(c) JanSpeed
Rwandas mangeårige president Paul Kagame anklages for å kneble opposisjonen og lukke øynene for grove overgrep begått av landets militære styrker. Foto: Jan Speed

Rwanda anklages for grove brudd på menneskerettighetene 

Sikkerhetsstyrkene i Rwanda fengsler folk vilkårlig og torturerer dem systematisk og på det groveste, slår Human Rights Watch fast.

Av NTB Sist oppdatert: 10.10.2017 12:07:16

I rapporten “‘We Will Force You to Confess’: Torture and Unlawful Military Detention in Rwanda» dokumenterer menneskerettighetsorganisasjonen omfattende brudd på menneskerettighetene i det lille sentralafrikanske landet.

Myndighetene og rettsvesenet følger ikke opp anklager om overgrep fra nåværende og tidligere fanger, konstaterer Human Rights Watch, som ber Rwandas myndigheter og FN om straks å granske opplysningene de legger fram.

– År med undersøkelser viser at Rwandas militære kan ta i bruk tortur når det måtte passe dem, uten å bli stilt til ansvar, sier Ida Sawyer, som leder menneskerettighetsorganisasjonens virksomhet i Sentral-Afrika.

 

Grov tortur

Human Rights Watch dokumenterer i rapporten 104 tilfeller av fengsling uten lov og dom, og i mange av tilfellene forteller ofrene også om mishandling og grov tortur.

Flere av fangene forteller at de ble utsatt for elektriske støt, ble slått og utsatt for gass og liksomhenrettelser i fangenskap.

Dette er trolig bare toppen av et isfjell, ettersom fangene holdes i militærleirer der ingen får innsyn.

 

Hutu-opprørere

De fleste ofrene anklages for å støtte De demokratiske styrkene for frigjøringen av Rwanda (FDLR), en hutudominert opprørsgruppe som knyttes til regimet som i 1994 sto bak folkemordet på over 800.000 mennesker i landet, de fleste av dem fra tutsi-minoriteten.

FDLRs medlemmer flyktet i eksil da tutsigeriljaen RPF rykket inn og fikk slutt på folkemordet, og har siden ført en væpnet kamp øst i Kongo og tidvis også over grensa til Rwanda.

Andre fanger anklages for å støtte eksilgruppa Rwandas nasjonalkongress (RNC) eller det forbudte opposisjonspartiet FDU og dets leder Victoire Ingabire. Han soner en dom på 15 år for undergravende virksomhet.

 

Nekter

Rwandas mangeårige president Paul Kagame og hans regjering har ikke svart på gjentatte henvendelser fra Human Rights Wach, men har ved flere anledninger hevdet at det verken fins hemmelige fengsler eller benyttes tortur.

Kagame grep makten i spissen for RPF-geriljaen i 1994 og ble senere valgt til president. I 2015 lyktes han med å få endret grunnloven for å kunne stille til valg for en tredje periode, og i august ble han gjenvalgt for sju nye år med nesten 99 prosent av stemmene. Det eneste opposisjonspartiet som fikk lov til å stille kandidat, var De grønne.

 

Yndling

Kagame var i mange år en yndling blant vestlige giverland, og fikk æren for stabilitet og økonomisk vekst.

Menneskerettighetsorganisasjoner og vestlige giverland har imidlertid sett med økende bekymring på utviklingen i Rwanda og har blant annet vist til kneblingen av opposisjonen og mediene.

– Vi trenger ingen leksjoner fra Vesten, lød Kagames svar på kritikken for noen år tilbake.

Human Rights Watch ber nå omverdenen revurdere sin økonomiske og politiske støtte til Rwanda og konstaterer at Kagame-regimet viser liten eller ingen vilje til å lytte til kritikken.

Om Rwanda

  • Land i Øst-Afrika mellom Uganda, Tanzania, Burundi og Kongo.
  • Uavhengig fra kolonimakten Belgia i 1962.
  • Om lag 11 millioner innbyggere, hvorav 6,9 millioner er stemmeberettigede.
  • Regnes blant verdens fattige land og ligger på 159. plass på FNs utviklingsindeks (HDI).
  • Dominerende folkegrupper er hutu og tutsi. Drøyt 800.000 tutsier og moderate hutuer ble drept under folkemordet i 1994.
  • Det lille landet på drøyt 26.300 kvadratkilometer er kjent som «de tusen åsers land».
  • Paul Kagame, som er tutsi, har i praksis styrt Rwanda siden hans bevegelse RPF tok makten i 1994 og gjorde slutt på folkemordet, men han ble formelt valgt til president først i 2003, og gjenvalgt for nye sju år 2010.
  • Kagame ble gjenvalgt som president i ytterligere sju nye år ved valget 4. august, etter en grunnlovsendring som gjør at han kan bli sittende ved makten til 2034.

Kilder: UNDP, Wikipedia

Publisert: 10.10.2017 12:00:36 Sist oppdatert: 10.10.2017 12:07:16

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.