Med tre milliardar kroner til klima- og skoginitiativet i 2018 vil Solberg-regjeringen fortsette Norges satsing på å bevare verdens regsnkoger. Dette er en økning på 118 millioner kroner fra 2017, men Regnskogfondet ønsker seg enda mer. Bildet fra Amazonas i Brasil er tatt i August i år. Foto: Bruno Kelly / Reuters / NTB Scanpix

Regnskogfondet: Ønsker dobling til klima- og skoginitiativet

Regjeringen foreslår å øke innsatsen på klima, miljø og fornybar energi med 500 millioner kroner neste år. Tre milliarder kroner gjør klima- og skoginitiativet til Klima- og miljødepartementets budsjettvinner, men Regnskogfondet ønsker seg dobbelt så mye.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 12.10.2017 08.59.34

5,7 milliarder kroner ønsker regjeringen å sette av til klima, ren energi og miljø i neste års stastbudsjett. Det er ifølge budsjettforslaget en økning fra om lag 5,2 milliarder kroner i 2016 og 2017.

I tillegg til en økning av bevilgningene til Klima-og skoginitiativet med 118 millioner kroner, ønsker regjeringen også å putte penger i multilaterale satsinger som Det grønne klimafondet (GCF) og Den globale miljøfasiliteten (GEF), samt å øke innsatsen mot marin forsøpling. Fornybar energi er også del av regjeringens prioriteringer i det nye året.

– Om vi skal nå målene i Paris-avtalen om å avgrense jordas oppvarming til mindre enn to grader, må vi stanse ødeleggingen av regnskogen, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) i en pressemelding.

 

– Burde snart bli en økning

Klima- og skoginitiativet (KoS) er Norges viktigste globale klimainnsats og skal bidra til at utviklingslandene får økonomisk utvikling, samtidig som skogen får stå. I 2016 betalte Norge, ifølge regjeringen, for omkring 20 millioner tonn reduserte utslipp av klimagasser fra tropisk skog i samarbeidslandene. Dét tilsvarer nesten 40 prosent av de norske utslippene i samme år.  Regnskogfondet er fornøyd med at KoS nå har fått tre milliarder kroner for neste budsjettår, men organisasjonens policy- og kampanjeleder hadde aller helst sett en enda større økning.

– Det er bra at regjeringen er tilbake på tre milliarder kroner til regnskogbevaring, men for nå FN-målet om å stanse avskoging trenger vi snart en økning. Vi forventer en dobling, sier Nils Hermann Ranum til Bistandsaktuelt.

Han påpeker at regjeringen selv innrømmer at det ikke vil være rom for nye prosjekter i inneværende budsjettår, og mener det trengs en kraftig opptrapping av innsatsen de neste årene. Han trekker spesielt frem Myanmar sier initiativet kunne og burde satse mer der.

– Dere mener altså at skogsatsingen må ha et budsjett på seks milliarder årlig?

– Ja. Det er nok ikke mulig på neste års budsjett, men i løpet av denne stortingsperioden bør skogsatsingen ha et årlig budsjett på opp mot seks milliarder. Det er helt avgjørende om FNs klimamål skal nås, sier Ranum.

Han sier Regnskogfondet også oppfatter det som et negativt signal at bærekraftig forvaltning av naturressurser er fjernet som prioritet for bistand til sivilsamfunn.

– «Bærekraftig forvaltning av naturresurser og åpenhet om kapitalstrømmer» har tidligere vært del av de prioriterte målene for sivilsamfunnsbevilgningen. At dette er fjernet i budsjettforslaget er stikk i strid med stortingets ønske om mer langsiktighet i bistanden. Det er bekymringsfullt og ikke i tråd med FNs bærekraftsmål, sier Ranum.

 

«Henger tett sammen»

Klima, miljø og ren energi «henger tett sammen» heter det i budsjettforslaget:

«Konsekvensene av klimaendringene og miljøforringelse utgjør noen av
de største truslene mot bærekraftig utvikling» verden står overfor i dag, skriver regjeringen og påpeker at tiltak for bevaring av øko-systemer er kostnadseffektiv innsats for en hel rekke av bærekraftsmålene.

