I mange land koster ett enkelt måltid bestående av bønner og ris, mer enn en hel dagslønn. Foto: Edsel Little / Flickr

Pris: halvannen dagslønn

I Sør-Sudan koster en tallerken bønner tilsvarende 2600 kroner.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 20.11.2017 13.27.32

–  Hvis du trodde mat var dyrt i Norge, prøv Malawi.

Slik innleder Verdens matvareprogram (WFP) sin rapport “Counting the Beans”, hvor de sammenligner matutgifter forskjellige steder i verden.

Mer presist: WFP har regnet ut prisen på et standardmåltid  i utvalgte land. Dette måltidet består av bønner og en karbohydrat-basert siderett (eksempelvis ris).  

Disse prisene har FN-organisasjonens analytikere deretter sammenlignet med snittinntekten i de samme landene, basert på statistikk fra IMF, for å finne den relative kostnaden på mat.

Konklusjon: De globale prisforskjellene er enorme.

 

2600 kroner for bønner

I New York koster bønnemåltidet omtrent 1,2 dollar, omtrent 0,6 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn i den amerikanske storbyen.

I Malawi ville samme tallerken kostet 45 prosent av en dagslønn. Om en newyorker skulle brukt like stor andel av inntekten sin på dette måltidet, måtte vedkommende ha bladd opp 45 dollar. 

Dyrest er riktignok Sør-Sudan. Her koster et enkelt bønnemåltid 155 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn, ifølge WFP. I New York ville dette tilsvart 321 dollar, eller 2600 kroner.

Videre ser lista slik ut (WFP har også lagd en interaktiv oversikt; her):

  • Sør-Sudan 155% (ville ha tilsvart 321 amerikanske dollar)
  • Nordøst i Nigeria 121% (200 $)
  • Deir Ezzor i Syria 115% (190 $)
  • Malawi 45% (94 $)
  • DR Kongo 40% (82 $)
  • Haiti 35 % (73  $)
  • Mosambik 30% (62 $)
  • Gambia 26% (53 $)
  • Jemen 22% (46  $)

Norge er ikke med i oversikten.

 

Hovedårsak: Konflikt

– Denne undersøkelsen er en påminnelse om hvordan konflikt kan skape store forskjeller i tilgang til mat, skriver WFP-direktør David Beasley i rapportens forord.

For konflikt er en av hovedårsakene til høye matpriser. Omlag halvparten av landene på listen er preget av væpnede konflikter.

De siste årene har antallet sultrammede mennesker i verden gått gradvis ned, i tråd med FNs bærekraftsmål om å utrydde all sult innen 2030. Men i fjor steg tallet igjen, til 815 millioner mennesker, opp fra 777 millioner året før.

Den viktigste årsaken til denne økningen, er at stadig flere bor i krigsherjede land. 

 

Inflasjon i Jemen 

Det er flere grunner til at konflikt gjør maten dyr. Konflikt skaper økonomisk nedgang, driver opp inflasjon og ødelegger staters evne til å håndtere matkriser.

Dette gjelder særlig land som i utgangspunktet er matimportører, som Jemen, hvor 90 prosent av sikringskosten skipes inn. 

Siden konflikten i Jemen brøt ut i 2015, har inflasjonen økt med 30 prosent og presset konsumprisene opp 70 prosent, ifølge WFP.

Stigende priser på mat, vann og gass å lage maten med, truer i skrivende stund mattilgangen til 17 millioner mennesker.

Den saudi-ledede koalisjonens blokade av havner og flyplasser i Jemen, har gjort det vanskelig å frakte nødhjelp til sivilbefolkningen.

– Jemen er på grensa til sultkatastrofe. Mat blir brukt som et våpen, sa WFPs norske visedirektør Elisabeth Rasmusson i forbindelse med en giverkonferanse i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh i oktober, ifølge AFP.  

 

450 dollar for sukker

Syria trekkes frem som et annet eksempel. Før borgerkrigen brøt ut i 2011 produserte landet gjennomsnittlig 3,4 millioner tonn hvete i året.

Men konflikten har ødelagt forsyningslinjer, jordbruksområder og sendt bønder på flukt. I 2016 ble det bare høstet 1,3 millioner tonn hvete i Syria.

Da WFP snakket med innbyggere i den inntil nylig beleirede byen Deir Ezzor, kom det frem at matforsyningen hadde blitt kontrollert av ISIS, som hadde drevet opp prisene.

Det kom også rapporter om at regjeringssoldater konfiskerte nødhjelp som ble sluppet over byen. 

Resultatet var at innbyggerne på det meste måtte betale tilsvarende 450 dollar for en sekk med sukker, ifølge WFP.

 

Kostbart ekstremvær

Ekstremvær er en annen årsak til matmangel og høye priser, særlig hvis det rammer konfliktrammede land hvor matsikkerheten i utgangspunktet er dårlig.

Somalia har vært rammet av den verste tørken på flere tiår, Jemen av oversvømmelser og syklon, Sør-Sudan av oversvømmelser.

Men også fredelige land er utsatt. I Malawi er 80 prosent av befolkningen småbønder, og mange er ikke rustet for å håndtere den type ekstremvær som har rammet landet de siste årene.

Etter to år med tørke, ble Malawi rammet av katastrofale oversvømmelser i 2015. Deretter bragte værfenomenet El Nino enda mer ekstremvær i 2016.

Som resultat måtte myndighetene importere store mengder mat for å unngå at 6,7 millioner mennesker ble rammet av sult. 

Matsikkerheten svekkes ytterligere av dårlig lagringskapasitet og infrastruktur for å få maten til markedet. I Uganda blir så mye som 40 prosent av avlingene ødelagt fordi de ikke har gode lagringsmuligheter, ifølge WFP.

 

Effektivt mot fattigdom

Stor økonomisk ulikhet og en kjøpesterk overklasse medvirker også til at maten blir dyrere. ifølge fungerende generalsekretær i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Norge, Knut Andreas Orgland Lid.

– Dessuten kan internasjonale og regionale prisfluktuasjoner påvirke prisen på matvarer. Mat kan være tilgjengelig på markedene, men uten at befolkningen har råd til å kjøpe den, forklarer han.

Organisasjonen arbeider selv med å redusere småbøndenes sårbarhet i flere land. Siden småbønder ofte driver selvbergingsjordbruk, er det de som rammes hardest av konflikter og ekstremvær. Bøndene bør sikres tilgang til frø, markeder, kreditt og lagringsmuligheter, mener Caritas-sjefen.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.11.2017 13.27.32 Sist oppdatert: 20.11.2017 13.27.32

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.