Slukking av skogbrann Indonesia 2016.
Denne uka tar religiøse ledere og ledere for urfolksgrupper samlet i Oslo initiativ til et felles løft for å bevare regnskog. Bildet viser kamp mot skogbrann i Riau-provinsen i Indonesia i august i fjor. Foto: Rony Muharrman / EPA / NTB scanpix

Toppmøte i Oslo: Tro skal redde regnskogen

Respekt for skaperverket står sentralt i alle religioner. Nå skal religiøse ledere og urfolk finne sammen for å verne tropisk regnskog.

Av Asle Olav Rønning og Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 21.06.2017 06:47:03

Denne uka lanseres et globalt og tverreligiøst initiativ for å ta vare på regnskogen. Religiøse ledere fra alle verdensreligionene og urfolksledere fra en rekke land er i Oslo for å finne sammen og styrke innsatsen mot ødeleggelse av tropisk regnskog.

Religiøse ledere spilte en viktig rolle for å få på plass Paris-avtalen om kutt i verdens klimautslipp. Ikke minst har mange lagt stor vekt på betydningen av pave Frans’ brev Laudato si’ som ble offentliggjort et halvt år før Paris-møtet.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier at det globale arbeidet for å ta vare på regnskog vil bli betydelig styrket om man får verdens religiøse ledere med. Han har reist mye i fattige land og peker på at religion ofte er mye sterkere tilstede enn statlige myndigheter.

– Når du kommer til steder hvor staten ikke er særlig tilstede, finnes det alltid en kirke eller en moské, påpeker Helgesen.

Håper på handling

Religiøse ledere kan ha stor påvirkning både på enkeltmennesker og opinionen. De kan også påvirke politiske beslutninger. Initiativet for å samle religiøse ledere og urfolk til støtte for regnskogen har fått støtte fra alle verdensreligioner.

– Jeg håper vi ikke bruker for mye tid på erklæringer, og i stedet får en handlingsplan med konkret innhold, sier tidligere biskop Gunnar Stålsett.

Mandag ledet han første dag av møtet i Oslo, der også kong Harald deltok. Stålsett er ærespresident i organisasjonen Religions for Peace, som sammen med det norske Regnskogfondet, norske myndigheter og FNs utviklingsprogram UNDP er blant initiativtagerne.

Ikke noe liv uten skogen

– Uten skogen har vi ikke noe liv. Vi lever takket være skogen. At vi fortsetter å gjennomføre avskoging er som å begå selvmord, sa erkebiskop Marcelo Sánchez Sorondo fra talerstolen.

Sorondo er leder av pavens vitenskapelige læresteder innen naturvitenskap og samfunnsvitenskap og en sentral rådgiver for pave Frans i klimaspørsmål. Han tok til orde for at det er en religiøs plikt å stoppe ødeleggelsen av skaperverket og ta vare på kloden.

Under møtet vant budskapet hans gjenklang hos representanter for alle verdensreligionene og fra urfolksledere fra de fem største regnskoglandene. Dette er første gang religiøse ledere og urfolksledere fra hele verden samles under samme tak for å diskutere tiltak for å beskytte regnskogen.

Sorondo medga at det er vanskelig for tilhengere av ulike religioner å be sammen på grunn av ulike tolkninger av Guds vesen, men understreket at menneskene er nødt til å arbeide sammen for å bevare sitt felles hjem.

Neste år kan det bli et nytt toppmøte et sted i Latin-Amerika, og det snakkes om pave Frans som mulig deltager.

Kan beskytte mot vold

FNs spesialrapportør for urfolk, Victoria Tauli-Corpuz, sier til Bistandsaktuelt at religiøse ledere kan være viktige allierte for å beskytte urfolk i regnskogområder som slåss for å ta vare på sine leveområder. Hun viser til tall som viser at en rekke mennesker er drept i denne kampen de siste åra.

– De som virkelig setter livene sine på spill for å beskytte regnskogen, er urfolk, sier hun.

– På hvilken måte kan religiøse ledere beskytte urfolk?

– Jeg kommer fra Filippinene, og da vi sloss mot diktaturet var kirken en veldig sterk alliert. Det er rollen jeg mener at de religiøse institusjonene bør ta. De skal snakke ut høyt og tydelig når det er en høy risiko for at urfolk blir ofre for overgrep eller drept i sine lokalsamfunn. De har en rolle i å beskytte de som er i fare og utsatt, sier Tauli-Corpuz.

Krever respekt

Det er imidlertid ikke bare harmoni mellom urfolksledere og religiøse ledere. I Latin-Amerika er det historiske bakteppet århundrer med undertrykkelse av urfolk fra den katolske kirkens side.

Sonia Guajajara, nasjonal koordinator for Articulaҫao dos Povos Indígenas do Brasil (APIB), en brasiliansk paraplyorganisasjon for urfolk, minner om kirkens dystre historiske arv. Hun er dessuten kritisk til dagens holdning hos evangeliske kirker som driver misjon i urfolksområder.

Guajajara understreker at gjensidig respekt, ikke minst for hverandres religioner, er nødvendig for å lykkes med en dialog. Religiøse ledere må støtte urfolks juridiske rettigheter, mener hun.

– For å få dette til å fungere må de komme til urfolkene med en intensjon om å være med i en dialog, sier hun.

