektor.

Republikanere i Kongressen mener at åpenhetsreglene ville gitt urimelig høyt rapporteringskrav og dårlige konkurransevilkår for amerikanske oljeselskaper.

– Gavepakke til korrupte regimer

Andre mener at USAs manglende reguleringer på området gir større grobunn for korrupsjon og mindre mulighet til å avdekke lyssky pengeoverføringer. Nettverket Publish What You Pay har vært blant de som har gått høyt på banen.

– Dette er en gavepakke til autoritære og korrupte regimer, sier generalsekretær Mona Thowsen i Publish What You Pay Norge.

Hun mener USA nå er i utakt med en internasjonal trend om økt innsyn i oljeselskapenes økonomiske forhold.

Også Fredrik Reinfeldt, tidligere svensk statsminister og nå leder for det internasjonale nettverket Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) har advart mot å stoppe åpenhetsreglene. Generalsekretær Guro Slettemark i EITI Norge sier at det er viktig at befolkningen og frivillige organisasjoner vet hva oljeselskapene betaler til staten i de enkelte land.

Sju år med tautrekking om åpenhet

I prinsippet vedtok Kongressen i USA allerede i 2010 at det skulle innføres økt åpenhet om hva amerikanske oljeselskaper betaler i land der de er virksomme. Regelverket har imidlertid blitt gjenstand for en lang drakamp mellom oljeindustrien og pressgrupper som ønsker økt åpenhet.

I 2013 vant motstanderne første runde da en føderal domstol i Washington DC stoppet regelverket slik det var utformet av USAs finanstilsyn (US Securities and Exchange Commission). I 2015 var det bistandsorganisasjon Oxfam som vant i en føderal domstol i delstaten Massachusets, med krav om fortgang i arbeidet med nye regler til erstatning for de som var stoppet to år tidligere.

Åpenhets-aktivistene var fornøyd da tilsynet året etter vedtok regler som krevde åpenhet fra oljeselskapene om alle overføringer til myndighetene på mer enn 100 000 dollar. Regelen skulle tre i kraft fra og med regnskapsåret 2018.

Både demokrater og republikanere i Kongressen har tidligere støttet økt åpenhet. I den nye Kongressen, der republikanerne har majoriteten, ble det imidlertid for to uker siden flertall for at åpenhetsregelen med ekspressfart skulle trekkes tilbake.

Det er nå uklart hva som blir neste skritt i reguleringen av amerikanske oljeselskaper, men prinsippet om åpenhet står fortsatt i finansloven.

Viktig for skatteinntekter

Norge innførte åpenhetsregler i 2014. Statoil hadde sågar en frivillig rapportering lenge før loven kom.

Leder Hans Olav Syversen (KrF) i Stortingets finanskomite mener det er viktig at USA gir åpenhet i oljeindustriens betalinger. Syversen peker også på gruveindustrien som en viktig sektor.

– Hva USA gjør i denne sammenhengen er svært viktig, sier Syversen i en epost til Bistandsaktuelt.

Han peker på at økt innsyn er viktig for at utviklingsland skal kunne øke sine skatteinntekter og dermed finansiere nødvendige offentlige investeringer i infrastruktur, helse og skole.

Kan endre på regler om konflikt-mineraler

Reglene om innsyn i oljeselskapenes utbetalinger har vært hjemlet i Dodd-Frank Act, en finanslov som ble vedtatt i kjølvannet av finanskrisa i 2008. Også andre deler av lovverket kan bli endret.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters arbeider Trumps stab med et nytt presidentdirektiv som retter seg mot en delen av loven som krever at det må opplyses om opphavet til mineraler og metaller fra gruvedrift i Den demokratiske republikken Kongo og nabolandene.

Hensikten har vært å unngå at inntekt fra gruvedrift skulle bidra til å styrke krigsherrer i regionen, men regelen har også vært kritisert for å svekke all gruvedrift i Kongo og eksportinntekter som kommer alle i landet til gode.

Dodd-Frank Act og regulering av oljeindustrien

- Dodd-Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act er en lov som ble vedtatt i kjølvannet av finanskrisa i 2008 for å regulere blant annet bankene i USA.

- Den inneholder også noen andre reguleringer som ikke har med finanssektoren å gjøre. The Cardin-Lugar Amendment er et tillegg til loven som krever åpenhet om utbetalinger fra oljeselskaper til myndighetene i land de opererer i.

- Åpenhet om slike utbetalinger har lenge vært et krav fra pressgrupper som arbeider mot korrupsjon og for økt innsyn i skatteinntekter i oljerike land.

- Cardin-Lugar Amendment ble utformet av den demokratiske politikeren Ben Cardin og hans republikanske kollega Dick Lugar, og innlemmet i Dodd-Frank Act i 2010 som seksjon 1504.

- Nesten sju år etter vedtaket i Kongressen, er regelverket fortsatt ikke virksomt.

- Bakgrunnen er at USAs finanstilsyn US Securities and Exchange Commission (SEC) har ansvaret for praktisk utforming av regelen og innrapportering. SECs første utforming av regelverket ble trukket tilbake etter en kjennelse i en domstol i Washington DC i 2013. American Petroleum Institute, en bransjeorganisasjon for oljeindustrien og andre, hadde stevnet tilsynsorganet, og vant.

- En ny utforming av regelen ble gjort gjeldende i 2016. Den sier at oljeselskapene må oppgi utbetalinger på 100 000 dollar er mer til andre lands myndigheter. Første rapportering skulle skje 150 dager etter det første regnskapsåret som slutter i september i 2018 eller senere.

- I februar 2017 vedtok et republikansk flertall i begge kamre i Kongressen å tilbakekalle SECs krav om innrapportering, et vedtak som denne uke ble underskrevet og godkjent av president Donald Trump.

(Kilder: The National Law Review, CNN og Oxfam)

Publisert: 17.02.2017 16.38.18 Sist oppdatert: 17.02.2017 16.38.19

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.