Syrias barn tegner krigsforbrytelser

USA angrep for først gang Syria for tre uker siden. Reaksjonene fra omverdenen er blandede og mange spørsmål står ubesvart. For barna i Syria har ikke freden nødvendigvis kommet noe nærmere.

Av Andreas Ståhl Sist oppdatert: 27.04.2017 05:15:59

Vi sitter i den lille grensebyen Atmeh, nordvest i Syria. Året er 2012, og krigen har pågått i over ett år.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor verden ignorerer oss, hvorfor USA og Europa lar Bashar al-Assad ødelegge Syria uten å gripe inn, sier Safa Faki oppgitt.

Safa og hennes familie måtte flykte til Atmeh etter at hjembyen Aleppo ble for farlig. Oljefat fylt med sprengstoff og metallskrot, kastet på slump fra helikopter, var den nye metoden den syriske hæren brukte for effektivt å drepe sivile. Noe skrekkslagne innbyggere i Aleppo måtte venne seg til.

Sivile mål viste seg under krigens første år å være Assads strategi for å motvirke en arabisk vår i Syria.

Men Atmeh er heller ikke noe risikofritt tilfluktsted for Safas familie.

Det overfylte sykehuset er underbemannet og mangler utstyr og medisiner. Det er overfylt med pasienter, alle så hardt skadet at legene ikke vet hvem de skal behandle først.

Smertene som lyser ut av øynene til den unge opprørssoldaten, som må amputere beinet uten bedøvelse, biter seg fast på min netthinne.

En elendighet så dyp at den er vanskelig å fatte.

Hva kan bli verre enn dette, tenker jeg, samtidig som jeg fotograferer mannens smertefylte blikk.

Men det blir verre.

Mye verre.

 

Seks år med krig

Dagen etter blir sykehuset angrepet. Bygningen ble truffet av tre raketter, samtidig som personale og pasienter desperat flyktet for livet.

Naivt hadde jeg trodd at sykehus skulle være fristed, altfor sårbare og uskyldig til å angripes.

Nå er vi i 2017, og angrepet på sykehuset i Atmeh er bare ett av mange eksempler på hvordan krigsforbrytelser definerer dagens krigføring i Syria. Angrepet med kjemiske våpen mot Khan Sheikhun i Idlib-provinsen, som drepte minst 86 mennesker, er et annet.

En handlingslammet verden har sett på, mens Bashar al-Assad har båret hovedansvaret for en krig som har kostet en halv million menneskeliv og drevet millioner på flukt. Russlands veto i FNs sikkerhetsråd har samtidig skjermet Assad fra å måtte stå til ansvar for sine handlinger.

Men handlingslammelsen fikk en brå slutt.

Barack Obamas såkalte røde linje, trukket etter det kjemiske angrepet i utkanten av Damaskus i 2013, ble i 2017 i stedet Donald Trumps linje. Mens Obama nølte med å svare militært for fire år siden, besluttet Trump å angripe Syria med 59 krysserraketter.

 

Mange spørsmålstegn

Amerikanske militære omtaler USAs første militære angrep mot det syriske regimet som en engangshendelse. Angrepet har møtt skarpe reaksjoner i det internasjonale samfunnet.

Selv om mange europeiske ledere stiller seg bak Donald Trumps handling som ”en viktig markering mot bruk av giftgasser”, er det ikke uproblematisk. EU, som lenge har argumentert for en politisk løsning i Syria, kan i og med det uventede angrepet bli tvunget til å endre sin diplomatiske innstilling.

Russland fordømte raskt angrepet for å være i strid med internasjonal rett og truet med å svare militært. Assad-regimet sier de er uskyldig, og mener noen av de islamistiske terrorgruppene i Idlib-provinsen er ansvarlige for angrepet.

FN har ikke kunnet granske hvem som egentlig sto bak giftgassangrepet, fordi Russland nok en gang brukt sin vetorett i Sikkerhetsrådet mot en fordømmelse av angrepet og et krav om at Syria medvirker i en uavhengig gransking.

Men hva hadde egentlig Assad å tjene på et nytt angrep med kjemiske våpen?

Den syriske hæren, med støtte fra Russland og Iran, har den siste tida hatt stor militær framgang og har tatt over strategisk viktige opprørerkontrollerte områder. Samtidig har Vesten, Med Donald Trump i spissen, dempet kravet om at al-Assad må gå av som president og i stedet valgt å fokusere på en mer samlet front i krigen mot den Islamske Staten, IS.