Regjeringen mener også at Norges innsats innen fornybar energi i utviklingspolitikken er et sentralt bidrag til reduserte utslipp av klimagasser som samtidig bidrar til næringsutvikling, jobbskaping, økonomisk og sosial utvikling.

I forslaget heter det at Norfund skal spille en sentral rolle: «Ved å mobilisere investeringer i fornybar energi gjennom samarbeid og partnerskap med private bedrifter» kan det statlige investeringsfondet spille en viktig rolle, hevdes det.

 

Fornybar energi

«Ren energi er den største sektoren for Norfund», som ifølge regjeringen har investert omtrent halve sin investeringskapital i ren energi. For å følge opp utviklingsmeldingen foreslår regjeringen derfor en økning i budsjettet for bistand til fornybar energi for 2018. Dette skal «fremme partnerskap med privat sektor og styrke fokus på kapasitetsbygging og godt styresett».

Klimatilpasset landbruk og biologisk mangfold inngår også som viktige deler av klima- og skogsatsingen, heter det.

Parisavtalen som trådte i kraft i 2016, gir føringer for innretningen av Norges innsats for klima og miljø. I utviklingspolitikken vil regjeringen derfor bidra til å forebygge og løse klima- og miljøutfordringer gjennom klimafinansiering, teknologisamarbeid og kapasitetsbygging. Regjeringen sier den vil styrke «Norges grønne konkurransekraft og samarbeide med næringslivet om å skape nye arbeidsplassar», i tillegg til å gi mer penger til klimaforsking, klimaforhandlingene og FNs klimapanel.

– Regjeringen gjennomfører en klimapolitikk som kutter utslipp hjemme og ute. Dette er et budsjett for grønn konkurransekraft. Vi vil trekke grønn kapital til Norge og fremme grønne løsinger fra norske bedrifter, sier klima- og miljøministeren.

– Total ansvarsfraskrivelse

Statsbudsjettet vitner om en total ansvarsfraskrivelse fra regjerings side på klimafeltet, mener Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått, sier Lundberg til NTB.

– Tvert imot. Dette budsjettet vitner om total ansvarsfraskrivelse, sier hun.

Lundberg hevder regjeringen gjennom budsjettforslaget reverserer grep som Venstre og KrF har presset gjennom på klima- og miljøfeltet tidligere.

Departementet melder selv at statsbudsjettet inneholder 1,3 milliarder kroner i økte bevilgninger til klima og miljø. Men om verden skal lykkes med klimamålene, er verdens fattige land nødt til å dekke sine økte energibehov med fornybare energikilder.

Det krever kraftig økte investeringer, mener miljøorganisasjonene Zero.

– Det er bra at Regjeringen fortsetter opptrappingen til Norfund, som bidrar med svært viktig risikovillig kapital til slike investeringer. Det er imidlertid overraskende at Regjeringen avviser Stortingets vedtak om en ny garantiordning for fornybar energi, sier leder i Zero Marius Holm ien pressemelding.

– Bransjen selv mener dette er avgjørende for å trappe opp norske investeringer i u-land, noe som både er viktig for klima og utvikling, og som kan gi muligheter for et mer diversifisert norsk næringsliv. Vi forventer at dette følges opp av Stortinget.

Dette er de største økningene i regjeringens budsjettforslag:

  • Global helse: + 400
  • Næringsutvikling: + 338
  • Bistand til sårbare områder: + 283
  • Utdanning: + 190
  • Kvinnehelse og trygge aborter: + 180
  • Vest-Balkan: + 175
  • Humanitær bistand: + 139
  • Anti-terror og global sikkerhet: + 131
  • Regnskogsatsing: + 118
  • Fornybar energi: + 75
  • Religiøse minoriteter: + 30

Alle tall i millioner kroner. Økningene er sammenlignet med 2017-budsjettet.

(Kilde: UDs pressemeldinger)

Publisert: 12.10.2017 08.59.34 Sist oppdatert: 12.10.2017 08.59.34

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.