India: Stoltenbergs «baby» gjør suksess

Små midler fra Norge har ført til store endringer i India. Et norskfinansiert initiativ for bedre mor/barn-helse har vært så vellykket at indiske myndigheter nå oppskalerer kraftig, for egen regning. Én krone er blitt til tjue.

Av Nina Bull Jørgensen i Madhya Pradesh, India Sist oppdatert: 01.11.2017 06:36:38

- Baby not crying! Baby not crying!

Det er tendens til dramatikk på fødestua – på distriktssykehuset i Bhopal. Barnet er akkurat født, navlestrengen er klippet og morkaka har løsnet. Men den nyfødte gråter ikke. Et dårlig tegn.

Jordmor og fire sykepleiere prøver å beholde roen. De tar en kjapp kikk på sjekklisten over hva de skal gjøre i slike situasjoner. Så løfter de det livløse barnet bort til en kuvøse som står klar et par meter unna.

– Legg oksygenmasken over munnen til barnet. Du må gjøre slik, sier teamlederen.

«Barnet» overlever.

Så må det sies at «barnet» bare er en dukke i plast. «Fødselen» er et rollespill, en del av et treningsopplegg for uerfarne sykepleiere.

– En vellykket simulering, konstaterer dr. Jyoti Benawri, en av prosjektlederne i NIPI, Norway India Partnership Initiative.

Neste gang kan det være en virkelig situasjon.

Bedre sykepleierutdanning

– Mange sykepleiere i India blir uteksaminert uten at de noen gang har behandlet et levende menneske, vært med på en fødsel eller satt en sprøyte, forteller dr. Jyoti til Bistandsaktuelt.

I en periode satset landet stort på å bygge sykehus og helsestasjoner, og veldig mange sykepleiere og jordmødre ble utdannet for å bemanne klinikkene. Men kvantiteten gikk på bekostning av kvaliteten. Mange av sykepleierne var ubrukelige.

– Derfor satser vi på å styrke sykepleierutdanningen, samt etterutdanningskurs for de som allerede er utdannet. Praktisk erfaring gjennom rollespill og deltakelse i virkelige fødsler er en viktig del av opplegget, sier NIPI-prosjektlederen.

Statsministerinitiativ

Det norskindiske samarbeidet startet i 2006 på initiativ fra daværende statsminister Jens Stoltenberg og statsminister Manmohan Singh i India. Målet var å redusere barne- og mødredødeligheten i India, i tråd med tusenårsmål nummer 4 og 5.

– Dersom verden skulle nå disse målene, måtte man gjøre noe med India, som med sin enorme befolkning og store fattigdomsutfordringer, står for en stor del av dødeligheten globalt, sier Rannveig Rajendram, ambassaderåd ved ambassaden i New Delhi.

I fjor døde 5,6 millioner barn i verden før de kunne feire femårsdagen sin. En av fem var indiske.

– Dette handler om barneliv som kunne vært reddet med enkle midler, som en lett diarébehandling, vaksiner, myggnett, grunnleggende håndhygiene og kokt vann, sier Rajendram.

Mors omsorg, kunnskap – og hennes egen helse – er helt avgjørende for å kunne bære fram et sunt barn og klare å følge opp barnet, påpeker Rajendram.

– Når vi jobber mye med opplæring av lokale helsearbeidere og styrking av sykepleier- og jordmorutdanningen er det med dette for øyet.

– Sykepleierutdanningen var ikke prioritert i dette landet. Det har NIPI sørget for å endre. NIPI har bidratt til banebrytende endringer både i tankesett og rutiner, tilføyer Dr. Ashfaq Bhat, som koordinerer samarbeidet mellom partnere, indiske og norske myndigheter.

Mor får opplæring

I et annet rom på sykehuset i Bhopal høres små klynk fra en liten plastkasse. I kassen ved siden av ligger to bittesmå med lukkede øyne. Fra den tredje lyder iltre skrik – denne gang fra ekte barn. Barn som er født for tidlig. Undervektige. I kuvøse.