Hvorfor skulle Assad risikere å sette dette over styr? Har han sluppet unna så mange ganger at han ikke innså hva konsekvensene av et gassangrep kunne bli?

 

– Endelig bryr omverdenen seg

Jeg kontakter Safa for å høre hvordan folk i Atmeh reagerer på USAs angrep mot den syriske flybasen i Homs-provinsen. Har hun endelig fått svar på sin desperate bønn til omverdenen fra 2012?

– Ja, det føles som om mitt folk endelig har fått et signal om at omverdenen bryr seg, sier Safa raskt etter at jeg når henne over telefon.

Hun forklarer at folket i Atmeh, som har levd under konstante flyangrep og trusler om giftangrep, er glade for USAs angrep. Khan Sheikun ligger ikke langt fra Atmeh, og byens innbyggere har vært veldig redde for at Assad skulle gjøre det samme mot dem.

Safa understreker at angrepet har stor symbolverdi.

– Regimet har angrepet oss så lenge, og jeg håper dette ikke er en engangsforeteelse, sier hun og forteller hvordan seks år med krigsforbrytelser til slutt måtte få konsekvenser for regimet.

Også folk i opprørerkontrollerte Idlib deler Safas holdning. På sosiale medier har mange uttrykt stor glede over USAs angrep.

 

Alle aktører har ansvar

Krigen i Syria har endret karakter mange ganger. De ulike grupperingene som nå kriger mot hverandre, har gjort konflikten svært kompleks og nesten uhåndterbar. Krigsforbrytelser er blitt normalisert og er i stedet blitt hverdagen for Syrias befolkning.

Ifølge FNs råd for menneskerettigheter har stort sett alle aktører noen ganger opptrådt på måter som er i strid med internasjonale bestemmelser.

FNs siste rapport om krigsforbrytelser under offensiven mot Aleppo taler sitt tydelige språk: Den syriske hæren har, sammen med russiske kampfly, med hensikt angrepet sykehus, skoler og markedsplasser. Rapporten beskriver hvordan helsepersonell, hjelpearbeidere og sivile har vært angrepsmål. Rapporten beskriver også gjenopptatt bruk av klasebomber og kjemiske våpen mot sivilbefolkningen.

Men også opprørsgrupper får hard kritikk. FN beskriver tilfeller der opprørerne har brukt menneskelige skjold og i flere tilfeller med hensikt angrepet sivile mål i de vestlige bydelene i Aleppo.

Den siste rapporten fokuserer rett nok på Aleppo, men den ligner tidligere rapporter fra andre deler av landet. Den gir et bilde av hvordan internasjonal lov ignoreres og hvordan en forsvarsløs sivilbefolkning bevisst blir angrepet.

 

Tegninger som viser krigsforbrytelser

Tilbake i Atmeh, 2012.

Sammen med Safa er vi i en flyktningleir i utkanten av byen. Barn leker i gjørma utenfor teltene. Deres latter og sprudlende energi står i skarp kontrast til skuddsalvene fra frontlinja noen kilometer unna.

Safa har lenge fundert på hvordan hun kunne hjelpe sitt hardt prøvede folk.

– En natt skjønte jeg hva jeg skulle gjøre: Jeg gikk og kjøpte papir og fargestifter.

Hun, som var kunststudent før krigen, bestemte seg for å la barna gi uttrykk for sine traumatiske minner ved å tegne. Hver dag skulle hun dra til flyktningleiren for å la barna tegne.

Og det viste seg å være effektiv.

Tegninger av stridsvogner, helikoptre som slipper oljefatbomber, livløse mennesker som ligger på bakken og sønderbombede bygninger er noen eksempler på hva barna ville formidle.

Scenene fra mitt sykehusbesøk dagen før var for barna den eneste virkeligheten de kjente.

I dag, seks år etter at krigen startet, har barna i Syria flere hjerteskjærende tegninger å tegne, i forsøk på å bearbeide enda flere krigsforbrytelser både fra opprører- og regimestyrkene.

Spørsmålet er hva som blir omverdenens neste skritt, som kan gi Syrias barn lyst til å tegne noe annet i framtida. Seks år uten klare svar styrker ikke håpet om at barnetegningene vil få andre motiv i nær framtid.

 

 

Den unge opprørssoldaten fikk amputert beinet uten bedøvelse. Foto: Andreas Ståhl
Krigen i Syria er blitt mer og mer uoversiktelig, med overgrep fra nesten alle parter. Foto: Andreas Ståhl.
Publisert: 27.04.2017 05:15:58 Sist oppdatert: 27.04.2017 05:15:59

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.