Uten skogen har vi ikke noe liv

Erkebiskop Marcelo Sanchéz Sorondo, sentral rådgiver for pave Frans

De som virkelig setter livene sine på spill for regnskogen, er urfolk

FNs spesialrapportør for urfolk, Victoria Tauli-Corpuz
Religiøse ledere, initiativ for regnskogen i Oslo
Fra venstre: Abbed Phra Paisal Vongvoravisit (Thailand), rabbi David Rosen (American Jewish Comittee), professor Din Syamsuddin (Indonesia) og erkebiskop Marcelo Sánchez Sorondo (Vatikanet). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Religiøse ledere og urfolk går sammen for regnskogen

- Religiøse ledere fra hele verden og urfolk fra viktige regnskogland er samlet i Oslo denne uka for å lansere et interreligøst regnskoginitiativ.

- Norske myndigheter, Regnskogfondet, FNs utviklingsfond UNDP er blant initiativtagerne.

- Kong Harald deltok på første dag av møtet på Nobel Fredssenter mandag.

- Representanter for kristen, muslimsk, jødisk, hinduistisk, buddhsitisk og taostisk tro deltar på møtet. Det samme gjør ledere for urfolksorganisasjoner fra Indonesia, Brasil, Colombia, Peru og DR Kongo.

Din Syamsuddin
Din Syamsuddin er tidligere leder for en av Indonesias viktigste islamske bevegelser, Muhammadiyah. Han mener det er naturlig for religiøse ledere å engasjere seg på vegne av miljøet. Foto: Asle Olav Rønning

Religiøs leder i Indonesia:

– Miljøkrisa er en moralsk krise

– Miljøkrisa er en moralsk krise, sier professor Din Syamsuddin, styreleder ved Indonesias Center for Dialogue and Cooperation Among Civilizations. I Indonesia gir muslimske ledere råd til de troende om å ta vare på naturen og stoppe skogbranner.

Av Asle Olav Rønning

Din er tidligere leder for den islamske organisasjonen Muhammadiyah, som ifølge egne opplysninger har 35 millioner medlemmer. Organisasjonen har et omfattende nettverk av skoler, universiteter, helsestasjoner og sykehus. Muhammadiyah er den ene av landets to største muslimske organisasjoner.

Professoren er dessuten tidligere styreleder for Indonesias øverste religiøse råd, ulemarådet, og er i dag leder av rådets rådgivende komité. Ulemarådet har flere ganger utstedt fatwaer, eller religiøse tolkninger, om respekt for naturen.

– Vi bruker uttrykket «respekt» for miljøet, noe som stikker dypere enn «vern», sier Din, som framhever at respekt for naturen er en sentral del av budskapet i Koranen.

Flertallet av Indonesias 258 millioner innbyggere er muslimer. Landet har verdens tredje største regnskog og er en viktig partner for Norge i det norske klima- og skoginitiativet.

Vedtok fatwa mot skogbranner

I fjor vedtok rådet en fatwa mot å bevisst antenne skogbranner, noe norske myndigheter mente var svært viktig. «Dette er svært positivt», sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen om fatwaen. Se Bistandsaktuelts artikkel. Skogbranner har vært et stort helse- og forurensningsproblem i Indonesia i en årrekke, og fører til store utslipp av klimagasser. Både småbønder og store plantasjeeiere bruker tradisjonelt branner for å rydde skog.

Høsten 2015 var det rekordmange branner som kom ut av kontroll og millioner av mennesker i Sørøst-Asia ble rammet av en giftig røyk.

– En fatwa er en religiøs oppfatning som gis til de troende. Den skal tjene som en referanse for hvordan de kan handle. I alle samfunn er det slik at ikke alle følger religiøse råd, men i indonesisk sammenheng er det nok slik at majoriteten av muslimene er oppmerksomme på fatwaene, sier Din.

Politiske beslutninger kan også i noen grad bli oppmuntret i mer miljøvennlig retning av religiøse råd, mener han. Det er imidlertid vanskeligere å påvirke private selskaper som har profitt som viktigste motiv.

Ved siden av fatwaer gir landets religiøse autoriteter og organisasjoner også ulike typer råd.

– Vårt ansvar å overbevise

– Vårt ansvar er hvordan vi overbeviser folk i våre lokalsamfunn om å ikke brenne ned skogen og ødelegge miljøet, sier han.

Professoren har denne uka deltatt på møtet i Oslo som samler sentrale ledere fra verdens ulike religioner og urfolk fra de største regnskoglandene for å diskutere hvordan man sammen kan arbeide mot avskoging.

Han har tro på samarbeid på tvers av religioner og viser til flere tverreligiøse toppmøter i forkant av klimaavtalen fra Paris. Din mener dette hadde stor betydning for at verden lyktes med å få på plass en samlede klimaavtale.

Samarbeider på tvers av religioner

Også på hjemmebane i Indonesia er det dialog og samarbeid mellom ulike religioner. Din viser til felles miljøinitiativ som er iverksatt av de nasjonale rådene for kristne, buddhister, hinduer og konfutsianere, samt de to største muslimske organisasjonene.

– Du er med andre ord optimist når det gjelder samarbeid på tvers av religioner?

­– Vi har hatt gode erfaringer. Ikke bare når det gjelder miljøvern, men også når det gjelder FNs tusenårsmål og bærekraftsmålene, sier Din.

Innen helse og når det gjelder hjelpearbeid i forbindelse med naturkatastrofer har organisasjoner med ulik religiøs tilknytning arbeidet sammen i en årrekke.

– Det har vært mange gode eksempler på samarbeid på tvers av religioner i Indonesia, sier han.

Publisert: 21.06.2017 06:47:03 Sist oppdatert: 21.06.2017 06:47:03

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.