En kvinne i grønn kjortel løfter forsiktig opp det gråtende barnet. Det er moren, Halki Harigovind (25), som sørger for at den lille får nærhet, varme og omsorg. Barnet, som bare veier 1,6 kilo, har akkurat kommet seg gjennom det første kritiske døgnet i sitt liv. Tilstanden er stabilisert, men barnet trenger fortsatt tett medisinsk oppfølging. Det er ikke en selvfølge at mor får lov å være til stede.

– For få år siden var det helt utenkelig at moren skulle ta del i behandlingen av for tidlig fødte barn. Helsevesenet var livredde for infeksjoner og smitte, sier dr. Harish Kumar, som er nasjonal prosjektleder for NIPI Newborn Project, og en av hovedarkitektene bak NIPI-modellen.

Nå får sykepleierne beskjed om det motsatte, forteller barnelegen: «La moren delta, vis henne hvordan hun skal vaske hendene grundig, hvordan hun skal skifte bleie, vaske barnet og amme. Be henne leke med og stimulere barnet. Og lær henne å se sykdomstegn!»

– Dette er et paradigmeskifte i Indisk helsevesen, understreker dr. Harish. 

Bedre oppfølging

Mange av mødrene har lite eller ingen utdanning. De er ofte svært unge og mangler kunnskap om hygiene, ernæring, vaksinering og kognitiv stimulering. Dr. Harish sier at mødrene nå er blitt mye bedre rustet til å ta vare på barna.

– En ekstra bonus med det vi kaller Family Participatory Care er at sykepleierne blir avlastet. Istedenfor å skifte bleier, mate og vaske de nyfødte, får de mer tid til det medisinske, selve jobben deres. Og tiltaket har ikke ført til mer smitte og infeksjoner, som noen fryktet, sier barnelegen.

De nybakte mødrene virker også mer fornøyde.

– Dette er tredje gang jeg føder her på sykehuset. Denne gangen har jeg hatt en mye bedre opplevelse, sier 25 år gamle Latabai, som sitter på sykehussengen med to dager gamle Mahima i fanget, godt pakket inn i et rosa teppe.

En sykepleier kommer forbi og hjelper henne med å legge barnet tettere inntil brystet.

– Før syntes jeg sykepleierne bare kommanderte og kjeftet. Men nå viser de oss og forklarer på en hyggelig måte.

Når moren og barnet kommer hjem til landsbyen sin, vil de få oppfølging av en asha. Ashaene (Accredited Social Health Activists) er lokale kvinner som gjennom NIPI har blitt kurset og fått ekstra kunnskap om barns helse og utvikling.

– «Asha» betyr håp på hindi, forteller dr. Harish.

Mer barnevennlige sykehus

NIPI har også bidratt til at selve organiseringen av sykehuset er mer barnevennlig. For eksempel må akuttsyke barn ikke lenger vente i kø. Det er etablert egne spesialrom rett ved inngangen, der det alltid står en barnelege parat.

– Tenk deg at du tar med barnet ditt til sykehuset i all hast og fortvilelse, og så må du vente i 30-45 minutter. Mens du venter dør barnet ditt. Hva føler du da? spør dr. Harish retorisk.

Barnelegen forteller at omorganiseringen av distrikssykehuset har ført til at legene nå rekker å behandle 50 prosent flere barn. Og foreldrene som tar med barna på sykehuset føler at de blir tatt mer på alvor. Sykehuspersonalet som jobber ved inngangen til sykehuset har lært å se etter enkle tegn på at et barn trenger akutt hjelp.

– Dette er nok et enkelt tiltak som ikke koster penger. Alt som trengs er allerede på sykehuset, både barneleger og medisinsk utstyr. Det eneste vi har bidratt til er omorganisering og endring av rutiner – slik at kritisk ventetid blir spart og barneliv reddet, sier Dr. Harish.

Indiske myndigheter oppskalerer 

Rannveig Rajendram karakteriserer NIPI-samarbeidet som «det mest vellykkede bistandsprosjektet»  hun har sett i løpet av mer enn 20 år i bransjen.

Bare siden 2013, da andre fase av NIPI startet, har 700 000 helsearbeidere fått opplæring. 2,4 millioner nybakte mødre har blitt fulgt opp med hjemmebesøk. Og 140 sykepleier- og jordmorskoler har fått bedre undervisningsopplegg. Men det er bare halve historien, mener ambassaderåden.

– Den virkelige verdien ligger i at norske midler blir brukt til å utvikle og teste programmer. Og det som har vært vellykket, har indiske myndigheter valgt å satse videre på. Ni av elleve NIPI-programmer er allerede overtatt og i ferd med å bli oppskalert. Da kan vi virkelig begynne å snakke om effekt i form av redusert dødelighet og bedre helse, sier Rajendram.

Kan én krone bli til tjue?

Hun ser det som en stor fordel at Norge, i dette programmet, kun jobber gjennom myndighetsapparatet.

– Vi bidrar til å styrke helsevesenet innenfra, i motsetning til andre partnere som er ute og gjør mye av jobben selv.

–  Dere hevder at, gjennom dette programmet, blir én norsk bistandskrone til tjue?

– Vel, indiske myndigheter har vært tydelige på at de ikke trenger våre penger. De trenger gode ideer. Norske bistandspenger har kun bidratt til å gi kloke hoder og gode lokale krefter muligheten til å prøve og feile. Vi har gjort noen beregninger og anslår at indiske myndigheter har spyttet inn 19 kroner for hver krone vi har investert.

I tillegg har de fire NIPI-delstatene brukt 1,5 milliarder norske kroner på å skalere opp de ulike innovasjonene, legger ambassaderåden til. Og for de neste fem årene er det satt av ytterligere 2 milliarder kroner per år til videre oppskalering av NIPI-innovasjoner.

 

Copyright © fotograf
Jens Stoltenberg på plass da NIPI-samarbeidet ble lansert i 2006. Foto: Kapoor Photos Foto: Kapoor Photos
Dr. Jyoti Benawri, NIPI-prosjektleder for jordmor- og sykepleierutdanningen i delstaten Madhya Pradesh.
Dr. Harish Kumar, leder av NIPIs nyfødtprosjekt og dr. Ashfaq Bhat, som koordinerer samarbeidet mellom lokale partnere, indiske og norske myndigheter.

I løpet av 20 år i bransjen er dette det mest vellykkede bistandsprosjektet jeg har sett.

Rannveig Rajendram, ambassaderåd
Rannveig Rajendram, norsk ambassaderåd i New Delhi.

NIPI

  • Norsk-indisk samarbeid for å redusere barne- og mødredødeligheten i India.
  • Startet opp i 2006 med prosjekter i delstatene Madhya Pradesh, Bihar, Odisha (Orissa) og Rajasthan.
  • NIPI utvikler og tester nye måter å levere helsetjenester på vegne av indiske myndigheter. Dersom programmene vurderes som vellykkede, blir de overtatt og skalert opp av helsemyndighetene.
  • Fokus på å styrke sykepleier- og jordmorutdanningen, mer barnevennlige sykehus, endring av rutiner, tettere oppfølging av nyfødte, samt å styrke mødrenes evne til å ta vare på barna sine.
  • Samlet norsk bistand i fase 1 og 2  (2006-2017) var 580 millioner kroner.
  • Norske og indiske myndigheter er i dialog om en tredje fase.

Barne- og mødredødelighet i India

  • Før NIPI startet opp i 2006, døde 74 av 1000 indiske barn før fylte fem år. I 2016 var dette tallet redusert til 42 av 1000.
  • I samme periode er mødredødeligheten redusert fra 280 til 167 per 100 000.
  • Fortsatt dør mer enn én million indiske barn hvert år som følge av sykdommer som lungebetennelse, diaré, malaria og meslinger.

Barnedødeligheten i verden halvert

  • I 1990 døde 93 av 1000 barn i verden før de hadde fylt fem år. I 2016 var dette tallet redusert til 41 av 1000.
  • I samme periode ble spedbarnsdødeligheten redusert fra 65 til 31 av tusen levendefødte barn
  • I 2016 døde 5,6 millioner barn i verden før femårsdagen sin.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 01.11.2017 06:36:35 Sist oppdatert: 01.11.2017 06:36:38

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.